Fem ting du må vite om statsbudsjettet

BUDSJETTKAMERATER: Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Helge Mikalsen / VG

De fleste får mer, Kongen får en sarkofag og alle har blikket rettet mot 2025. Men hva lurer i skyggene på årets største politiske dag?

Dette er en kommentar

Det fremlegges og fremsnakkes. Så skal det fremforhandles. Men det gjelder å holde tungen rett i munnen på statsbudsjettdagen.

1. Kampen om tallene

«Man måste jamföra», som det het i filmen Mitt liv som hund.

Hvorvidt noe er en massiv satsing eller et plaster på såret, handler ofte om hva man sammenligner med.

Regjeringen legger for eksempel frem en kraftig satsing på politiet, over 10 prosent mer sammenligner med det budsjettet stortingsflertallet vedtok desember i fjor. Opposisjonen i Høyre mener derimot det er en «liten realøkning» – fordi de sammenligner med det budsjettet som faktisk gjelder nå. Hvem har rett? Vel, teknisk sett begge, men etterlatt inntrykk er vidt forskjellig.

2. En økning er ikke nødvendigvis en økning

Det lekker ikke fra statsbudsjettet. Det er mer som et hull i taket når det pøsregner.

Lekkasjer må behandles varsomt, ikke minst fra pressen. Det er nemlig forskjell på en økning og en økning.

Når helseministeren for eksempel presenterer en saftig budsjettøkning for sykehusene på 5,5 milliarder kroner, gir det liten mening hvis man ikke samtidig spør hvor mye av økningen som skyldes prisvekst og hvor mye som skyldes at befolkningen blir eldre (demografi).

Fasit er at sykehusene får realvekst og kan behandle flere til neste år, men den reelle økningen som gir høyere aktivitet, er langt lavere enn 5,5 milliarder.

3. Alt handler om endringer

Regjeringen mener både at utsiktene for norsk økonomi er gode og at de skal trykke litt ekstra på gassen neste år – en merkelig kombinasjon. Det har fått flere, blant annet NRKs økonomikommentator, til å hevde at det kan bli vanskeligere for Norges Bank å sette ned renten til våren.

Kanskje, men langt fra åpenbart. For litt enkelt sagt har banken allerede regnet med at politikerne vil bruke mye penger. De har «priset det inn» i rentebanen. Spørsmålet er om regjeringen bruker mye mer enn hva banken har forventet.

Pengene flyr, men regjeringen ligger på 2,5 prosent uttak fra Oljefondet, slik Norges Bank har lagt til grunn. Når det gjelder etterspørsel fra offentlig sektor (som gir rask aktivitetsvekst i økonomien), ligger regjeringen faktisk under bankens anslag – 1,6 i foreslått budsjett (tabell 2.1) versus 2,2 prosent.

4. Dagens budsjett vil bli endret

Regjeringen skal først få flertall med budsjettpartner SV.

Samtidig har statsbudsjettene, særlig siden pandemien, blitt et slags evigvarende arbeidsdokument. Den mest oppsiktsvekkende endringen var da regjeringen hadde lagt et dramatisk mye lavere tall for prisvekst til grunn, og måtte revidere sitt eget budsjett allerede etter noen uker inn i 2023.

5. Det handler mye om politikk

Jada, regjeringen vil si at budsjettet er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Men de er politikere, ikke samfunnsøkonomer. Neste år er valgår.

Folk må få bedre råd, og da vil regjeringen bruke penger på ting som treffer lommeboken, som lave barnehagepriser. De er bekymret for angrep på økte ventetider, derfor mer til helse. Senterpartiet må ha landbruket med, så landbruksoppgjørene koster flesk. Kriminalitet seiler opp som en viktig sak, så da må man vise en satsing der.

Det er vanskelig å lese forslaget om avgiftslettelser på vann- og avløp uten å ha i mente Høyres svært så detaljerte valgløfte om å holde avgiftsnivået i kommunene nede. Det er politisk erting med en prislapp på fire milliarder kroner.

Hvem er taperne?

I Stortingets vandrehall i dag spurte jeg både posisjon og opposisjon om hvem som var taperne. De fleste flakket med blikket.

Noen er misfornøyde, selvfølgelig. Selv i et land hvis pengebruk bare kan matches av oljesjeiker.

Men nesten alle får mer.

Hvem er budsjettaperne?

Det kan bli den generasjonen som overtar et massivt statsbudsjett med høy oljepengebruk samtidig som inntektene fra fondet går ned og utgiftene fortsetter å øke.

Men ingen av dem var til stede i Stortinget i dag. De sendte ikke ut en pressemelding engang.

Undertegnede var politiker og statsråd for Høyre, men gikk ut av partiet da jeg begynte i E24.