EU: Norge kan bli medlem «ganske raskt»

EUs toppsjef for utvidelse, Marta Kos, står foran en enorm tavle på kontoret sitt. Her fører hun opp hvordan land ligger an for å bli medlem.

Montenegro og Albania har fått mange gule og grønne brikker, som sier at de er på god vei.

De kan bli medlem innen 2030.

– Personlig ville jeg vært veldig positiv hvis Norge søkte. Norge spiller en svært viktig rolle i vårt sikkerhetsfellesskap, og har vært medlem av EØS i mer enn 30 år, sier EU-kommissær Marta Kos til NRK.

Ny debatt

Norge sa nei til EU i 1972 og 1994. Ja-siden har økt i det siste, men det er fortsatt neiflertall. Marta Kos sier det er Norges eget valg, men at medlemskap kan skje raskt.

– Det kommer an på hvor engasjert lederskapet deres er. Det handler mye om å tilpasse nasjonale lover til EUs lovverk. Norge har allerede gjort mye av dette gjennom EØS, så det kunne sannsynligvis gå ganske raskt.

– Er det mulig å få unntak, for eksempel på fiskeri og landbruk?

– Generelt må nye medlemsland godta alle regler. Men noen ganger er det mulig med overgangsordninger. Vi vet at land har særinteresser, og EU har vist at vi kan forhandle løsninger basert på tillit og likeverdighet.

Må betale inn mer til Brussel

Medlemslandene i EU betaler delvis etter evne.

– Ja, det kan være at Norge vil betale mer enn det dere får tilbake. Siden landet deres er høyt utviklet vil dere kunne bli en netto bidragsyter.

– Så vi vil betale mer enn vi får tilbake?

– Ja, men dere får også innflytelse.

Den norske forskeren Aslak Veierud Busch jobber i Brussel. Han tror Sverige er en god pekepinn på hva Norge må betale.

– Sverige har betalt inn 3,7 milliarder euro i år som bidrag til EU. De har fått tilbake 2 milliarder euro i investeringer, prosjekt og programmidler, sier Busch NRK.

Han er statsviter og foreleser ved Vrije Universiteit Brussel.

Hvis Norge må betale det samme, vil det utgjøre rundt 20 milliarder norske kroner mer til EU-systemet enn vi får tilbake hvert år.

Må trolig gi opp krona

Stående regel i EU er at nye land må innføre euroen som valuta.

– Generelt skal alle medlemsland innføre euro, men vi har eksempler som Sverige og Danmark som ikke har den, sier Marta Kos.

Aslak Veierud Busch tror det blir vanskelig å beholde den norske krona.

– Det er ganske tydelig nå fra EU at det er et krav om å innføre euroen. Danmark har unntak formelt fra euroen så langt, men EU gir generelt færre unntak nå. Danmark har òg festa sin valuta til euroen.

– Sikkerhet er viktigste grunn for norsk EU-medlemskap

På tavlen til EU-kommissær Kos er prosessen frosset for Georgia og Tyrkia.

Island er på tavlen, har mange gule og grønne brikker som betyr framgang, men har ennå ikke søkt i denne omgang.

Montenegro og Albania er lengst fremme. De kan bli medlemmer innen 2030. Ukraina og Moldova har en spesiell dynamikk.

– Vi jobber to–tre ganger raskere enn før. Rundt 1000 personer i Brussel jobber bare med Ukraina og Moldova. Ukraina er det første landet vi forhandler med som er i krig, og de gjør det utrolig bra, sier Kos til NRK.

– Hva mener du er det viktigste argumentet for norsk EU-medlemskap?

– I dag mener jeg det er sikkerhetsspørsmålet, sier Kos.

Marta Kos snakker om mulige EU-medlemskap for Island og Norge i en nordisk perspektiv.

Forsker Aslak Veierud Busch tror ikke på noe «Island-sug».

– Jeg tror ikke det vil ha en enorm betydning om Island blir medlem. Det er nok mer symbolvirkninger.

– Da er det ett land mindre i EFTA, og vi sitter igjen med Norge og Liechtenstein og Sveits, som er litt på sida, sier han til NRK.

Marta Kos understreker:

– Selvsagt er det kun det norske folk og regjeringen som kan ta beslutningen om å søke eller ikke.