Født av voldtatt mor under Bosniakrigen

Mødrene deres ble voldtatt av fiendtlige soldater under krigen i Jugoslavia – og noen ganger også av FNs fredsbevarende styrker. Nå skal de hedres i Oslo.

– Da jeg fant ut at jeg er et resultat av en voldtekt under krigen var min første tanke at jeg er det verste som har hendt min mor.

Det forteller 31 år gamle Ajna Jusić på telefon til NRK fra Sarajevo.

– Jeg tenkte at jeg hver dag er en konstant påminnelse om det verste min mor har vært utsatt for.

Ajna Jusić er datteren til bosnisk muslimske Sabina Jusić som ble voldtatt av en kroatisk soldat under krigen i Jugoslavia på starten av 1990 tallet.

Krigen resulterte i over 100.000 drepte og det var omfattende overgrep mot sivilbefolkningen.

Ifølge FN ble mellom 30.000 og 50.000 kvinner voldtatt. Minst 4000 barn har kommet til verden på grunn av overgrepene

Ajna Jusić er en av dem.

Fram til hun var 15 år viste hun ingen ting om hva moren hadde vært utsatt for.

Moren tiet om hvem faren var fordi hun ønsket å beskytte sin datter.

Men å vokse opp uten å kunne svare på hvem faren var, førte til mobbing blant barna og utfordringer i det offentlige systemet. Hver gang offentlige papirer skulle underskrives, var det forventet at man oppgav navnet på far.

Da Ajna gikk på ungdomsskolen førte nok et spørsmål fra en lærer om hvem hennes far var, til at hun begynte å undersøke rundt seg.

Boksen med sannheten

En dag hun var alene hjemme fant hun en boks med papirer.

– I boksen var det papirer fra politiet, lege og psykolog. Det sto at min mor ble voldtatt av en soldat da hun var 22 år gammel. Alle detaljer var dokumentert. Hva som skjedde med min mor under voldtekten og skadene hun ble påført.

Ajna leste alt sammen.

– Det var da jeg forsto at jeg var født av hat og ikke kjærlighet.

Ajna følte det som om hun ikke visste hvem hun var lengre, hele livet falt sammen.

Det gikk flere måneder før Ajna snakket med sin mor om det hun hadde funnet ut.

Da de endelig snakket sammen viste det seg at morens store hemmelighet skulle bringe dem nærmere sammen. En kjærlig stefar var også støttende. Sammen fikk de psykologisk hjelp til å håndtere traumene.

Mange rammede

Etter hvert traff Ajna flere andre unge som også var et resultatet av krigsvoldtekter.

Alen Muhič ble etterlatt på et sykehus etter fødselen. Han ble etter hvert adoptert av en ansatt ved sykehuset. Og Lejla Damon ble adoptert av et britisk journalistpar og flyttet til Storbritannia.

Det de alle så var at selv om de var krigsbarn, hadde ikke barn av voldtatte mødre noen beskyttelse eller rettigheter nedfelt i Barnekonvensjonen.

Mangel på en anerkjent fødselsattest skaper også mange hindringer.

Sammen dannet de organisasjonen Forgotten Children of War Association.

De jobber for å bli anerkjent som sivile ofre i krig, uavhengig av fars identitet og sertifiserte fødselsattester. Blant annet har de jobbet fram et juridisk rammeverk som kan overføres til andre land.

De ønsker også at krigsbarn skal bli sett, hørt og få fortelle sine historier mens mødrene fremdeles lever. De samler krigsbarn på tvers av etnisitet i et polarisert samfunn.

Over hele verden

I 2018 bestemte Ajna seg for å fortelle sin historie offentlig.

Det resulterte i en dokumentar i tyske DW.

Dermed fikk organisasjonen og de «glemte barna» internasjonal oppmerksomhet.

– Det er vesentlig fordi det vi har vært gjennom skjer over alt i verden under krig, sier Ajna til NRK.

Organisasjonens største seier så langt kom i 2022.

Da vedtok Brčko-distriktet (som er en enhet som ligger direkte under de føderale myndighetene i Bosnia-Hercegovina) å anerkjenne barn født av krigsvoldtekt som en egen offergruppe med juridisk status, som andre sivile ofre.

Pris i Oslo

I dag blir det kjent at Universitetet i Oslo sin menneskerettighetspris går til organisasjonen Forgotten Children of War Association i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina ved tre prisvinnere: Ajna Jusić, Alen Muhič og Lejla Damon.

De kommer til Oslo for prisutdeling 5. desember, under Oslo Peace Days.

Interessert i mer utenriks? Hør Urix sin podkast: