Er det verdt det, Trond?

Stemningen i Trøndelag Arbeiderparti – og spesielt i sør-delen av fylket, som er egen valgkrets – har aldri vært så giftig som nå.

Ordene er ikke mine, men tilhører den ellers ikke altfor fremfusende stortingsveteranen Jorodd Asphjell, som har vært aktiv i Ap siden 1970-tallet.

Han regnes som en nær alliert av Trond Giske, men advarer:

– Tronds metoder er utfordrende for de aller fleste.

Også stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø, som i mange år har stått Giske nær, sier at nok er nok.

– Jeg har ikke noen problemer med å snakke med Trond eller se hans gode sider. Men det jeg har problemer med, er hva han gjør med partiet vårt. Og det han gjør med folk i partiet vårt, sier hun i et svært oppsiktsvekkende intervju i Adresseavisen.

Leirtrø trakk helt overraskende sitt stortingskandidatur tidligere i september, og oppfordret Giske til å gjøre det samme.

Han har ikke fulgt oppfordringen.

Tvert imot: Giskes kamp for stortingsplass fortsetter med uforminsket styrke. Med påstander om press, trusler og kreativ medlemsflytting.

Som Kirsti Leirtrø sier det: –⁠ For Giske og Nidaros sosialdemokratisk forum handler nå alt om én eneste ting. Det handler om Trond Giske.

IKKE STAS LENGER: Kirsti Leirtrø er lei av stridighetene i Trøndelag Ap og Trond Giskes metoder. Foto: Tore Kristiansen / VG

Flere tunge navn i norsk politikk har i det siste sagt nei til Stortinget. Det mest prominente neiet i Ap kom fra partiets stjerne Kari Nessa Nordtun.

Trond Giske, derimot, har blikket stivt rettet mot Løvebakken.

Stridigheter, splittelser og toksisk stemning står absolutt ikke i veien for de omstridte comeback-planene.

Det er ingenting galt med ambisjoner i politikken, og det er heller ingenting galt i å kjempe for sitt politiske liv. Giske har siden han tok over Nidaros Sosialdemokratisk Forum og skapte det kritikere har kalt «et parti i partiet», aldri lagt skjul på at han fortsatt har mye ugjort.

For oss i mediene er bitre partikamper – «denne gørra», som Kirsti Leirtrø kaller det – som mat for en skrubbsulten Mons.

Men samtidig er det noe trist over det som nå utspiller seg i det som en gang var et av Aps fremste utstillingsvinduer.

FORUMETS MANN: Suksessen med Nidaros Sosialdemokratisk Forum har gitt Trond Giske stor makt. Foto: Helge Mikalsen / VG

I all hurlumheien etter den omstridte boken «Partiet», er det blitt reist spørsmål om den politiske journalistikken er blitt for personorientert.

«Overfokuset på enkeltpersoner tilslører reelle, politiske interessemotsetninger», hevder tidligere SV-politiker og nå kommentator i Morgenbladet, Snorre Valen.

Det er en interessant diskusjon. Selvsagt kan mediene bli for opptatt av maktkamper på individnivå – og «glemme» at det er den politiske retningen og sakene det egentlig handler om.

På engelsk opererer man med skillet policy/politics, der det første handler om sakene, mens det andre er det vi i Norge gjerne litt foraktfullt kaller det politiske spillet.

Trond Giske påstår hardnakket at engasjementet hans handler om policy, og advarer på inn- og utpust mot «spillet».

– Ingen ønsker mer enn meg at personangrepene skal stoppe, sier han til Adressa.

SKAPER DEBATT: Boken «Partiet – en innsideberetning om Arbeiderpartiets fall». Foto: Gorm Kallestad / NTB

Men hvis politikken – policyen – er viktigst for Trond Giske (for eksempel en mer nasjonalt innrettet energipolitikk), hvorfor har han da ikke selv trådt tilbake og heller bidratt til å løfte frem andre som kan forfekte slike synspunkter i Ap?

For Giske vet like godt som alle andre at det i hans eget tilfelle er umulig å skille sak og person.

Alt han gjør preges av kontrovers og bråk. Det er selvsagt ikke bare hans egen feil. Det er mange i Ap som for alt i verden ikke vil ha ham tilbake.

At det skjer mye rart i kulissene nå, må vi bare ta for gitt.

Det er mulig at dette er en kontroversiell påstand, men det som nå skjer i Trøndelag Ap handler ikke først og fremst om metoo og det som skjedde den gang.

Mer enn fortidens synder handler det om måten Giske og hans støttespillere jobber på for at han igjen skal kunne tre inn i den rikspolitiske manesjen.

Det handler om beinhard politics og personlige maktambisjoner og -vilje.

Kanskje også om noe så banalt, men også menneskelig, som hevntanker og et dyptfølt håp om å kunne gjenopprette sitt renommé.

ALDRI OPPLEVD MAKEN: Aldri har stemningen i partiet vært så giftig som nå, sier veteranen Jorodd Asphjell. Foto: Trond Solberg / VG

Jeg har ikke et fnugg av tvil om at Trond Giske brenner for sakene han er opptatt av, og at han oppriktig mener at Ap vil bli et sterkere politisk lag med ham i oppstillingen.

Han er nok dessuten like overrasket, og overveldet, av suksessen med Nidaros Sosialdemokratisk Forum som alle andre.

Men det må rive i Giskes sosialdemokratiske hjerte at comeback-iveren hans fører til så mye «gørr» og konflikter at selv trofaste partislitere som Kirsti Leirtrø mister motivasjonen til videre kamp for det de begge tror på.

– Vi har mistet så mye. Mange folk som ikke orker mer, sier hun til Adressa.

Den endelige avgjørelsen om hvem som skal fronte Aps liste i Sør-Trøndelag skjer på nominasjonsmøtet 30. november.

Det er tid nok til flere politiske overraskelser i den svært bitre trønderstriden.

Mer om striden i Sør-Trøndelag Ap i VG-podkasten Giæver & gjengen:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.