«Et av tidenes beste spill»

I 1886 skapte forfatteren Ambrose Bierce det fiktive Carcosa. Et sted der det euforiske, grusomme og overnaturlige møter menneskelig dekadense, nihilisme og lidelse.

Novellen «An Inhabitant of Carcosa» ble inspirasjonen til skrekkbautaen «The King in Yellow» av Robert W. Chambers i 1895 og H. P. Lovecrafts Cthulu-univers noen tiår senere.

I nyere tid har Carcosa og The Yellow King inspirert både TV-serien «True Detective» og indiespillet «Signalis».

Og i det herrens år 2026 dykker vi ned i galskapen på ny i dataspillet «Saros». Det har blitt en monumental hyllest av både Bierce, Chambers og Lovecraft.

Fantastisk god prestasjon

Vi blir med den handlekraftige Arjun Devraj – fantastisk godt spilt av Rahul Kohli – til planeten Carcosa på oppdrag for megaselskapet Soltari.

Instruksen er å sikre planetens uvurderlige ressurser. En fjern prioritet nummer to er å finne ut hva i all verden det er som har skjedd med de tre første ekspedisjonene.

Arjun har derimot sine egne prioriteringer. Kjæresten hans var med på den aller første ekspedisjonen, og er nå sporløst forsvunnet.

Her er «Saros» svært tro mot verkene det er inspirert av. Et kuleregn av gult, rødt og blått dekker områdene du haster gjennom. Du slåss mot livsfarlige fiender og et kobbel ekstreme bosser.

Solformørkelser transformerer landskapet og sender opplevelsen dypere ned i den overnaturlige spiralen. De andre i ekspedisjonen begynner å drømme om en gul strand.

Og Arjun har undertrykt grums å finne ut av også, for å si det sånn. Hans kompliserte forhold til kjæresten Nitya belyses gjennom tilbakeblikk, og sørger for en voksende følelse av ubehag.

Latterlig gøy

Marerittet holder meg klistret til skjermen. Uten å avsløre for mye, kan jeg nevne at historien går til steder som gjør skikkelig inntrykk.

Men opplevelsen er også badet i eufori og mestringsfølelse. Det er så latterlig gøy og engasjerende å spille dette her at jeg knapt har ord.

Det er på alle måter en soleklar formtopp for det finske studioet Housemarque, som har vært mestere av kuleregn og heftig action siden midten av 1990-tallet.

«Saros» er den spirituelle oppfølgeren til 2021-spillet «Returnal». Det betyr at historien er helt ny (og langt mindre forvirrende!), mens spilldesignet følger noenlunde samme prinsipper.

Og det er gode nyheter for sånne som meg, som mener «Returnal» er et av tidenes beste spill.

Men det er også gode nyheter for alle de som syntes forgjengeren var for vanskelig.

Et av tidenes beste spill

Det er (ifølge trofé-oversikten på Playstation) nemlig bare 30 prosent som har klart Returnals første boss. Bare 4,4 prosent har fullført alle de tre aktene i spillet.

Utfordringen til Housemarque har vært å beholde de nådeløse kravene til ferdigheter og presisjon, men å gjøre opplevelsen mer tilgjengelig for flere.

Den utfordringen har de løst perfekt ved å bygge et helt nytt og svært velfungerende progresjonssystem.

Det betyr at alle har fått flere muligheter til å gjøre Arjun mer overlevelsesdyktig. Hver gang du dør, kommer du tilbake sterkere og mer kapabel.

Frykten min har vært at det ville vanne ut mestringsfølelsen og spillgleden. Men det motsatte er tilfellet.

Når du plusser på det kruttsterke lydbildet, det vanvittig gode soundtracket til Sam Slater («Joker»-filmene og «Chernobyl»), de kriminelt flotte miljøene du får utforske og en nydelig, saftig sci-fi-historie, er det åpenbart at vi snakker om noe helt, helt spesielt.

«Saros» er enda bedre enn «Returnal». Det er dermed et av tidenes aller beste spill.

PS: Lanseres 27. april for de som har kjøpt tidlig tilgang og 30. april for de som går for standardutgaven av spillet.