Forsvarets verste ulykke i fredstid: Slik ble Vassdalen-tragedien et vendepunkt for Forsvarets skredarbeid

4 hours ago 5

Det var gråvær og kraftig snøfokk i Vassdalen den skjebnesvangre marsdagen i 1986, for temmelig nøyaktig 40 år siden.

Temperaturen lå på rundt 10 minusgrader. 31 ingeniørsoldater spadde seg fremover gjennom dyp, løs snø for å hjelpe beltevognene gjennom det trange dalføret.

Klokken 13.00 løsnet et massivt flakskred fra fjellet Store Balak. Det begravde hele troppen og 3 beltevogner.

16 soldater døde. Vassdalen ble Forsvarets verste ulykke i fredstid.

Faremeldingen nådde ikke fram til riktig person

Det som fantes av kunnskap om faren, var der. Skredeksperter, inkludert en skredforsker fra NGI, hadde prøvd å varsle.

Ekspertene hadde sjekket forholdene og gitt klar beskjed om at de ikke måtte gå inn i dalen.

Men meldingen forsvant i systemet. Ringt inn til en telefonsentral, sendt videre på faks, og stoppet der.

– Kunnskapsgrunnlaget var riktig. De gjorde ikke noe faglig feil. Men meldingene kom ikke frem til riktig person i tide, sier Kjersti Gisnås, skredforsker ved NGI.

Kartene som kom etterpå

Granskingskommisjonen som leverte sin rapport i 1987 krevde konkrete tiltak: bedre utdanning av befal, reviderte øvingskart, styrket skredekspertise under øvelser, mer systematisk sikkerhetsarbeid og bedre rapporteringsrutiner.

Allerede året etter fikk NGI i oppdrag fra Forsvaret å kartlegge militære øvingsområder over hele landet. Ekspertene dro ut i felt, tegnet inn mulige skredløp og leverte kart som Forsvaret kunne bruke aktivt i planleggingen.

Det var manuelt arbeid, tid- og kostnadskrevende – og det ga ikke landsdekkende oversikt. Men det var starten på en systematisk tilnærming til skredfare som ikke fantes i det norske forsvaret før 1986.

Parallelt fortsatte NGI den langsiktige forskningen som skulle legge grunnlaget for alt som kom siden. I 1973 hadde instituttet etablert forskningsstasjonen Fonnbu på Strynefjellet.

Forskere utløste enormt skred og filmet det

Like etter fulgte Ryggfonn, et fullskala forsøksfelt der forskere løser ut kontrollerte skred for å måle hastighet, trykkrefter og utløpsdistanser. Det er en type infrastruktur som finnes svært få steder i verden.

I 2021 ble et av de største skredene som noensinne er utløst ved Ryggfonn fanget på film, både fra drone, fra motsatt fjellside og fra flere vinkler samtidig.

– Man får perspektiv på hvor voldsomme krefter det er snakk om. Ingen vil være ute på ski når det kommer et slikt skred, for da er du ferdig, sier Gisnås.

Dataene fra Ryggfonn er ikke teori. De er virkelighet, målt og gjentatt i fullskala i mer enn 50 år. Og det er nettopp disse dataene som gjør at beregningene i neste generasjons skredkart kan stoles på.

Tre og en halv million skred i én simulering

I 2023 laget NGI nye aktsomhetskart. I arbeidet utviklet forskerne en ny modell som de kaller NAKSIN – Nye aktsomhetskart for snøskred i Norge.

NAKSIN brukes også som støtteverktøy i arealplanlegging og behandling av byggesaker i norske kommuner.

Forskerne finner alle mulige områder hvor skred kan løsne. Så deler de opp i enkeltvise områder, kjører en klimaanalyse og beregner sannsynlighet for at skred løsner. De beregner også tykkelsen på snødekket eller massene som vil løsne.

– Så kjører vi en fullt dynamisk utløpsmodell for hele tre og en halv million skred, forklarer snøskredforsker ved NGI, Dieter Issler.

Issler er hovedutvikler av NAKSIN-modellen.

Forskerne benytter en såkalt Monte Carlo-simulering, som egentlig er en enkel metode, ifølge Issler: I stedet for å beregne ett «gjennomsnittlig» utfall, mater forskerne datamaskinen med alle kjente variabler, som temperatur, nedbør, vindforhold og snøens egenvekt.

Så simulerer programmet tusenvis av ulike kombinasjoner.

– Resultatet er ikke ett svar, men et sannsynlighetsbilde: hvor ofte er denne skråningen ustabil, og under hvilke forhold løsner det? forklarer Issler.

