Fødekvinne, kjenn din plass!

Fødende har rett til å bestemme over egen kropp, som alle andre pasienter. Hvorfor bruker helsepersonell agurktiden til å advare mot dette?

Tillit kan ikke kreves, den kan bare bygges, skriver innleggsforfatterne. Foto: Halfpoint Images / Getty Images

tirsdag 6. august kl. 15:18

<-Aïda Leistad Thomassen

Leder i Barselopprøret

<-Cecilia Ingulstad

Nestleder i Barselopprøret

Leger og fødselsleger har de siste ukene med stor iver brukt agurktiden til å fortelle den norske offentligheten om faren ved at gravide og fødende benytter seg av retten til å bestemme over egen kropp.

En av de som har deltatt i debatten, er lege og spesialist i allmennmedisin Kari Løvendahl Mogstad. Hun skriver i VG at hun blir «oppriktig bekymret» over at vi i Barselopprøret påpeker at kvinner har rettigheter.

Hun har ved flere anledninger den siste tiden uttalt seg på måter som gir inntrykk av at hun ønsker seg tilbake til den tiden da legen bestemte og pasienten adlød uten å stille spørsmål.

Løvendahl Mogstad går på NRK Ukeslutt særlig hardt ut mot kvinner som «flagger med at de har juridiske rettigheter», og bekymrer seg i VG for om vi skal ende et sted der alt «helsepersonell først må gjennom et samtykke fra pasienten».

Foto: Shutterstock

Vi undrer oss over at en så profilert lege enten ikke kjenner til pasient- og brukerrettighetsloven eller mener at vi er på «ville veier» dersom helsepersonell praktiserer i henhold til denne.

Det finnes altså en lov som sier at helsepersonell må få samtykke fra pasienten før de kan gi helsehjelp, og den trådte i kraft i 2001. Med andre ord har vi vært der hvor Løvendahl Mogstad frykter at vi kan ende i snart 25 år allerede.

Skepsisen til at kvinner vil benytte seg av rettighetene sine, akkompagneres av en nedvurdering av viktigheten av informasjon til gravide og fødende.

Også her viser Løvendahl Mogstad at hun er i utakt med pasient- og brukerrettighetsloven som slår fast at pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. For at ovennevnte samtykke skal være gyldig, må pasienten ha fått denne informasjonen.

Foto: Shutterstock

Det er vanskelig å se for seg hvordan Løvendahl Mogstad mener at gravide og fødende skal kunne få innsikt i innholdet i helsehjelpen de får, når hun sier at de heller skal «lytte innover» og «stole på magefølelsen» fremfor å skaffe seg for mye kunnskap og informasjon.

Hun forteller at hun oppfordrer «sine» gravide til å slippe kontrollen og stole på fagfolk, for det er ikke bra for den gravide om hun føler at hun må bruke tid på å stille spørsmål.

I Adresseavisen går Løvendahl Mogstad også langt i å insinuere at kvinner ikke burde gjøre annet enn å lytte til fagfolk når hun spør hva det hjelper «å flagge en juridisk rett når du ikke har peiling på hva som trengs av undersøkelse og overvåkning av din fødsel og ditt barn».

Det virker altså som at Løvendahl Mogstad mener at kvinner bør ha blind tillit til helsepersonell i kraft av at disse er fagfolk. Dette lukter mistenkelig av paternalisme, altså tidligere tiders tradisjon hvor legen var den som bestemte hva som var best for pasienten.

Foto: Victoria Moloman / Shutterstock

Dagens ideal er pasientautonomi og står i sterk kontrast til paternalismen. Pasientautonomi innebærer en rett til selvbestemmelse og at pasienten skal få ta valg som er av betydning for vedkommendes liv og helse. Pasient- og brukerrettighetsloven bygger på dette idealet.

Politisk er også pasientautonomi et mål, og de siste årene har regjeringen hatt en strategi for å øke befolkningens helsekompetanse for å gi pasienter mulighet til å utøve sin pasientautonomi gjennom å være aktive deltakere i egen helse og behandling og stå bedre rustet til å navigere påstander om helse i sosiale medier.

Med denne bakgrunnen fremstår Løvendahl Mogstad uttalelser som blaff fra fortiden, og vi spør oss om vi ønsker oss tilbake til hine hårde.

Løvendahl Mogstad setter kvinners krav om at rettigheter innfris i sammenheng med mistillit til helsepersonell og systemet. Hun skriver at tillit ikke skapes med loven i hånd. Dette er vi ikke enige i.

Formålet med innføringen av pasient- og brukerrettighetsloven var faktisk å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsevesen blant annet.

Tillit kan ikke kreves, den kan bare bygges. I den kontinuerlige prosessen med å bygge tillit mellom helsepersonell og kvinner, mener vi helt bestemt at loven må respekteres ved at gravide og fødende gis god informasjon og at deres rett til autonomi og samtykke respekteres. Først når dette er på plass, kan vi ha en reell dialog som kan bidra til gjensidig tillit og trygghet.