Dilemma for grønn omstilling: – Det er ironisk at urfolk og minoriteter som har hatt minst klimaavtrykk, ofte er de som blir mest utsatt for konsekvensene

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Hva skjer når klimatiltakene griper inn i leveområdene til de som har levd av og med naturen i generasjoner?

– De store inngrepene som følger av uthenting av ressurser til grønn energi, får mange til å sette «det grønne skiftet» i hermetegn, sier forsker Eli Skogerbø. (Foto: Javad Parsa / NTB)

I oktober 2021 kom dommen fra Høyesterett i Fosen-saken. 

Vedtaket om tillatelse til vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamers rettigheter.

Eli Skogerbø forsker blant annet på posisjonene samiske aktører inntar og tillegges i den offentlige debatten om grønn omstilling. (Foto: UiO)

Likevel ble ikke dommen fulgt opp. Norge er en rettsstat der Høyesteretts avgjørelser er bindende. Hvordan kunne dette skje?

– Det særegne med Fosen-saken er at staten først tok grep etter langvarige protester, sier Eli Skogerbø.

Hun er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

– Jeg har snakket med jurister som mener at den eneste forklaringen på at staten ikke fulgte opp dommen, er at den satt med all makt og ressurser. Dette i motsetning til de seks reindriftsfamilienes begrensede midler, sier hun.

At staten kan tape i Høyesterett, og likevel trenere oppfølgingen, sier noe om maktubalansen, mener Skogerbø.

– De store inngrepene som følger av uthenting av ressurser til grønn energi, får mange til å sette «det grønne skiftet» i hermetegn. Det er ironisk at urfolk og minoriteter som har hatt minst klimaavtrykk, ofte er de som blir mest utsatt for konsekvensene. Det gjelder både av klimaendringer og klimatiltak, sier hun.

Reindrift er en rettighet

Skogerbø leder en gruppe forskere som undersøker hvordan samiske aktører kommer til orde i debatten om «grønn industri», både historisk og i dag.

– Mitt prosjekt handler ikke om å tale på vegne av samene – de snakker godt for seg selv. Det handler om å analysere hvordan arealkonflikter mellom reindriftssamer og vindkraft behandles i offentligheten. Vi ser på hvem som slipper til, og hvilke maktforhold som preger debatten, sier Skogerbø.

Den samiske befolkningen har rett til å drive reindrift basert på sedvane og alders tids bruk, ifølge reindriftsloven. Alders tids bruk innebærer at samene har brukt området i lang tid.

Likevel reduseres rettighetene samene har til én interesse, på lik linje med andre næringsinteresser, i den offentlige debatten.

Kunnskapsgap om samisk kultur

I 2023 leverte sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. Kommisjonen ble satt ned for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

Stortinget ba i etterkant om unnskyldning for overgrepene denne politikken innebar, og erkjente ansvaret.

– Kommisjonen pekte på et kunnskapsgap i majoritetssamfunnet om samisk kultur. Kunnskapen reindriftssamene har, blir ofte behandlet som om den omhandler særinteresser snarere enn en rettighet. Noe som er lite relevant sammenlignet med tekniske og økonomiske kalkyler, og behovet for arbeidsplasser, sier Skogerbø.

Kommunikasjonsbyråer versus enkeltmennesker

Et eksempel på det ser hun i dekningen av Øyfjellet-saken, som har vart i flere år. Her har journalister i lokalmedia uttrykt seg åpent om at de ikke skjønner reindriftsamenes argumentasjon.

– Vindkraftverket har betalt dyre konsulenter som har bistått med kommunikasjon og pressemeldinger avisene har kunnet forsyne seg av. Mens samene kun representerer seg selv, sier Skogerbø.

Mediedekningen kan i tilfeller som dette forsterke det skjeve maktforholdet.

– Samiske medier har høy kunnskap om næringen, og trenger ikke forklare grunnleggende forhold. De dekker også interne uenigheter i det samiske samfunnet. I ikke-samiske medier er det mindre dekning og mindre innsikt, mener Skogerbø.

Stor belastning å forsvare seg i retten

I norske riksmedier blir dekningen mer sensasjonspreget og forenklet. Konflikten knyttes til det visuelle og spektakulære, som aksjonene under Fosen-saken, forklarer forskeren.

Saken får stor oppmerksomhet der og da. Den langvarige, administrative kampen som reindriftsamene står i er derimot dårlig dekket, mener hun.

Skogerbø peker på at det pågår svært mange saker som ikke får oppmerksomhet.

– Den konstante belastningen en liten gruppe folk utsettes for er nesten ubegripelig. Igjen og igjen må de forsvare sine rettigheter. En reindriftsfamilie kan ha sju, åtte tvister i retten de må følge opp, sier forskeren.

«Vi er reindriftsamer, ikke jurister», sier flere av dem.

Reindrift er ikke industri

Den kunnskapen som ikke vil forstås handler ofte om enkle prinsipper om reinens væremåte og forflytningsmønster.

I rettssaker og mediedekning fremstilles ofte reindrift som et logistisk problem: Kan ikke reinen bare flyttes med bil? Kan man ikke planlegge bedre? 

Slik forenkling overser at reindrift ikke er industriell produksjon, mener forskeren.

Spørsmål om vinterbeite kommer også ofte opp. Hvorfor skal reindriftsamene bry seg om beiter som ikke hadde vært brukt på lenge?

– Svaret er at et område trenger å ligge ubrukt 20 til 30 år før reinmosen kommer tilbake. Dette er fakta som reindriftsamene igjen og igjen må forklare seg om i retten. Det er informasjon som det burde være enkelt å forstå, sier Skogerbø.

Grønn kolonisering?

Historisk har samiske områder blitt kolonisert gjennom fornorskningspolitikk og statlig kontroll over land. 

I dag skjer inngrepene i klimaets navn. Noen forskere bruker begrepet «grønn kolonisering» for å beskrive utviklingen. Det betyr ikke at samer er mot klimaomstilling, forklarer forskeren.

Reindriftsamene opplever et dobbelt press, ifølge Skogerbø.

• Klimaendringene rammer dem direkte, blant annet gjennom mildere og mer ustabile vintre.
• Klimatiltak og utbygginger griper inn i leveområdene.
• Problemet med det doble presset er globalt, og rammer urfolk over hele verden.

Referanser:

Sara, Inker-Anni; Tsetsura, Katerina & Skogerbø, Eli: Communication Strategies of the Fovse Activists: Telling the Story of the Fovse Case Protests in the Nordic Public Sphere. International Journal of Strategic Communication, 2026.

Skogerbø, Eli; McCallum, Kerry & Tanja, Dreher: Overshadowed voices in media reporting on truth-telling commissions. Media, Culture and Society, 2025.