Dette vil elevene egentlig lære om sex og kropp

9 hours ago 3

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Mange av ungdommene fortalte at innholdet i seksual-undervisningen på skolen ikke samsvarer med tingene de lurer på. Det kan gjøre kropp og seksualitet vanskelig.

– Altfor mange unge opplever at grenser krysses. Vi mener ungdom trenger en seksuell grunnkompetanse, sier forsker. (Foto: Colourbox)

– Hvor finner egentlig ungdom kunnskap om sex og seksualitet? spør forsker Rikke Tokle.

– Av de vi har snakket med, lærer flere av venner enn av foreldre. Og mange føler de finner bedre svar på nett enn på skolen, sier hun.

Hun har sammen med forskerkollega Kari Stefansen skrevet rapporten «Det handler om å passe inn»: kjønns- og seksualitetsmangfold i ungdomskulturen, på oppdrag fra Redd Barna.

Studien bygger på intervjuer med 153 ungdommer om kjønn og seksualitet.

Sex handler om mer enn anatomi

De fleste av ungdommene forskerne snakket med, syntes de lærte for lite på skolen.

En jente fortalte: «Det er liksom sånn, typ: 'Sånn setter man på en kondom» (…)' men det er ganske mye som skjer under sex vi ikke snakket om.»

Slike historier gikk igjen i intervjuene.

Mange av de unge opplevde at de lærte mye om de anatomiske og fysiologiske aspektene ved kropp og kjønn, men lite om følelser og kommunikasjon rundt sex.

Noen hadde fått godt utbytte av undervisningen

En av dem oppsummerte undervisningen slik: «Jeg har lært anatomi på skolen. Det er det.»

Flere ungdommer fortalte samtidig om godt utbytte av seksualitetsundervisningen på skolen.

Noen trakk fram enkeltlærere eller eksterne fagfolk som kommer til skolen og har tilpassede undervisningsopplegg.

– Vi må snakke om sosialt press, status, lyst og gjensidighet

Forskerne sier at det er mange justeringer lærerne kan gjøre for at undervisningen skal oppleves mer relevant for ungdommene.

Undervisningen om seksualitet bør bevege seg utover biologi og juss, mener forsker Kari Stefansen.

– Vi må snakke om sosialt press, status, lyst og gjensidighet med ungdommene. I tillegg må vi synliggjøre variasjonen i kropper, kjønnsidentiteter og seksuelle praksiser, sier hun.

Ung seksualitet er utrolig innviklet

Tokle mener at vi må ta ungdommenes ønske om mer kunnskap på alvor i seksualitetsundervisningen.

– Det er viktig at ungdom føler at undervisningen handler om dem og deres liv, og at de får med seg en nyttig verktøykasse, sier forskeren.

– Ung seksualitet er et utrolig innviklet sosialt og emosjonelt farvann å navigere i. Følelser og kommunikasjon bør derfor være viktige temaer i undervisningen, legger hun til.

– Skulle ønske at jeg hadde lært at det er greit å være skeiv

Mange savnet å lære om de sosiale og emosjonelle aspektene ved sex.

I tillegg opplevde mange av ungdommene at kun heteroseksuell seksualitet fikk oppmerksomhet i undervisningen, og at lærerne i hovedsak forholdt seg til binære kjønn og kjønnsroller.

Gutter og jenter ble ofte delt i grupper og undervist innen rammene av tradisjonelle forståelser av seksualitet og kjønn.

Alternative begreper for kjønnsidentitet

Unge som ikke identifiserer seg med sitt tildelte kjønn, bruker ulike begreper om seg selv, som trans eller ikke-binær, eller de kan snakke om at de har opplevd kjønnsdysfori.
Kjønnsdysfori er ubehag eller psykisk belastning som kan oppstå når en persons kjønnsidentitet ikke samsvarer med kjønnet som ble registrert ved fødselen.
I rapporten lanseres begrepsparet kjønnsresonans og kjønnsdissonans som en alternativ måte å betegne unges opplevelse av sitt tildelte kjønn på. Der kjønnsresonans betegner en opplevelse av kroppslig, sosial og identitetsmessig harmoni, peker kjønnsdissonans på spenninger eller brudd mellom kropp, norm og selvforståelse.

Undervisningen manglet noe

Flere fortalte de følte at undervisningen manglet noe, og at de gjerne skulle lært mer om skeiv seksualitet.

De savnet relevant informasjon og fortellinger som normaliserte skeiv sex. