Forfatterne bak «Partiet»: – Selvfølgelig kan man ikke ettergå det som står her

Kritikken har haglet mot Dagbladet-journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne. De to innrømmer at metoden de har valgt har svakheter, men tror ikke de er blitt brukt av kildene.

Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne er til vanlig journalister i Dagbladet. Nå har de skrevet bok om Arbeiderpartiet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Den ferske boken «Partiet» har fått stor oppmerksomhet og fylt flere debattflater den siste uken. Kritikken hagler fra kommentatorer, politikere og journalister. Det er påpekt flere feil i boken, og Gyldendal varsler en gjennomgang og rettelser før neste opplag gis ut.

– Vi er ikke vant til å stå i denne typen medietrøkk, men vi gjør så godt vi kan, sier Suvatne.

– Men litt tøft synes jeg det er, menneskelig, sier han.

Innrømmer svakheter ved metoden

De to forfatterne er gjester i E24-podkasten «Stopp Verden», hvor de intervjues av politisk redaktør, Torbjørn Røe Isaksen.

Boken er «en innsideberetning om Arbeiderpartiets fall» og handler om de ti siste årene i partiet, under ledelse av Jonas Gahr Støre. Boken er blant annet basert på 70 anonyme kilder, ifølge forfatterne.

– Selvfølgelig kan man ikke ettergå det som står her. Det er vårt kildemateriale som vi kommer til å beskytte, sier Suvatne.

De som er omtalt i boken, fikk ikke mulighet til å kommentere det som er skrevet om dem, før boken ble utgitt. Gilbrant innrømmer at dette metodevalget har svakheter, men at de valgte grepet fordi de var redd for at noen skulle jakte på hvem som var kildene eller prøve å stoppe boka.

– Så det var viktig for oss å holde den skansen helt til slutt. Ingen skulle få lese noen ting. Det er vår historie, så kommer den ut, og da får alle lese hele.

Gilbrant og Suvatne er gjester i E24-podkasten «Stopp Verden». Foto: E24

Brukt av kildene?

I podkasten spør Røe Isaksen om forfatterne kan være trygge på at de ikke har blitt brukt av kildene, i boka som er blitt omtalt som et karakterdrap på Jonas Gahr Støre.

– Jeg tror det er vanskelig å gi en sånn helt dikotomisk dikotomisk Todelt fremstilling av det, svarer Suvatne på spørsmålet.

Videre sier han:

– Vi har gjort så godt vi kan med å sørge for at vi ikke vil bli brukt av kilder. Jeg mener vi forstår kildenes motiver godt, og så godt vi kan. Det er liksom kildene som må svare på om de har brukt oss eller ei, det er vanskelig for meg å vite.

– Men hvis vi trodde vi hadde blitt brukt av kilder, så hadde vi ikke satt det på trykk.