Folk tror at melkekua har det så bra. Er det sånn?

2 weeks ago 7

Artikkelserie

Norske husdyr: Dette aksepterer vi for å få kjøtt, melk og egg på bordet

I Norge har vi lover og regler som skal sikre dyrevelferden. Men hvordan har husdyrene det innenfor regelverket?

Store, tunge kuer med artig pannelugg stirrer på oss i fjøset til Inger Synnøve Johnsen. De bor sammen i små flokker på gulv med et tykt lag halm.

Johnsen har bygd ut og modernisert Hodtvedt gård i Våle i Vestfold siden hun overtok etter sin far. Digre fjøs og driftsbygninger står på rekke og rad.

Hun driver med kjøttproduksjon.

– Kuene lever i 10-12 år om de har godt lynne, får fine kalver og har nok melk til dem.

Det er mye lenger enn melkekuer, som har snittalder på 4,5 år, ifølge Tine.

Inger Synnøve Johnsen har mer enn 700 kuer, kalver, ungdyr og okser.

Flere problemer for melkekua

Både i 2005 og i 2020 svarte et stort flertall av nordmenn at melkekuene har det bedre enn gris og kylling, ifølge en norsk studie.

Selv om folk flest ikke vet så mye om hvordan husdyrene har det, stoler de på at Norge har gode regler for behandling av dyr, viser studien.

Men melkekuene har sine velferdsproblemer.

En tredjedel av dem, i alt 63.000 melkekuer, står fortsatt bundet på bås, med liten plass til å bevege seg.

Mange av dem har en kutrener over seg. Det er et metallstativ som gir dem støt når de løfter ryggen for å urinere eller gjøre fra seg.

I tillegg blir nyfødte kalver tatt fra melkekua rett etter fødselen.

Mora får slikke ungen tørr, så tar bonden kalven med seg til en egen binge. Der står den alene i opptil åtte uker og får mat fra flaske. Ku og kalv får ikke ha kontakt med hverandre igjen.

– Det viktigste for ei ku er å få være mor

Selv om de fleste kalvene i melkeproduksjonen bare får noen timer sammen med mor, lar tre prosent av bøndene ku og kalv være sammen i uker eller måneder.

De gjør det fordi kuene har det bedre da, ifølge en undersøkelse fra Norsøk.

«Det viktigste for ei ku er å få lov til å være mor for kalven sin», sa en bonde i undersøkelsen.

En annen sa at kua fikk både noe å drive med og en mening med livet sitt.

Kalvene er roligere når de får være sammen med moren, ifølge undersøkelsen. De vokser også raskere og får finere pels.

I andre studier forteller bønder at dyrenes helse er bedre når de får være sammen. Det blir mindre jobb for bøndene, og de fleste har ikke brukt mye penger på å tilpasse fjøsene sine.

Sinte mødre og ville kalver

Men ikke alle melkeprodusenter er enige i at samvær er bra.

De forteller om dårligere helse hos både ku og kalv, aggressive mødre og ville kalver. De mener det blir mer jobb for dem og store kostnader ved ombygging av fjøs.

Og ikke minst er det et problem at melkeproduksjonen går ned, fordi kalven vil få melka i flere uker etter fødselen.

Så i stedet får kalvene helmelk eller pulvermelk på flaske.

Det gjør at de får langt mindre melk enn de trenger, ifølge Veterinærinstituttet. De mener også at det er skadelig for kalvens utvikling at den kan stå isolert i enkeltbinger i mange uker.

Johnsen tror hennes kjøttfe har et lettere liv enn melkekyr.

– Melkekuene er på jobb hele tiden. Mine kuer har som jobb å få en kalv i året, som de går sammen med fra mai til september, sier Johnsen.

Hver tredje kjøtt-ku står på bås

Kalvene hennes vokser seg store og blir til biffer og steker.

– Når kuene blir slaktet, ender de oftest opp som kjøttdeig, sier Johnsen.

Hun driver stort. Gården har 200 kuer, 500 ungdyr og noen få avlsokser. I tillegg sender hun hvert år 2.100 griser til slakt.

På Hotvedt gård har de løsdrift, som vil si at kuene bor sammen i små flokker.

Slik er det ikke for alle kuer i kjøttproduksjon.

En tredjedel står fortsatt bundet på bås.

På Hotvedt gård har de løsdrift. Her bor kuene sammen i små flokker.

Stortinget har satt frist til 2034 for løsdrift for alle kyr i Norge.

Mange kjøttfe lever på gulv som ikke er bra for dem. Det er hard betong eller såkalte spaltegulv med åpninger der avføring og urin faller ned.

Hos Johnsen bor kuene på et tykt lag halm.

Oksene og store kalver har spaltegulv, men myke matter på to tredjedeler av bingen.

I kjøttproduksjonen skilles kalven fra mora når de er fra seks til åtte måneder. Fram til slakt bor de sammen i egne binger. På Hotvedt gård har de matter i deler av bingen. Slik er det ikke på alle gårder, der åpningene i gulvet kan være store og ubehagelige å ligge på.

Ikke uten problemer

Også kjøttfeet har utfordringer med helse og velferd, ifølge Kristian Ellingsen-Dalskau. Han forsker på dyrevelferd på Veterinærinstituttet.

– Akkurat som melkekua, holdes også kjøttfe inne om vinteren i enten båsfjøs eller løsdriftsfjøs. De kan ha begrenset plass, dårlig hygiene og inneklima, samt begrenset mulighet til å utøve naturlig atferd.

På beite finnes det også velferdsutfordringer. For eksempel kan kuene bli utsatt for parasitter som kan gjøre dem syke.

I tillegg kan de mangle gode og næringsrike beiter, få for dårlig tilsyn og ha for lite skygge og ly, forklarer Ellingsen-Dalskau.

Kuer som blir biff og kuer som gir melk, lever svært forskjellige liv.

Hva skjer når kua får kalv?

Hos Inger Synnøve Johnsen er 100 kuer snart klare til å føde.

– Den beste tiden på året er de seks ukene om våren og høsten da jeg har kalving. Jeg trives veldig godt med å hjelpe kalvene til verden, få dem til å drikke råmelk og se at alt går som det skal, sier Johnsen.

Kua og kalven lever sammen fra fødselen av til beitesesongen tar slutt.

Da er kalvene rundt åtte måneder, men adskillelsen kan være vanskelig.

– Det er tøft for dem. Kua gir seg fort, hun er drektig med ny kalv. Men kalven lager lyd og sørger. Men det er ikke så synd på den, egentlig. Kalven trenger ikke melk lenger, det er bare kosen den vil ha, sier Johnsen.

Kuene til Inger Synnøve Johnsen har som jobb å få en kalv i året.

Stressende å skilles

Det er vanlig at ku og kalv i kjøttproduksjonen er sammen i seks til åtte måneder, bekrefter Ellingsen-Dalskau.

– I løpet av denne tiden utvikler de et sterkt bånd, og adskillelsen kan derfor være stressende for begge, selv om den skjer senere enn i melkeproduksjonen.

Men tiden de tilbringer sammen, veier opp for stresset ved å skilles, mener Ellingsen-Dalskau.

– Fra et etisk og dyrevelferdsmessig perspektiv mener jeg likevel at denne praksisen er å foretrekke.