Gølin har 23 katter i hjemmet sitt

Både på stua, badet og kjøkkenet springer kattene frem og tilbake. Soverommet til sønnen Cedrik har for øyeblikket blitt kattebolig der mammapus Lilly ligger og hviler, mens seks kattunger klatrer overalt.

– De er jo nydelige, sier Gølin Helen Arntsen.

Det er ett år siden hun begynte å ta inn katter i hjemmet sitt i Ørsta, og det var slik Arntsen endte opp i styret til Dyrebeskyttelsen Norge Møre og Romsdal.

Både der og flere andre steder i landet er det nå et desperat behov etter folk som kan ta seg av hjemløse katter.

Ofte blir det mangel på søvn om nettene for Arntsen, med alle kattene i hus. Det blir også en del soving på sofaen når nye kattunger trenger et fosterhjem.

– Og det er jo ikke så enkelt, for der er det jo også katter som skal kose og herje, eller bite meg i tåa.

Totalt er det 23 katter i huset til fembarnsmoren i skrivende stund, men det endrer seg fort.

– Det var 26, men i går ble tre av dem henta, sier hun.

– Hva syns mannen og barna om alle kattene i huset?

– Nei, noen er jo litt lei, men mannen er jo ganske tålmodig, sier Gølin.

Dyre medisiner og kattesand-utgifter

Kapasiteten hos flere av Dyrebeskyttelsen Norge sine 25 lokalavdelinger er sprengt, meldte organisasjonen i starten av juli.

Det er i hovedsak katter og kaniner som blir dumpet, og mørketallene er store.

I 2023 hjalp frivillige i organisasjonen over 5200 dyr. 84 prosent av dem var katter.

Flere av kattene de har tatt seg av i Møre og Romsdal har hatt magesykdommen Giardia. Den er smittsom for katter, mennesker og hund. Selv har Arntsen tre katter i isolasjon som har vært syke siden desember i fjor.

Og de dyre utgiftene til medisiner og kattesand gjør at Dyrebeskyttelsen Norge i Møre og Romsdal har fått uventa utgifter.

– De ble for store i forhold til hva vi får inn, og da måtte vi bare si stopp. I tillegg er det mangel på fosterhjem.

– Hvordan er det å måtte gå ut og melde om inntaksstopp på sommeren?

– Det vrenger seg i sjela. Det er så vanskelig å få henvendelser om både det ene og det andre, så jeg har tipset andre organisasjoner og spurt om de kan rykke ut og det er det flere som har gjort. For noen dager siden tok Dyrebeskyttelsen i Sogn og Fjordane inn tre katter, sier Arntsen.

– Alt er bedre enn å bo ute

I en annen etasje i boligen har fire kattunger okkupert ett av badene.

Arntsen har fått besøk av familien Flem, som i midten av juni fant de små kattungene like ved et naust på Vestnes.

– Vi brukte noen timer på å fange dem, og hadde dem i fosterhjem hos oss, men så begynte sønn og far å klø, sier mamma Kjersti Flem.

Dermed havnet kattungene hos Arntsen, og nå er familien på besøk for å treffe kattungene.

– Det er en vanvittig innsats Dyrebeskyttelsen gjør. Det er kjedelig å ikke kunne ha kattene hos oss, men veldig stas at vi fikk komme på besøk.

– Hvordan er det å se kattene igjen da?

– Veldig gøy. Jeg savner dem, sier datteren Hanne Sofie Flem.

– Og dere har gitt kattungene navn?

– Ja. Dette er Mia, Fluffy, og så var det egentlig Ronaldo, og så fant vi ut at det var en jente, så da ble det Ronaldina, og så en som heter Pringles.

Gølin Helen Arntsen er usikker på når de kan ta imot dyr igjen, men håper de får flere som vil stille som fosterhjem.

– Alt er bedre enn ingenting. Alt er bedre enn å bo ute. Katter bryr seg ikke om de må bo på badet i et par uker, når alternativet er å bo ute uten mat, uten varme, uten drikke og kjærlighet.