Kortversjonen
- En dansk studie kobler hormonspiral til økt brystkreftrisiko, noe som skaper uro blant kvinner i Norge.
- Norske fagfolk peker på studiens svakheter og mener funnene bør tolkes med forsiktighet.
- Forskeren bak studien forsvarer resultatene og etterlyser mer informerte diskusjoner om hormonell prevensjon.
Nå vil norske fagfolk dempe bekymringen, og peker på svakheter ved forskningen.
Det reagerer forskerne bak studien på.
Sist uke skrev VG om en ny dansk studie som kobler bruk av hormonspiral til økt fare for brystkreft. Forskerne bak studien mener at kvinner som nærmer seg 40 år bør vurdere andre prevensjonsformer.
«Slike overskrifter skremmer unødvendig», skrev Marianne Natvik, Spesialisten i allmennmedisin som forsker på kvinnehelse ved Universitetet i Oslo i et innlegg om VG-oppslaget på Instagram.
Innlegget ble delt i sosiale medier. I en artikkel i forskning.no trekker norske fagfolk frem flere svakheter ved den danske studien.
Natvik sier til VG at mange kvinner med hormonspiral har blitt urolige.
– Dette er en prevensjonsform mange kvinner bruker fordi den er brukervennlig, gir mindre blødninger og mindre smerter for mange. I tillegg til fordelene på vei inn i overgangsalderen, sier Natvik.
157 190 kvinner ble fulgt opp i undersøkelsen. 78 595 brukte hormonspiral, kontrollert mot et tilsvarende antall som ikke brukte hormonspiral. Kvinnene var i alderen 15 til 49 år, de fleste rundt 38 år.
Usikre på tallene
Studien viser at for 10.000 kvinner som har hatt hormonspiral i fem år, vil 14 flere ha utviklet brystkreft enn de som ikke har brukt hormonprevensjon de siste fem årene.
– Dette er et tall det er knyttet stor usikkerhet til, sier Natvik til VG.
Direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin, er heller ikke overbevist om at denne studien viser en reell sammenheng mellom hormonspiral og brystkreft.
– Når økningen i risiko er såpass liten som den er i denne studien kan det skyldes tilfeldigheter, sier hun til forskning.no.
Lina Mørch ved Dansk Kreftinstitutt, som har ledet studien, mener imidlertid det er all grunn til å ta funnene på alvor.
– Selv om studiens funn indikerer en liten økning i risiko, er det viktig å forstå gyldigheten av denne forskningen i forhold til kvinners helse, sier hun til VG, og legger til:
– Denne risikoen betyr at én ekstra kvinne har brystkreft på grunn av hormonspiralbruk av 714 kvinner som har brukt hormonspiral i 5 år.
De norske fagfolkene peker på at det er mye man ikke vet om de to gruppene kvinner som har vært med i studien.
– Vi vet ikke noe om livsstil, røyk, alkohol eller vekt. Eller årsaken til at de bruker hormonspiral eller ikke bruker hormonell prevensjon, sier Natvik til VG.
Natvik peker også på at man ikke vet hvor stor betydning det har at kvinner for eksempel har brukt p-piller i mange år før de begynte med spiral.
Mørch er ikke enig i kritikken:
– Vi utførte tilleggsanalyser som justerte for livsstilsfaktorer som røyking, alkoholforbruk og vekt røyking og vekt. De endret ikke resultatene, sier hun til VG.
Hun hevder at studien sikrer at kvinnene i den er sammenlignbare basert på alder, utdanning, reproduksjonshistorie, tidligere prevensjonsbruk og andre faktorer som kan påvirke risikoen for brystkreft.
– Vår studie kontrollerer for disse faktorene, og gir et klarere bilde av forholdet mellom hormonspiral og risiko for brystkreft, sier Mørch til VG.
Natvik og Ursin etterlyser mer forskning før kvinner anbefales å bytte ut hormonspiralen.
– Så norske kvinner bør ikke være bekymret?
– Nei, det tenker jeg ikke. Hormonspiral er ikke farligere enn annen hormonell prevensjon, sier Natvik og understreker at hun mener bruken må vurderes individuelt der man ser på helheten for den enkelte kvinnen.
– En viss økt fare
Leder for Kvinner og kreft-studien, Tonje Braaten, ved UiT Norges arktiske universitet sier til VG at studien alene ikke gir grunnlag for å påstå at det er reel fare.
– Samtidig kan man ikke se bort fra at bruk av hormonspiral over tid kan gi en viss økning i risiko for brystkreft, sier Braathen.
Hun sier at studien er pålitelig og større enn tidligere studier på hormonspiralbruk, men at det er en svakhet at man ikke kan hente ut informasjon om for eksempel livsstilsvaner fra slike registerstudier.
Forskeren bak studien ved Dansk Kreftinstitutt mener imidlertid de nye funnene bør danne grunnlag for mer kunnskapsbasert diskusjon ved bruk av hormonell prevensjon.
– Kvinner fortjener å være fullstendig klar over alle potensielle helsemessige følger når de velger en prevensjonsmetode, sier Mørch
Hun er enig med de norske fagstemmene i at det trengs mer forskning.
– Det utelukker imidlertid ikke viktigheten av de nåværende funnene.
Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)