Har funnet 20 donorsøsken til sønnen. Vil at han skal vite hvem de er.

– Det var som å se min sønn med litt lengre hår. Jeg tenkte at dette er jo et søsken.

34-åringen forteller om en episode hun sent vil glemme.

En alenemor i samme distrikt ønsket å treffe andre enslige mødre. De to avtalte å ta en kaffe sammen.

Da Sarah Johnsen Lunde fikk se bilde av kvinnens datter, ble hun paff.

Magefølelsen viste seg å stemme. Barna hadde samme donorfar.

– Dette er såpass nærme at når de blir eldre kunne de møttes på fest eller på en videregående skole og funnet tonen. Man sier jo gjerne at folk som ligner også har lettere for å falle for hverandre.

På ferie med donorsøsken

Den smørblide, lysluggede treåringen hennes setter seg godt til rette på løpesykkelen, klar for å suse av gårde bortover veien ved boligfeltet der han bor.

Først skal han bare studere trekløveren mamma har funnet i gresset.

– For meg er dette det beste valget jeg kunne ha tatt. Vi har det kjempefint sammen, sier Lunde.

– Han er et barn som virkelig er ønsket. Det er bedre å ha én forelder som elsker deg enn å ha en dårlig forelder også.

Det har gått fire år siden hun fikk assistert befruktning med donor i Danmark. Med hjem hadde hun et gryende liv i magen – og et donornummer.

I tillegg til jenta de møtte ved en ren tilfeldighet, har hun gått strategisk til verks for å finne guttens halvsøsken. Ved å søke på donornummeret på Facebook, har hun funnet andre mødre som har brukt samme donor.

– Jeg har funnet 20 halvsøsken. I tillegg er det én som er gravid.

Mødrene, som bor i Norge og i andre land, holder kontakten i en egen gruppe.

– Vi deler barnebilder, ferieopplevelser og følger med på hverandres barn. Så gir vi hverandre tips og støtte.

Hun forteller at de har vært på ferie med en familie i Norge og besøkt en halvbror i Danmark.

– Jeg tror det er viktig for ham å kjenne på tilhørighet, at dette er han ikke alene om. Han får noen å speile seg i.

Ønsker lovendring

I Norge får man i dag ikke utlevert donornummer. Hvis foreldre ønsker å finne donorsøsken, må man DNA-teste barnet og satse på at andre har gjort det samme.

Bioteknologirådet ønsker at staten tar ansvar for å «matche» donorsøsken.

– Vi mener det er viktig at donorunnfangede både får vite om sitt donoropphav og søsken. De har behov for å få kjennskap til sitt genetiske opphav, sier leder, Marianne Aasen.

I dag kan barn unnfanget med donor finne donors identitet via Helsenorge når de er 15 år (18 år for barn født før 2021).

Bioteknologirådet mener informasjon om halvsøsken også bør ligge der. Vel å merke hvis søsknene selv har godkjent det.

Sarah Johnsen Lunde fikk donorbehandling i Danmark før dette ble tillatt for enslige i Norge. Sønnen er derfor ikke omfattet av de norske reglene. Hun er likevel opptatt av at loven bør endres slik at andre i samme situasjon får vite om halvsøsken.

– Det er kjempeviktig. Alle trenger å vite hvor man kommer fra og hvem man er. Og så kan man forhindre at søsken møtes, blir sammen og får barn.

Skal evaluere

Helsedepartementet har bestilt en evaluering av bioteknologiloven som også omfatter spørsmålet om donorsøsken.

– Det er ikke naturlig å kommentere enkeltmomenter før vi mottar hele evalueringen neste vår, sier statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap).

– Sjokkerende

Foreningen for donorunnfangede har etterlyst en lovendring.

– Vi forhindrer innavl av norsk fe ved at Geno har full kontroll på stamtavlen. Der tar vi det på alvor, men på folk har vi ingen kontroll, sier konstituert leder, Raymond Egge Kristiansen.

Hva synes du om det?

– Det er egentlig sjokkerende, og det vitner om en berøringsangst overfor oss donorunnfangede.

Svensk forskning tyder på at sjansen for at donorunnfangede møtes og får barn sammen er liten, under én prosent. Det forutsetter at de ikke er flere enn ti halvsøsken.

Kristiansen Egge mener det ikke er godt nok.

– Vi har flere historier om at søsken har vært tett på hverandre i sosiale sammenhenger tilbake på 80-tallet og helt inntil nylig. Nå som det også blir forbud mot søskenbarnekteskap i Norge, Så tenker vi det er naturlig at man vet hvem man er i slekt med.

Han mener man bør vurdere å gi familiene informasjon om halvsøsken allerede når barna er små.

– Vi vet at det er en del foreldre som ønsker å ha oversikt over hvem barna deres har som genetisk familie. Det er i alle fall lurt å diskutere om man kan få vite det tidligere.

Marianne Aasen i Bioteknologirådet vil ikke gå så langt.

– Jeg har respekt for standpunktet, men vi har landet på 15 år. Man bør ha en viss alder for å håndtere den typen informasjon, og vi mener de donorunnfangede selv bør få ta stilling til om de ønsker å vite.

.