Basert på 65 år med klimadata settes ulike realistiske kombinasjoner av de nevnte variablene sammen rundt 2,5 millioner syntetiske dager.

De gamle farekartene ble tegnet manuelt

Disse reflekterer alt fra milde vintre med lite snø til ekstreme år med tungt, lagdelt snødekke. Stabiliteten til hvert enkelt område testes så i NAKSIN for å finne sannsynligheten for at skred utløses.

Det som gjør modellen særlig verdifull er fleksibiliteten, med muligheten for å beregne aktsomhetsområder for mindre sjeldne hendelser enn de som benyttes for bebyggelse i Norge, forklarer forskeren.

– Denne funksjonaliteten er nyttig for Forsvaret. Der de gamle farekartene til Forsvaret ble tegnet manuelt av eksperter som dro ut i felt, kan de nå tilpasse NAKSIN-modellen, og få realistiske farekart som dekker hele landet, sier Issler.

De gamle kartene var også statiske, forklarer Kjersti Gisnås.

– Med gamle aktsomhetskart kunne man aldri gjøre noe estimat av fremtidig klima, fordi klimaet ikke var hensyntatt. Nå kan vi kjøre logikken vår med klimafremskrivninger i stedet for historiske klimadata, og se hvordan vi forventer at faren for snøskred vil endre seg i fremtiden, sier hun.

Kartene kan leveres i to versjoner – med og uten skogeffekt – slik at man kan vurdere skredfaren både i dagens situasjon og ved endret skogsdekke.

I dag har soldatene GPS på snøscooteren

NAKSIN-kartene ble for første gang tatt i bruk operativt av Forsvaret under vinterøvelsen Nordic Response i 2024.

I 2026 beregnes nye kart som tar hensyn til skog og også inkluderer deler av Finland og Sverige, slik at alle kan ha det samme beslutningsgrunnlaget. Kontrasten til situasjonen i Vassdalen 5. mars 1986 er stor.

– Soldatene kan få kartene på en GPS på snøscooteren og se i sanntid hvor de befinner seg i forhold til skredfarlig terreng. Så kan de kombinere dette med klare forhåndsdefinerte planer om hvor de kan bevege seg under hvilke værsituasjoner, sier Gisnås.

Men det er ikke bare kartene som har endret seg. Under store vinterøvelser sender Forsvaret i dag ut egne skredgrupper som vurderer forholdene i øvingsområdene.

Forsvarets vinterskole kjører ut hver morgen for å grave snøprofiler, teste stabiliteten og måle snøen på ulike steder. Resultatene blir rapportert inn før dagens aktiviteter starter, og øvingsledelsen justerer planene etter forholdene, forklarer forskeren.

– Det er en operasjonell sikkerhetskultur som ikke fantes i 1986. Den fanger opp lokale variasjoner som supplerer de regionale varslene fra Varsom.no, og brukes i kombinasjon med farekartene for snøskred, forklarer stabssersjant Torgeir Storflor i Forsvarets vinterskole.

Fra støtteelement til faglig sparringspartner

Samarbeidet mellom NGI og Forsvaret har ikke bare handlet om kart og teknologi, men også om roller. En av erfaringene etter Vassdalsulykka var nettopp å forbedre integrasjonen mellom Forsvaret og sivile fagmiljøer, som uavhengig ekspertise.

– Før bistod vi på Cold Response-øvelsene. Det gjorde vi kanskje for inntil fem år siden. Nå er forsvarets skredgruppe vel så godt opplært som oss på den praktiske delen ute i felt. De har mye erfaring med å gjøre vurderinger i felt og utføre praktiske risikovurderinger, sier Gisnås.

Men det er ikke bare verktøyene som har endret seg siden 1986, det er også kulturen. Den marsdagen i Vassdalen forsvant en faksmelding i systemet.

Nå finnes det faste strukturer for risikovurdering, daglige feltobservasjoner og klare beslutningslinjer som er bygget inn i måten Forsvaret opererer på i vinterfjellet.

– I dag har vi gode verktøy og rutiner som gjør at vi kan planlegge trygt og ta gode beslutninger i felt, fastslår Torgeir Storflor ved Forsvarets vinterskole.

NAKSIN-kartene gir oss et grunnlag vi aldri har hatt før, og samarbeidet med NGI har vært avgjørende for å komme dit vi er i dag, utdyper han.

– Men det handler ikke bare om teknologi. Det handler om at vi i dag har en sikkerhetskultur der riktig informasjon når riktig person til riktig tid. Soldatene våre skal kunne stole på at sikkerheten er ivaretatt når de er ute i vinterfjellet, sier Storflor.