Enorm ankesak: Dømt til lovens strengeste straff av egne barns forklaring

21 års forvaring med en minstetid på 15 år.

Forbud mot dyrehold.

Permanent kontaktforbud og erstatning til egne barn.

Slik lød Hordaland tingretts enstemmige dom mot barnefaren i 50-årene.

Saken har sjokkert langt flere enn lokalsamfunnet i vestlandskommunen hvor barna vokste opp.

Dommen fra Hordaland tingrett understreker flere ganger at det er vanskelig å finne rettssaker å sammenligne med.

Mannen fikk lovens strengeste straff for det han gjorde mot egne barn og familiens kjæledyr.

Nå skal den omfattende saken igjen opp for retten, når ankesaken starter mandag.

Det er satt av over tre måneder i Gulating lagmannsrett i Bergen, hvor over 100 vitner er kalt inn. Sentralt i ankesaken blir spørsmålet:

Hvor mye lit skal festes til barnas forklaring?

Ikke den eneste i familien

Dommen fra Hordaland tingrett karakteriserer overgrepene mot barna som «særlig grove og med et sadistisk preg».

Den slår fast at overgrep ble en del av rutinen i hjemmet.

Men barnefaren var ikke den eneste som ble dømt av tingretten for å ha forgrepet seg på de to barna i familien.

Barnas mor ble dømt til 18 års fengsel for selv å ha begått overgrep mot dem.

Barnas eldre storebror ble dømt til ti års fengsel for det samme.

Tingretten mener det er bevist at de tre også begikk seksuelle overgrep i fellesskap, og at de tvang de to barna til å begå overgrep mot hverandre.

«Barna var i en sårbar situasjon og var forsvarsløse mot foreldrenes og storebrorens handlinger.» skriver tingretten.

Tingretten trekker også frem hvordan særlig den fornærmede gutten i familien er bekymret for fremtiden og om noen vil være kjæreste med ham. Retten viser til guttens egne ord om at «han har jo hatt sex» med sine foreldre og søsken.

«Retten bemerker at det ville være påfallende om et barn kjenner på slike følelser basert på en oppkonstruert forklaring.» skriver tingretten.

Nabomannen også dømt

En mann i nabolaget til familien er også tiltalt i den omfattende ankesaken.

Tingretten ga mannen tolv års fengsel for å forgrepet seg på nabojenten og sin egen sønn.

Alle de fire overgrepsdømte nekter straffskyld og ber om å bli frifunnet. Dommen fra Hordaland tingrett er ikke rettskraftig.

Politiet fant fysiske bevis mot nabomannen.

Men sentralt i saken mot faren, moren og storebroren er at det ikke er funnet fysiske bevis, og at tingretten dermed har måtte lene seg på barnas forklaringer.

Familiefaren mener overgrepene barna beskriver er for absurde for å ha rot i virkeligheten.

Tingretten peker derimot på at overgrep som barna beskriver, ligner på situasjoner fra overgrepsmaterialet som familiefaren i 2018 ble dømt for å ha lastet ned.

Tviler på barnas pålitelighet

Forsvarerne til de fire overgrepsdømte mener det er tvil om barnas pålitelighet.

De mener barna ble påvirket av barnevernets atferd, og kritiserer politiets etterforskning og avhørsmetoder.

Særlig peker forsvarene på at barna først avviste at mor og den eldre broren hadde gjort dem noe galt, før de i senere avhør fortalte at også mor og storebror hadde begått overgrep mot dem.

Tingretten anerkjenner kritikken mot barnevernet og politiet, og mener det oppstod situasjoner som ga risiko for påvirkning, men konkluderer med at barnas forklaringer er pålitelige.

Dommen peker på hvordan barna uttrykte stor bekymring for om moren og storebroren ville klare seg i fengsel, når de i senere tilrettelagte avhør fortalte om dem.

Ekspert skal vurdere om barna kan ha blitt påvirket

Nå har lagmannsretten gitt forsvarerne gjennomslag for å kalle inn en ekspert, for å vurdere om det er faktorer som kan ha påvirket barnas forklaring i avhør.

Psykiater Ellen M. Wessel har vitnepsykologi som spesialfelt og skal være lagmannsrettens sakkyndige.

– Jeg sier ikke at ting ikke kommer gradvis i sedelighetssaker, men det er bemerkelsesverdig hvor sent særlig min klient ble dratt inn i saken, sier advokat Alexander Gonzalo Sele.

Han forsvarer storebroren.

– Vi forsvarere mener det i forkant av politiavhør har foregått en del uheldige samtaler mellom barnevernsansatte og barna, men også barna seg imellom når de har hatt samvær. Dette mener vi kan ha påvirket barnas forklaringer til politiet, sier Sele.

– Barna er sterkt preget

Beate Hamre er bistandsadvokat for to av de tre fornærmede barna.

Til NRK forteller Hamre at barna forstår at saken nå skal behandles på ny av Gulating lagmannsrett, og at deres nye omsorgspersoner gjør hva de kan for å betrygge dem.

– Mine klienter er fortsatt sterkt preget av overgrepene og omsorgssvikten de har vært utsatt for. De blir godt ivaretatt i fosterhjemmene de bor i, sier Hamre.

Statsadvokat Ellen Cathrine Greve beskriver saken som svært grov og vanskelig for de fornærmede.

– Det at de tiltalte er i familie med de fornærmede, gjør at det er særlig krevende for barna. Det er klart at det ofte er ekstra vanskelig for fornærmede å forklare seg om egen familie, eller andre tillitspersoner, sier Greve og legger til:

– Nå blir det opp til lagmannsretten å ta en ny vurdering. Jeg mener tingrettens dom er riktig.