Feil om antibiotika

Jeg har nettopp avsluttet en antibiotikakur. Og det med dårlig samvittighet. Det ligger en pille igjen i esken etter en hissig streptokokkinfeksjon i halsen.

Men nå får jeg vite at jeg kanskje ikke trenger å ha dårlig samvittighet. For jo kortere antibiotikakur, desto bedre er det.

Helsedirektoratet endrer nemlig retningslinjene. Leger skal vente lenger med å skrive ut antibiotikabehandling for vanlige infeksjoner.

Og behandlingen skal kortes ned.

Fra å vare i sju til ti dager – til å vare i tre til fem dager. Det gjelder særlig lungebetennelse, KOLSKOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom, en langvarig lungesykdom som gjør det vanskelig å puste.-forverring og urinveisinfeksjon hos gravide.

«For jo lenger du behandler, jo mer resistente blir bakteriene», sier professor Dag Berild til NRK.

At hva?

Inntrykket har vært omvendt for menigmann.

Når man først har fått antibiotikamedisin har beskjeden fra legen vært klar, det er absolutt nødvendig å fullføre kuren.

Ellers kunne bakteriene formere seg igjen og i verste fall bli resistente. Og når man nettopp har hatt streptokokker i halsen så vil man for alt i verden unngå å få det igjen.

«Det er en gammel fortelling som vi alle har vokst opp med, men forskning viser at vi kan forkorte», sier Helen Brandstorp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet til NRK.

Hva har egentlig skjedd?

Det har ifølge professor Berild, som har forsket på antibiotikabruk i over 30 år, kommet flere studier i det siste «som har tatt hull på det dogmet med at man absolutt skal fullføre en antibiotikakur, ellers blir bakteriene resistente».

Men, og det er viktig, det må ikke forstås dithen at folk kan begynne å ta noen pencillintabletter i hist og pist fordi det ikke er så farlig.

Det betyr at legen kan foreskrive kortere kur.

Foto: FRED TANNEAU / AFP / NTB

Bakgrunnen er at forskere de siste årene har sammenlignet effektiviteten av korte antibiotikakurer versus lange kurer på 7–10 dager.

Dette gjelder alt fra lungebetennelser, bihulebetennelser, kompliserte urinveisinfeksjoner og hudinfeksjoner.

Konklusjonen har vært tydelig, de korte kurene dreper bakteriene like effektivt som de lange.

Det betyr jo at vi i generasjoner har blitt overmedisinert med antibiotika.

Ikke fordi pasientene har tryglet om antibiotika, eller at leger er for rause med å skrive det ut. Men fordi man har ønsket å unngå fremveksten av bakterier som ikke lar seg drepe av medisin.

Men, så har det altså ikke vært nødvendig.

Ved å skrive ut kortere kurer vil ikke antall behandlinger gå ned, men de syke behandles kortere tid. Medisinbruken vil automatisk reduseres, og det vil koste pasientene mindre penger.

Det er en vinn-vinn.

Nordmenn bruker forholdsvis mye antibiotika. Og forekomsten av bakterier som ikke lar seg behandle (antibiotikaresistente bakterier) har økt markant.

2 545 nordmenn fikk MRSAMRSA (Methicillin-resistent Staphylococcus aureus) er en type gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) som har utviklet resistens mot meticillin og flere andre vanlige antibiotika. Dette gjør infeksjoner med MRSA vanskeligere å behandle. Bakterien kan forårsake alt fra milde hudinfeksjoner til alvorlige sykdommer som lungebetennelse, blodforgiftning (sepsis) og infeksjoner i sår eller ledd. MRSA spres ofte i sykehus og helseinstitusjoner, men kan også forekomme i samfunnet.-infeksjon i 2023, det var 25 prosent flere enn året før.

Derfor er Helsedirektoratets nye retningslinjer et viktig skritt i arbeidet mot en av de desidert største truslene mot menneskeheten.

Nemlig at superbakterier, bakterier som ikke lar seg lenger behandle, blir vanlige.

39 millioner mennesker kan dø av infeksjoner med superbakterier innen 2050, viser ny forskning. Dette kan forhindres på to måter, ved mindre bruk av antibiotika og/eller skape nye typer antibiotika som dreper superbakterier.

Det sistnevnte går faretruende trådt. Utvikling av nye antibiotika krever milliarder av kroner og mange år å utvikle. Det finnes ikke midler eller motivasjon nok i legemiddelbransjen til å satse på dette.

Her hjemme har vi god kontroll. Faktisk er vi en av de beste i verden på lav antibiotikaresistens.

Men ute i verden er det stor, og økende livsfare.

Skulle superbakteriene spre seg ytterligere, vil moderne medisin kollapse. Det kan bli livsfarlig med en vanlig operasjon.

Og en halsinfeksjon med streptokokk A-bakterier vil i verste fall bli dødelig. Sykdommen er allerede i ferd med å bli et økende problem i Norge.

Men vi er likevel langt heldigere i Norge enn andre steder.

Skal det fortsette er det en god ting at vi nå får kortere antibiotikakurer.

Samtidig må vi respektere at legen ikke alltid skriver ut antibiotika for banale infeksjoner, fordi disse går over av seg selv.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.