Nye kabler til Svalbard haster – Sysselmesteren «bekymret»

Stortinget vil ha fiberkabler til Svalbard så snart som mulig. Det stramme tidsskjemaet kan sette skipsvrak på havbunnen i fare.

Sysselmester Lars Fause, her avbildet da E24 besøkte Longyearbyen i 2023, er regjeringens øverste representant på Svalbard. Det er miljøvernavdelingen hans som uttrykker bekymring over den stramme fremdriften til de nye internettkablene som nå skal legges. Foto: Adrian Nielsen

To nye internettkabler må legges fra Bodø til Svalbard – og det må skje så fort at SysselmesterenSysselmesterenSysselmesteren er den øverste representanten for den norske regjeringen på Svalbard, med ansvar for å håndheve norsk lov og ivareta miljøvern. på Svalbard ber om råd fra RiksantikvarenRiksantikvarenRiksantikvaren er en norsk statlig etat som har ansvar for å bevare kulturminner og kulturmiljøer i Norge..

Det er Space Norway som har fått i oppdrag å legge de nye fiberkablene. De eier og drifter også de nåværende kablene.

Oppdraget ble enstemmig vedtatt i Stortinget i slutten av mars. Tildelingen kunne ikke utsettes til revidert statsbudsjett fordi Space Norway måtte forplikte segmåtte forplikte segSpace Norway har forhandlet frem en kontrakt med kabelleverandøren SubCom LLC til å gjennomføre etableringen, forutsatt at Space Norway forpliktet seg allerede 31. mars. Det var i tur fordi prosjektet må starte opp til sommeren dersom det skal rekke å bli ferdig innen de nåværende kablenes levetid utløper i 2028. økonomisk til prosjektet innen 31. mars.

Kablene anses som samfunnskritisk infrastruktur, både for Svalbard og fastlandet. Men den korte tidsfristen uroer Sysselmesteren på Svalbard, viser en e-post E24 har fått innsyn i.

Bekymret

En rådgiver ved miljøvernavdelingen hos Sysselmesteren viser i e-posten til at såkalte bunnundersøkelser skal finne sted «allerede denne sommeren». E-posten er datert 1. april.

Hun ber derfor om veiledning og råd fra Riksantikvaren i etterkant av Stortingets hastevedtak.

«Sysselmesteren er bekymret for såpass stram fremdrift, særlig med tanke på den mangelfulle kartleggingen av kulturminner under vann rundt Svalbard», skriver rådgiveren.

Ifølge en artikkel fra NTNU på forskning.no ligger det opptil 1.000 skipsvrak omkring Svalbard.

Blant annet stod det et stort sjøslag i Sorgfjorden, helt nord på Spitsbergen, i 1693. To franske fregatter senket to nederlandske hvalfangstskuter, og tok med ytterligere 17 vestover til Smeerenburgfjorden og senket dem der.

– Vi har grunn til å tro at det ligger spesielt mange vrak i Arktis, og at disse er godt bevart på grunn av det kalde vannet, sa marinarkeolog Øyvind Ødegård til forskning.no i 2018.

De nye kablene til Svalbard må unngå skipsvrak på havbunnen, som det er mange av i arktiske strøk. Her ligger ett av de to skipene etter Franklin-ekspedisjonen, som var på søken etter Nordvestpassasjen i 1845 og årene etter. Skipet ble funnet av Parks Canada i 2014. Dette er altså et illustrasjonsbilde, og ikke tatt rundt Svalbard. Foto: Handout / AFP / NTB

– Ikke en utfordring

Seniorrådgiver Monika Serafinska for kulturminneforvaltning ved miljøvernavdelingen hos Sysselmesteren står som avsender av e-posten til Riksantikvaren. I en tekstmelding til E24 forklarer hun bakgrunnen:

– Sysselmesteren er ikke bekymret for sjøfibersambandet, men søkte Riksantikvaren om råd for hvordan man kan sikre at sjøbunnskartleggingen tar hensyn til kulturminner under vann, skriver Serafinska.

De ønsket også råd om hvilke andre institusjoner de skulle koordinere med for å sikre at det blir løst på best mulig måte.

– Utover det, er ikke denne saken en utfordring for Sysselmesteren, forsikrer hun.

