Freder barnehageprisen: – Veldig bra for vår økonomi

Med barn nummer tre på vei, får Mari Marthinussen (30) og samboeren fullt utbytte av regjeringens priskutt i barnehager. Det betyr langt mer enn noen hundrelapper i skattelette.

I regjeringens budsjettforslag foreslår 191 millioner kroner for å videreføre maksimalprisen i barnehage på samme nivå også neste år. Foto: Adrian Nielsen/E24

– Kom, så drar vi hjem til pappa!

Mari Marthinussen (30) har nettopp hentet sin tre år gamle datter og sønn på to år i Maristigen barnehage i Porsgrunn.

I fjor ble småbarnsforeldre som Marthinussen og samboeren og far Alexander Larsson (32) utpekt som de store budsjettvinnerne. Regjeringen reduserte blant annet maksprisen i barnehagen med en tusenlapp – fra 3.000 til 2.000 kroner i måneden.

Priskuttet, som trådte i kraft 1. august i år, foreslås videreført også i neste års statsbudsjett.

– For oss og vår økonomi har det vært veldig bra. Nå sparer vi 1.700 kroner i måneden. Så lenge priskuttet ikke får noen negative konsekvenser for kvaliteten på barnehagetilbudet, er det bare positivt, sier Marthinussen.

Samboerparet venter sitt tredje barn på nyåret. Dermed vil de også nyte godt av regjeringens tre for to-ordning, som betyr at familier som har tre barn i barnehagen samtidig, får gratis barnehageplass for barn nummer tre.

Barnehageprisen justeres heller ikke med regjeringens forventede prisvekst på tre prosent neste år.

Regjeringens priskutt i barnehageprisen trådte i kraft i august. Det merkes på lommeboken til Mari Marthinussen og samboeren. Foto: Adrian Nielsen/E24

– Sitter igjen med mindre enn før

I finanstalen til Stortinget pekte finansministeren på redusert makspris i barnehagen som et av de viktigste grepene regjeringen har tatt for å øke den økonomiske tryggheten for norske familier.

– De siste årene har folk fått dårligere råd, sa Vedum fra talerstolen.

I regjeringens budsjettforslag legges det ikke opp til noen økning i barnetrygden i 2025.

Mari Marthinussen og Alexander Larsson har i underkant av fire millioner kroner i boliglån. De har merket at boliglånsrentene de siste årene har tatt en større og større jafs av husholdningsbudsjettet.

– Vi har merket at en større del av de faste utgiftene har gått til bolig, og at vi sitter igjen med mindre når alle de faste utgiftene er betalt, sier Marthinussen.

– Sammenlignet med tidligere har vi de siste årene blitt mer og mer bevisst på hvordan vi bruker pengene våre, legger Larsson til.

Mari Marthinussen og datteren på vei hjem fra barnehagen. Foto: Adrian Nielsen/E24

Får hundrelapper i skattelette

Samboerparet jobber begge i industrien i Porsgrunn - hun som prosessoperatør i petrokjemiselskapet Ineos Rafnes, han som industrimekaniker i gjødsel- og kjemigiganten Yara.

Paret har det finansminister Vedum liker å kalle «vanlige inntekter», og var på forhånd lovet kutt i inntektsskatten.

I regjeringens forslag til statsbudsjett får folk med en årsinntekt mellom 250.000 og 1 million kroner i snitt mellom 400 kroner og 200 kroner i skattelette.

Prisjusterer strømstøtten

Strømstøtten videreføres i regjeringens budsjettforslag. I dag dekker staten 90 prosent av regningen når strømstøtten passer 73 øre per kilowattime. Denne grensen foreslås økt til 75 øre neste år.

Regjeringen øremerker også 887 millioner kroner til energieffektivisering i boliger gjennom Enova og Husbanken.

Regjeringen foreslår å kutte i momsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent, noe som vil gjøre tilgangen på vann og avløp noe rimeligere.