Sykehusserien «LIS» har engasjert både helsepersonell og befolkningen generelt.
Den er nå sett av nær en million seere, og mange har uttalt at de kjenner seg igjen i den realistiske gjengivelsen av hverdagen i det norske helsevesenet.
Serien viser helsepersonell som lever med et høyt arbeidspress, knapphet på ressurser og som står i krevende vurderinger tatt i heseblesende situasjoner som omhandler liv og død.
Fikk stille spørsmål til Vestre
Helseminister Jan Christian Vestre forteller i Podkasten «Seriesnakk» i NRK Radio - at han synes det er veldig gøy med en serie som skaper så mye engasjement.
– Det er stas at det bidrar til å sette litt fokus på hva som skjer i sykehusene våre. Ikke minst viser det fram den fantastiske jobben som norsk helsepersonell gjør hver eneste dag.
I «Seriesnakk» har lyttere og seere fått muligheten til å sende inn spørsmål til helseministeren.
Der har flere ønsket svar på noe som omhandler pasienten «Johanne» som dukker opp i episode 3.
VIL IKKE HJEM: «Johanne» som dukker opp i episode 3, har hoppet ut fra et vindu, og vet selv at hun trenger hjelp.
Faksimile: NRK«Borderline-jentene»
«Johanne» blir funnet på bakken utenfor en boligblokk av en nabo. Et åpent vindu i tredje etasje sender tydelige signaler til hvordan hun har havnet der.
I de første scenene av episoden blir hun tatt hånd om av leger og sykepleiere på akuttmottaket ved sykehuset. Etter undersøkelser blir det likevel klart at hun trenger en annen hjelp, enn det sykehuset kan tilby.
I serien kommer det fram at psykologen som er tilknyttet sykehuset ikke jobber mer enn én dag i uka. Vakthavende lege vurderer pasienten som «ikke syk nok» for en akuttplass i psykiatrien - som for øvrig er under stort press.
Det er hverken plass til «Johanne» på sykehuset, eller hos en psykiatrisk behandlingsenhet.
Kommentarene om «Johanne» sitter løst blant de ansatte ved sykehuset, som omtales som «borderliner».
– De er ganske gode til å ikke dø av selvmord de jentene der, kommer det fra overlegen.
Og en sykepleier har et lignende utsagn:
– Du vet jo hvordan de jentene der er, de liker å lage litt drama.
Sjargongen og omtalen som følger den spesifikke pasientgruppa er opprørende for mange seere, noe som har fått flere til å reagere.
«JOHANNE HAR HOPPET»: Pasienten som dukker opp på akuttmottaket trenger mer enn en CT.
Foto: NRK«Avvist og snakka ned»
«Pasienter med personlighetsforstyrrelser blir avvist og snakka ned i helsevesenet», forteller en anonym innsender i podkasten «Seriesnakk».
Trond, som har sendt inn et spørsmål, vil vite hvorfor man bygger ned antall psykiatriplasser, mens befolkningen øker.
Helseminister Vestre sier historien om «Johanne» berørte ham.
– Jeg synes pasienthistorien er sterk. Jeg er lei meg for alle som ikke får god nok hjelp i helsetjenesten vår.
Deretter kommer han med et løfte.
– Døgnplasser må opp. Det er et løfte
I regjeringens helseplan som ble lagt fram i 2024, var det et uttalt mål at antall døgnplasser i psykiatrien skulle økes.
Likevel viste tall fra SSB i fjor vår at det tvert om har gått nedover.
Helseminister Vestre gikk da ut og sa at han ville ta umiddelbare grep og gi sykehusene i oppdrag å levere planer for hvordan kapasiteten kunne øke.
I «Seriesnakk» gir han nok en gang løfter om en endring:
– Jeg er også enig i at det har blitt lagt ned for mange behandlingsplasser. Det var aldri dårlig ment, sier Vestre.
Han peker på at behandlingstilbudet har flyttet seg fra døgnplasser til poliklinikker og hjelp hjemme.
– Det har vært en faglig utvikling i retning av en annen type behandling. Men jeg mener at den pendelen har svingt for langt.
Det er for lav behandlingskapasitet, påpeker Vestre som lover at døgnplassene skal opp.
– Er det et løfte?
– Det er et løfte. Vi skal ha opp behandlingskapasiteten innenfor psykisk helsevern, og da må antall døgnplasser opp. Det vil jeg gjerne bli målt på.
Tallene for 2025 er ennå ikke klare, men offentliggjøres av SSB i juni.
Vestre sier at han håper tallene viser at vi fikk et løft i 2025.
– Og det må fortsette gjennom 26, 27 og hvert år framover.
«LIS»: «Petra», spilt av Elpida Stojcevska, og «Joakim», spilt av Deniz Kaya, er leger i spesialisering.
Foto: NRK– Haster å komme i gang
Tove Gundersen er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Hun skriver i en epost til NRK at hun er glad for at helseministeren sitter med samme virkelighetsoppfatning som dem.
– Det er for mange mennesker som står i kø, må vente lenge og som ikke blir ferdigbehandlet før utskriving. I tillegg er kapasiteten ujevnt fordelt og det er store sosiale og geografiske skjevheter i hvem som faktisk får hjelp.
Gundersen sier at det derfor er positivt at Vestre gjerne vil bli målt på resultatene når han blant annet vil øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern med 430 plasser innen 2040.
– Siden det er usannsynlig at Vestre sitter som helseminister i 14 år framover, så haster det å komme i gang, påpeker hun.
Hun håper Vestre skaper målepunkter med korte intervaller i tiden framover, slik at man så raskt som mulig får se at disse behandlingsplassene skapes og tas i bruk.
I Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAHPA) sier leder Ellen Hoxmark at døgnplassene som loves, må sees i sammenheng med andre typer tilbud rettet mot de samme målgruppene.
– I Norge har vi satset på oppsøkende behandlingsteam som ACT-, FACT- og FACT ung-team. Teamene reduserer behovet for døgninnleggelser, men det er fortsatt behov for langt flere team. De oppsøkende teamene er også avhengige av det finnes døgnplasser – når personer har behov for det.
English (US)