2 weeks ago
12
Den omstridte newyorkeren Donald Trump vant valget i USA og blir igjen landets president. (Foto: Julia Demaree Nikhinson, AP, NTB)
Mange snakker om Donald Trumps problematiske sider, men professor Rasmus Bertelsen mener man også må se på hvorfor Demokratenes kandidat ikke ble valgt.
– De har liten føling av hva som er viktig i resten av samfunnet. Det handler ikke om å ha rett, men å forstå hva store deler av samfunnet tenker og føler og deres interesser. Det som Trump representerer, har større tiltrekningskraft enn hva Harris har hatt, sier han til NTB.
Bertelsen er professor i international politisk økonomi ved Universitetet i Tromsø.
Han mener det som skjer i USA nå – at det amerikanske folket over langt tid er blitt sviktet av makthavere – er tankevekkende.
– Det er trist, og det er det som skjer når man ikke tar vare på demokratiet, sier Bertelsen.
Han viser til at valgdeltakelsen i USA generelt er lav sammenlignet med andre demokratier. Ofte ligger den på 60 prosent, mens den i Norge ofte har ligget nærmere 80 prosent.
Bertelsen tror at med så lav valgdeltakelse, kunne også europeiske land endt om med å velge en Trump-type til å lede landet.
– Har skadet demokratiet
Det er cirka 244 millioner mennesker med stemmerett i USA, og så langt har Trump fått stemmene til 70 millioner av dem. Det betyr at noe mer enn en firedel av stemmene har gått til Trump.
Ifølge ham skyldes den lave valgdeltakelsen blant annet stemmerundertrykkelse.
– Det handler om at man skader demokratiet fordi man ikke ønsker det resultatet som det ellers ville blitt hvis man lot de som kan stemme, få stemme.
Bertelsen tror det blir viktig for Demokratene nå å undersøke hvorfor deres kandidater ikke har den nødvendige troverdigheten i det amerikanske folket.
Valgdeltakelsen i vippestaten Michigan blir også interessant, sier han. Der er en stor del av befolkningen arabiske og muslimske, noe som kan ha fått utslag på deltakelsen.
– Jeg spekulerer i om Joe Bidens støtte til Israel har ført til at deler av denne velgergruppen ikke har stemt – verken på Trump eller Harris, sier han.
Trump fikk med seg nye velgere
I forkant sa flere eksperter at det amerikanske presidentvalget i stor grad kom til å bli avgjort av hvilke kandidater som klarte å få velgerne til stemmeurnene.
De siste fire presidentvalgene, altså siden Barack Obama vant valget i 2008, har Demokratene alltid fått flest stemmer, selv om de ikke har vunnet alle valgene.
Foreløpig opptelling viser imidlertid at det er Trump som har fått flest stemmer i årets valg.
– Er det overraskende?
– Både og, sier professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet.
Han mener det foreløpige valgresultatet viser at Trump og Republikanerne har klart å registrere nye velgere som nettopp republikanere.
– Men dette går definitivt mot det vante valgmønsteret de siste 20 årene. Det viser i så fall at Republikanerne har evnet å tilpasse seg etter 2000- og 2016-valgene, der de fikk færre folkestemmer, sier han.
Advarer om Trump-konsekvenser
At Trump nok en gang blir USAs president kan føre til et mer politisk uforutsigbart USA enn noen gang før, anslår Mjelde.
– Vi kan få et USA vi aldri har sett i vår levetid. Han kan komme til å tilsidesette mye av det politiske systemet og styre som en sterkmann, sier han.
Selv erklærte Trump seg selv som valgets vinner tidlig onsdag morgen norsk tid etter kun at kun nettstedet Decision Desk HQ og Fox News meldte det før han.
Etter hvert som stemmene er telt opp, er det dog tydelig at Trump vant.
– Det er en utrolig personlig revansj for Trump. Nå vil han gå fri i straffesakene også, fordi han får juridisk immunitet som president, sier Mjelde og legger til.
– Dette er dramatisk for USA, for verden og for Norge. Vi får nå et mer politisk uforutsigbart USA enn noen gang før.
Professoren legger til at det imidlertid kommer til å ha en del å si om Demokratene får flertallet i Representantenes hus. Han påpeker at de i så fall kan blokkere en del for Trumps politiske agenda.
– Grensen er flyttet
Trumps valgseier betyr at et flertall av amerikanerne godkjenner Trumps opptreden etter valget i 2020, mener historiker Hallvard Notaker.
– Grensene er flyttet, sier Notaker til NTB.
Notaker er i dag professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.
Han peker særlig på stormingen av Kongressen 6. januar 2020, en sak også Trump har stått tiltalt for.
– Med en solid seier har Trump har fått et klart mandat fra velgerne til å føre den politikken han har varslet. Hans makt i det republikanske partiet har aldri vært sterkere, få vil våge å gå mot ham nå, tror Notaker.
Trumps politikk kan imidlertid møte motstand i Kongressen.
– Det som kan bremse ham, er saker der reglene i Senatet krever 60 stemmer for vedtak, slik at han er avhengig av å få med seg enkelte demokrater. Han trenger også at partiet hans beholder flertall i Representantenes hus, sier Notaker.
Der ser det imidlertid ut til at Trump kan gå på en smell. Ifølge en prognose fra TV 2 onsdag morgen ligger Demokratene an til å få et knapt flertall i Representantenes hus.
Republikanerne kan derimot få flertall i Senatet, ifølge Reuters.
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)