Flere barn har sittet ulovlig på glattcelle: «Han må vise at han kan være snill»

I fjor høst avdekket NRK at mindreårige har blitt plassert på sikkerhetsceller mer enn 50 ganger siden 2019.

I ett av eksemplene satt en gutt isolert i nesten fem døgn.

Den gang var det ikke mulig å si hvor mange personer det gjaldt.

Men en gjennomgang som Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har gjort, avslører at det dreier seg om minst 28 forskjellige barn. Det samme tallet kommer fram i en ny rapport fra Sivilombudet, som kommer i løpet av denne uka.

Barneombud Mina Gerhardsen reagerer sterkt på det hun kaller «et høyt tall».

– Lista for å bruke sikkerhetsceller skal være svært høy. Det bekymrer meg at noe som skal være siste utvei brukes såpass hyppig, sier hun.

Sivilombudet skriver i sin foreløpige rapport at tallet kan være enda høyere enn 28, siden KDI har måttet lete opp alle sakene manuelt som følge av begrensede datasystemer.

«Det er svært alvorlig at ingen i kriminalomsorgen har hatt oversikt over den aller mest inngripende formen for tvang som er utøvd overfor frihetsberøvede barn de siste ti årene», skriver Sivilombudet, som ikke ønsker å kommentere før rapporten er endelig publisert.

Har brukt voksenterskel

I rapporten kommer det også fram at fengslene i godt over halvparten av tilfellene har lagt feil terskel til grunn når de har brukt sikkerhetsceller.

Mindreårige skal ifølge loven kun plasseres der hvis det er «tvingende nødvendig». Fengslene har derimot i flere tilfeller brukt voksenterskelen «strengt nødvendig».

«Den høyere terskelen for bruk av sikkerhetscelle overfor barn er begrunnet i at tvangsmiddelet kan være enda mer skadelig for barn enn for voksne», skriver Sivilombudet.

Ifølge KDIs gjennomgang har fengslene heller ikke vurdert barnets beste i svært mange av tilfellene, slik reglene krever.

– Med det omfanget vi snakker om her, så er det systemsvikt, sier barneombud Gerhardsen.

– Effekten er at barn mister rettsvernet sitt. Selv om de i situasjonen kan oppleves som både store, sterke og skremmende, så har de egne rettigheter fordi de er barn, sier Gerhardsen.

Får ikke ringe advokat

Sivilombudet har i en tidligere besøksrapport kritisert ungdomsenheten i Bjørgvin fengsel for hvordan de isolerer mindreårige. Det førte til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) før jul i fjor leverte en redegjørelse til Justisdepartementet om bruken av sikkerhetsceller.

Her kom det blant annet frem at en ungdom hadde blitt fratatt klær, madrass og teppe, og sovet naken på betonggulvet under det 14 timer lange oppholdet.

Redegjørelsen viste også at barn i sikkerhetscelle ble nektet grunnleggende rettigheter, som å ringe advokaten sin.

NRK har fått innsyn i protokoller fra fengselet som de ansatte fører når noen sitter på sikkerhetscelle. Disse viser at betjentene flere ganger har stilt krav til de mindreårige om endre oppførsel for å få lov til å kontakte advokaten sin.

Barneombud Mina Gerhardsen understreker at sikkerhetsceller ikke skal være en ekstra straff.

– Det skal kun brukes for å beskytte ungdommen mot seg selv eller andre mot skade, sier hun.

– Alvorlig

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Justisdepartementet skriver til NRK at funnene fra KDIs gjennomgang er «uakseptable», og lover å følge opp.

– Vi ser svært alvorlig på forholdene som er avdekket, sier hun.

Ifølge Gjul vil en rekke lovendringer tre i kraft om kort tid, noe hun mener vil tette flere hull i dagens lovverk:

• Nye regler for bruk av tvangsmidler overfor innsatte under 18 år
• Tydeligere vilkår for bruk av sikkerhetscelle
• Strengere krav til å dokumentere at barnets beste er vurdert i alle saker
• Lovfestet rett til advokat for innsatte på sikkerhetscelle

– Har satt inn tiltak

Kriminalomsorgsdirektoratet sier til NRK at de ser alvorlig på funnene. Ifølge avdelingsdirektør Line Wilberg kan det være flere årsaker til at de har brukt feil terskel for bruk av sikkerhetsceller for mindreårige.

– Noe av forklaringen er knyttet til hvordan vedtakene har vært formulert og dokumentert, herunder at tilgjengelige maler og veiledning ikke i tilstrekkelig grad har tydeliggjort de særskilte vilkårene som gjelder overfor mindreårige, skriver hun.

Etter sin egen gjennomgang i desember har KDI satt inn flere tiltak. Blant annet er det laget flere obligatoriske kurs for ansatte. Fengslene skal også se på utformingen av sikkerhetsceller, og rapportere oftere om hvor hyppig de brukes.

Samtidig peker Wilberg på en markant økning i antall mindreårige i fengsel, at de sitter inne for mer alvorlig kriminalitet og er mer voldelige og truende mot medinnsatte og ansatte.

– Som følge av dette har det i en del tilfeller vært ansett som tvingende nødvendig å overføre mindreårige innsatte fra ordinær celle til sikkerhetscelle i et begrenset tidsrom. I forkant av dette vil flere andre virkemidler ha vært prøvd uten at det har lykkes, eksempelvis kan det være anmodning om overføring til psykiatrien, sier Wilberg.

Hun understreker også at det har vært en nedgang i bruk av sikkerhetsceller det siste året.