Frykter USA blir en bremsekloss

USA-valget preger det årlige klimatoppmøtet. Klimaminister Tore O. Sandvik er bekymret for at Trump vil svekke de internasjonale forhandlingene.

Tore O. Sandvik (Ap) er konstituert klima- og miljøminister mens Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er i pappaperm. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Han er bekymret for at nyvalgte Donald Trump vil gjøre alvor av sine lovnader om å melde USA ut av ParisavtalenParisavtalenen internasjonal avtale hvor verdens land har forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp i tråd med 1,5-gradersmålet. Avtalen er utgangspunktet for videre forhandlinger på det årlige klimatoppmøtet.

Avtalen omtales som det viktigste dokumentet i internasjonalt klimasamarbeid.

Onsdag trakk Argentinas president landet ut av årets klimaforhandlinger. Flere er nå usikre på om det internasjonale samarbeidet vil rakne.

– Vi trenger USA som en offensiv partner i de internasjonale klimaforhandlingene. Vi trenger at de er med på å drive frem nye teknologier, sier klimaminister Tore O. Sandvik, som vikarierer for Andreas Bjelland Eriksen.

– Hvis det nå blir motsatt, så er det veldig uheldig. Da mister vi en konstruktiv stemme, og vi kan få en bremsekloss.

USA-valget gir usikkerhet

Denne uken og neste foregår det årlige klimatoppmøtet i Baku i Aserbajdsjan. Joe Biden og en rekke andre statsledere har valgt å droppe møtet.

Likevel er det tydelig at USA-valget preger stemningen.

– USA-valget har ført til en større grad av usikkerhet på klimatoppmøtet, sier Mathilde Angeltveit fra Kirkens Nødhjelp.

– Det er vanskeligere for ikke bare USA, men også andre land å legge langsiktige klimaplaner og ha tro på at de faktisk vil følges opp og gjennomføres, sier hun.

Knut Arild Hareide er også bekymret. Han er på klimatoppmøtet som sjef for Rederiforbundet og en del av regjeringens næringslivsdelegasjon.

– Flere her på toppmøtet frykter at klima og fornybar energi blir et skjellsord i Trumps korridorer. Folk er usikre på hvilken rolle USA vil spille i de globale klimadiskusjonene fremover, sier han.

Forventningen, ifølge Hareide, er at USA nå enten vil ta en tilbaketrukket rolle eller motarbeide diskusjonene.

På hjemmebane har Trump pekt ut flere tidligere oljetopper til å sitte i klimadepartementets ledelse.

– Det er en stor bekymring. Det gjelder både næringen jeg representerer og hele klimaarbeidet her på toppmøtet.

Samtidig mener Hareide at dersom Kina, India, Brasil og Europa stiller sammen som er sterkt lag i klimaforhandlingene, kan det bli vanskelig for USA å stå utenfor.

– Nå er det 20 år siden jeg var på klimatoppmøtet sist, og det er to forskjellige verdener. Den gang var det ingen rederier der og ingen snakket om omstilling av shipping. Nå er det en offensiv holdning her. Derfor skaper Trumps retorikk bekymring. Heldigvis er endringen allerede i gang, og mye lar seg ikke stoppe.

Håper republikanerne innser alvoret

Klimaminister Tore O. Sandvik mener USA på mange måter fortsatt kommer til å gå foran ved å bidra til å utvikle nye energiløsninger, uavhengig av hvem som er president.

Nåværende president Joe Biden har for eksempel innført en skattepakke kalt Inflation Reduction Act (IRA) som har bidrar til massive investeringer i klimateknologi. Denne mener Sandvik at blir vanskelig å stoppe.

– IRA er lønnsomt og det skaper arbeidsplasser. Det er med på å re-industrialisere USA, sier Sandvik.

USA opplever og kraftig ekstremvær i form av orkaner og hetebølger, i likhet med resten av verden, som følge av klimaendringer.

Statsråden mener at ekstremværet, som gjerne har hatt utslag i såkalte Trump-stater, vil bidra til at klimatiltak ikke blir droppet.

Donald Trump trakk USA ut av Parisavtalen sist han var president, og har sagt han vil gjøre det samme igjen. Foto: Evan Vucci / AP

– Til syvende og sist så handler det om at dette lønner seg. Og det tror jeg vil sige inn i store deler av det republikanske partiet, sier Sandvik.

– Men er dere bekymret?

– Ja, klart jeg er bekymret. Men så skal vi ta på alvor at det er dyrtid, og at folk stemmer med lommeboken. Derfor er vi helt avhengig av å lage en klimapolitikk som ikke sender regninger ut til folk på en måte som gjør at de tar avstand.

Ingen konkrete løfter

Sandvik reiser til klimatoppmøtet fredag denne uken.

Han vil ikke svare på hvor mye penger Norge er villige til å legge på bordet for å bidra til årets store utfordring: I år skal et nytt finansieringsmål settes.

Fra før av har rike land gått med på å bidra til at fattige land får råd til klimatilpasning og utslippskutt.

– Vi bidrar allerede tungt, sier Sandvik.

Han viser til Norges skogsatsing og direkte bidrag. I fjor delte Norge ut 4,31 milliarder kroner til ulike formål.

På spørsmål om hvordan Norge jobber med å følge opp sluttavtalen i fjor, nemlig å omstille seg vekk fra fossil energi, svarer klimaministeren at elbilsatsing, kutt i industrien og havvind er blant satsingsområdene.

– Norge er 50 prosent fornybar og 50 prosent fossil. Da må vi jakte de områdene der vi bruker fossil energi og har store utslipp. Det jobber vi systematisk med.