«En ny original spirer»

Saken oppdateres med flere bilder.

Country er faktisk såpass i vinden, at under Nattjazz i Bergen for noen uker siden, leverte Susanne Sundfør et sett med musikken sin i country-innpakning.

Sjangeren preger igjen musikken vi lytter til, flettet inn i all verdens andre sjangre. Ella Langley er på vei opp med sin twang-fylte pop, Sierra Ferrell med frisk americana, Shaboozey sin country-rap har vært umulig å unngå, og Beyoncé ga oss hele spekteret på albumet «Cowboy Carter».

Og tidligere denne uken fylte Zach Bryan Unity Arena med sin alternative country.

Her hjemme har i hvert fall countryen hatt et grep om festmusikken, samtidig som det brer om seg ellers i populærmusikken.

Fjorårets største norske gjennombrudd, Tobias Sten, har bidratt sterkt til å la country prege hitlistene våre. Debuten til artisten er ikke lengre siden enn 2024, men allerede i år ble 22-åringen «Årets Spellemann». Det en ikke kan strides om, er at stordabuen lever et liv på veien.

I sommer er han å se på 35 festivaler. Denne lørdagen spiller han både på Rodeo og Målrock i Årdal.

Cowboyhatt og ola-vest

Trommisen Henrik Håland går på først, med ola-vest uten skjorte under. Country-klærne til tross, Håland setter stemningen ved å slå på trommene som til de største pop-refrengene under solen.

En litt mer nøkternt kledd gjeng følger, men hele bandet ser ut som de alle er importert fra Nashville.

Hovedpersonen kommer ut med munnspillet på. «Ka visste eg» starter settet, som varer i en liten time. Allsangen lar ikke vente på seg.

Videre på «Eli» klinger et utvalg av de mange gitarene på scenen så det glitrer av dem, og redder en vokal som bruker litt tid på å finne fotfeste – kanskje det skyldes halsbetennelsen artisten har trosset for anledningen.

Men en halsbetennelse kan ikke unnskylde en fæl ekkoeffekt på vokalen, som gjør Sten sin gjennomtrengelige stemme enda spissere enn den allerede kan være, og preger «Du og deg om da».

Heldigvis overskygges det av hvor livlig og morsomt låten blir. Dette føles som en genuin og original ode til bygdrocken.

Den hellige amerikanske ånd

Årets Spellemann, og priser i to av seks nominasjoner, fikk artisten i mars i år. Men en nominasjon i country-kategorien lot vente på seg.

«Nordmenn er nok ikke klare for å anerkjenne norsk musikk som country. Man bør synge med twang, og på engelsk, for at det skal bli ekte nok», uttalte han til Aftenposten.

Kanskje han måtte se seg slått av de andre innmeldte i kategorien, men artisten er i hvert fall lengtende som en countryartist, og har plantet seg selv i alt-country. Eller popcountry, om du vil.

På scenen blomstrer uttrykket. Med Henrik Hålands pop-preg på trommene med Petter Tyslands countrygrep om gitaren og Øystein Aadland orgelering, faller musikken på plass.

Ta «Heimakjær», der dobroen og orgelet brer seg om vokalen til Sten. Det er som om solen er på vei til å gå ned klokken 15 på dagen.

«Hånd i hånd» og «Heim til ståvo» blir to høydepunkt med amerikansk musikkånd. Det fris til publikum med gitarsolo og broderes ren underholdning inn i kledet av låtene.

På sistnevnte låt tar Tysland en gitarsolo som må beskrives som heroisk i uttrykket. Det blir nesten teit, men å la låtene dra og leke litt står til alles begeistring – og gjør langt mer for sceneshowet enn litt klein gynging i trio, som også skjer i løpet av settet.

Det går fort unna

22 år gamle Sten er nesten nostalgisk for egen karriere allerede, der han takker og takker, og prater iblant fritt, iblant innøvd – for eksempel om hvordan en låt som «Hånd i hånd» kan forandre et helt liv.

Den har tross alt skutt av gårde med rakettfart for den Universal-backede artisten, så en titt over skulderen gir allerede milevis å se tilbake på.

Men til tross for liten tidsramme, har artisten sluppet musikk i høyt tempo. Den nyeste låten «Stokk dum» blir dog ingen høydare, med skarp lyd og som en kontrast til et ellers tight band.

Men publikumstekket føles langt eldre enn artistens unge alder, som på duetten «Ingen her e deg», der Synne Vo byttes ut med et damekor manet fram blant publikum.

Kauk som en villmann!

En «Bonanza»-bass traver konserten til sin ende. «Fy faen du e deilig» slår utover publikum. Ropet som tar låten opp igjen for en siste avslutning, eller publikums-kaukingen om du vil, treffer bedre her enn på Spellemann.

Det er litt kleint, litt villmann og akkurat det Rodeo trenger for en headliner som starter klokken 15 på dagen.

Tobias Sten løser festivalsettet med humør og atmosfære. Det spirer en ny original i norsk populærmusikk.