Serafinska påpeker at det er vanlig at de ikke selv foretar egne undersøkelser av havbunnen foran kabelprosjekter over en viss størrelse.

– Oppgaven vår i slike saker er å rette oppmerksomhet på kulturminner inn i spesifikasjonene til de som faktisk skal gjennomføre sjøbunnskartleggingen, og sørge for at de har utstyr som gjør det mulig å oppdage for eksempel skipsvrak.

Etter Riksantikvarens anbefaling skal Sysselmesteren nå ta kontakt med aktuelle forvaltningsinstitusjoner på fastlandet for å koordinere dialogen med Space Norway.

Deles av forsvarsbudsjettet

De nye fiberkablene skal ligge under vann fra Bodø, via Jan Mayen og opp til Longyearbyen. Den delen av prosjektet som går til Jan Mayen, inngår i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Halvparten av prisen for prosjektet, som har en kostnadsramme på 2,8 milliarder kroner, vil derfor dekkes av Forsvarsdepartementet.

I årets statsbudsjett er det satt av totalt 454 millioner kroner.

Illustrasjon som viser eksisterende kabler til Svalbard og hvor den nye kabelen skal gå. Foto: Space Norway

En av de to kablene ble skadet i januar 2022. Skaden ble avdekket etter at en russisk tråler passerte over kabelen mer enn 30 ganger, som BT og E24 tidligere har omtalt.

Saken ble henlagt samme år. I 2023 ble kablene reparert.

Fibersambandet anses som samfunnskritisk infrastruktur.

Både nasjonale og internasjonale verdier er avhengige av at fiberkablene fungerer, skriver Space Norway i sin årsapport. Forbindelsen er blant annet viktig for KSATsKSATsKSAT (Kongsberg Satellite Services) er et norsk selskap som leverer bakketjenester for satellitter, inkludert overvåking og kommunikasjon. bidrag til Europas satellittbaserte navigasjonssystem GalileoGalileoGalileo er et europeisk satellittbasert navigasjonssystem som gir posisjoneringstjenester over hele verden..

Desktop study

Hos Space Norway, som har ansvaret for prosjektet med de nye kablene, har de også merket seg at kulturminnene må hensyntas.

En snau uke før Sysselmesteren ba Riksantikvaren om råd, sendte Space Norway sin egen henvendelse til Sysselmesteren.

I denne e-posten, som E24 også har fått innsyn i, ber Space Norway om et møte med miljøvernavdelingen på Svalbard. De vil «være sikre på at vi ikke overser noe i den videre prosess».

Direktør Rune Jensen for undersjøiske kabelsystemer i Space Norway sier han tror tiden vil strekke til.

– Det tror jeg absolutt. Det er et regime med å søke tillatelser både til kabelruter og å gjennomføre bunnkartleggingen som vi er i et løp på. I utgangspunktet følger vi et normalt tidsskjema, sier han.

– Så må vi se om det er forhold som vi må sortere ut på en normal måte.

Nå skal Space Norway gjennomføre en såkalt «desktop studydesktop studyEn desktop study er en innledende undersøkelse som bruker eksisterende data og informasjon for å planlegge et prosjekt, før man utfører mer detaljerte undersøkelser.», og legge opp en rute for de nye kablene der de tror den bør ligge. Deretter vil ruten verifiseres gjennom den planlagte bunnkartleggingen.

– Da vil man prøve å unngå hindringer som vrak eller korallrev og lignende. Derfor blir ikke kabeltraseenkabeltraseenEn kabeltrasé er den planlagte ruten som en kabel skal legges langs, ofte under vann eller i bakken. fastslått i detalj før man har gjort den bunnundersøkelsen, sier Jensen.

– I tillegg er det havbunnens beskaffenhet. Man må se om det er fare for kastninger, undersjøiske ras, eller til og med undersjøiske vulkaner.

Han forklarer at bunnkartleggingen og selve kabelleggingen i praksis må foregå på sommerstid. Så om det blir utsettelser nå, vil man måtte vente et år på fremgang i prosjektet, uten å være helt sikre på at kablene vil fungere.

– Det er i hvert fall sånn at man ikke kan ha noen garanti etter at teknisk levetid utløper. Det er det Stortinget har lagt til grunn, at de ønsker at nytt samband skal være på plass før teknisk levetid utløper på dagens svalbardkabler, sier Jensen.