Forfatterforeningen står i fare for å miste eneretten til å dele ut statlige stipender

NRK presiser: I en tidligere versjon av denne saken skrev NRK at «Den norske Forfatterforening mister eneretten til å dele ut statlige stipender». Det riktige er at de står i fare for å miste denne eneretten da et nytt forslag åpner opp for at andre enn Den norske Forfatterforening skal få dele ut statlige stipender. Det er et bredt flertall for dette forslaget.

Hvem skal få penger av staten for å skrive bøker, og hvordan skal de velges ut?

Sistnevnte er spørsmålet som norske forfattere nå strides om.

Stortinget har varslet endringer i komiteene som deler ut Statens kunstnerstipend.

I dag er det Det litterære råd som har ansvaret for å dele ut dette til norske forfattere. Komiteen er oppnevnt av Den norske Forfatterforeningen (DnF), som ble etablert i 1893.

I det nye forslaget til regjeringen åpnes det opp for at andre organisasjoner som representerer kunstnere og forfattere skal ha rett og mulighet til å oppnevne medlemmer til de ulike komiteene som deler ut statlige stipend.

Det vil si at også Forfatterforbundet, etablert i 2018 og forbundet med LO, vil få en brikke med i spillet om hvem som skal få forfatterstipend på statens regning.

– Forslaget er til behandling, men vi er helt i innspurten. Det er et bredt flertall som vil stille seg bak forslaget, bekrefter stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg til NRK.

Solberg sier at ordningen, hvor DnF har eneretten, har gått ut på dato.

– Det betyr ikke at systemet har fungert dårlig. Den demokratiske prosessen med fagfelle og kvalitetskrav har fungert veldig bra. Men det er et 30 år gammelt system, sier Solberg.

– Landskapet har endret seg, og andre organisasjoner har kommet til. Et flertall på Stortinget vil stille seg bak at alle skal kunne ta del i dette.

Opphetet debatt etter opprop

Den norske Forfatterforening har strenge krav for medlemskap. En må ha publisert minst to bøker, og en opptakskomité må vurdere at minst en av disse har litterær verdi.

Forfatterforbundet tar derimot imot alle som har utgitt et skjønnlitterært verk. En femtedel av medlemmene er også forfatterspirer uten utgitte verk.

DnF frykter at de som Forfatterforbundet ikke vil legge like stor vekt på kvaliteten i et forfatterskap som de selv gjør. I slutten av januar signerte 72 medlemmer et opprop i VG – blant dem Jon Fosse, Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjorth.

Oppropet skapte reaksjoner fra Forfatterforbundet, som svarte med et eget innlegg.

Krimforfatter Anne Holt, som er medlem i Forfatterforbundet, skrev samtidig på sosiale medier at oppropet var «drøyt», «jålete» og «direkte dødspinlig».

Det er også en opphetet Anne Holt som deltar på tirsdagens «Debatten».

Her sier påtroppende DnF-leder Bjørn Vatne at de er usikre på hvilke kvalitetskriterier Forfatterforbundet vil stille til personene de vil utpeke til en stipendkomité.

– Oppropet har blitt forsøkt latterliggjort som et utspill fra en elite som vil klamre seg til egne privilegier, men man kan også se det som et uttrykk for uro fra en profesjonell yrkesgruppe som ser sine rammevilkår bli truet med endring, sier han.

Vatnes uttalelse får Holt til å riste på hodet.

– Det er ett ord for det, og det er snobberi. At en gammel organisasjon skal tviholde på rettighetene til å fordele penger som tilhører alle høres jo helt arkaisk ut.

Leder i Forfatterforbundet, Eystein Hansen, mener uroen fra DnF er oppkonstruert.

– Vi har ingen planer om noe annet enn å oppnevne faglig kvalifiserte mennesker til å dele ut disse stipendene, og at de skal jobbe like samvittighetsfullt.

Hansen sier at når to organisasjoner er gitt like rettigheter, må de også ha lik rett til å oppnevne medlemmer til komiteen.

Han omtaler det også som en «organisatorisk kortslutning» at man skal kvalitetssikre forfattere som ønsker å organisere seg.

Fra Bergen sier Brynjulf Jung Tjønn, avtroppende leder i DnF, at det er synd at striden har blitt en debatt om makt og elitisme.

– Ettersom det er så få kunstnerstipend må det være en komité som leser alle bøker som er utgitt, som diskuterer litteraturen og finner fram til de forfatterne og prioriterer de som kvalifiserer seg aller mest.

Sakprosa faller utenfor

Men debatten har også en tredje side: Støtteordningene gjelder ikke for de som skriver sakprosa.

– Jeg jobber med min femte bok, og det er først nå jeg har fått støtte, sier Stine Schultz Heireng til NRK.

Den får hun fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Heireng er utdannet revisor og generalsekretær i Norges speiderforbund. Bøkene om friluftsliv, som hun gitt ut sammen med søsteren, er skrevet på kveldstid, i helger og i ferier. Tidligere har Heireng også søkt om ulønnet permisjon.

Hun mener at også sakprosa er en viktig del av norsk litteratur som også i større grad burde inngå i innkjøpsordningen.

– Det krever mye arbeid å skrive sakprosa. Jeg skjønner at det er viktig for Forfatterforeningen at det skal være kvalitet på det som skrives, og at det litterære og kunstneriske er viktig å ivareta. Men hvis det bare gis støtte i den ene enden legger man ikke til rette for et mangfold, sier hun.