En forvandling av de sjeldne

Som politiker har Frp-leder Sylvi Listhaug tilsynelatende gått gjennom en stor forvandling. Mange, både i og utenfor Frp, trodde hun skulle gjøre partiet til et smalt høyrekonservativt parti som brydde seg mest om innvandring og anti-woke.

Så feil kunne man ta

Under Listhaugs ledelse har Frp nesten nådd gamle høyder, og glimtvis vært Norges største parti på målingene.

Alt er ikke partilederens fortjeneste, selv om hun har overrasket mange av kritikerne.

Fra å framstå som splittende, provoserende og egenrådig, utstråler hun i dag en helt annen pragmatisme.

Å kalle henne samlende er å dra det langt, men det er betydelig lengre mellom dem hun hisser på seg.

Der hun før virket bevisst provokativ, har hun nå en helt annen fingerspissfølelse for hvor grensene går – uten å ha mistet verken frekkheten eller teften for hva som rører seg.

Det handler nok både om en større trygghet, men også at hun har omfavnet rollen som partileder.

Utdøende rase

Nå er det ikke bare Listhaug som har vært gjennom en stilendring. En tidligere partileder sa at å stifte Frp var som å sette ut ei fjøslykt i sommernatta. Da kom det mye rart flyvende.

Men det er mye mindre rart, originalt eller oppsiktsvekkende å høre fra Frps talerstol i dag. Derimot kryr det av varaordførere, lokalpolitikere og velkledde menn og kvinner. Selv Høyres landsmøte-delegater ser småsjuskete ut mot Frp'erne.

Fjøslykt-Frp er blitt en utdøende og verneverdige rase.

Lektor Listhaug

Forvandlingen hennes handler ikke bare om form.

Tidligere ble hun oppfattet som en ensakspolitiker med særlig interesse for innvandring. Nå er nok det bildet urettferdig for en som har vært både landbruksminister og helsebyråd i Oslo.

Like fullt forbindes hun nå med et bredere spekter av saker, fra klima og kriminalitet til eldreomsorg og helse. I det siste har hun markert seg som skolepolitiker, av den strenge sorten som oser disiplin, nivådeling, krittavle og gjensitting på rektors kontor.

Før landsmøtet overrasket hun med å kreve kunnskapsministeren, et område Frp har svært lite eierskap til. Det fikk nok flere i de klassiske skolepartiene Høyre og Venstre til å sette kaffen i vrangstrupen. Onde tunger omtaler gjerne Frp som et anti-kunnskapsparti, og nå skal de inn i kunnskapens høyborg.

Og det blir neppe bedre av at hun delvis gir Høyre skylda for «elendigheten» i norsk skole.

Borgerlig fornuftsekteskap

Men strengt tatt skal de være glade for at Listhaug i det hele tatt snakker om ny regjering. For i Høyre-kretser har man lenge fryktet at Listhaug heller vil protestere enn å regjere. De har også irritert seg grenseløst over Frp-lederens gjentatte angrep på Høyre, som hun har sagt er blitt alt for lik Ap.

Listhaug har stort sett avvist å være med på felles utspill. Det å få henne med på et gruppebilde med de borgerlige partilederne Erna Solberg, Guri Melby og Dag Inge Ulstein er nesten vanskeligere enn å få henne til å si ordet «batterifabrikk» med kjærlighet.

Det skyldes nok vel så mye strategi der de helst ikke vil assosieres med partier som kan virke støtende på potensielle Frp-velgere. For øvrig kom det ikke så mye som et lite stikk til de andre ikke-sosialistiske partiene under hennes landsmøtetale.

Det er nok det nærmeste de kan vente av en kjærlighetserklæring fra Listhaug før valget.

Fenomenet Listhaug viser at de gamle grekerne hadde noe for seg. Som Heraklit sa det: Alt flyter. Det går ikke an å stige ned i samme elv to ganger. Både elva og vi er en annen.

For Listhaug versjon 2.0 har naturlig nok vært viktig for å løfte Frp. Det avgjørende er likevel at partiet traff klokkerent på tidsånden og den nye høyrebølgen. Mange partier har nærmet seg Frp i saker som klimapolitikk, kriminalitet og innvandring. Ting som Listhaug for få år siden ville fått kjeft for å si, er nå blitt dagligtale.

Trumps paradoks

Derfor er det et paradoks at det nettopp er selve symbolet på høyredreiningen i verden, Donald Trump, som satte en bråstopp for Frps eventyrlige vekst på nyåret. Det er ikke så mange år siden kritikere og politiske motstandere sammenlignet Listhaug med en slags Norges svar på Trump.

Den uforutsigbare verden som har kommet med Trump har gjort at velgere i mange land har søkt trygghet og gått til partiene som styrer. En god reklameplakat for høyresiden er han heller ikke.

Men først og fremst har Trump tatt all oksygen i rommet, som gjør at det er lite oppmerksomhet igjen til små og store politiske saker som er nærmere folks hverdag. Og lommebok.

Det taper ikke minst Frp på.

Håpet, også av hensyn til valget, er en mer normal verden der folk igjen blir opptatt av de nære ting, som skatt, skole og sykehjem.

Et helt annet spørsmål er om velgerne da fortsatt mener at Frp har de beste svarene.

For alt flyter, som kjent. Og lite flyter fortere enn norske velgere.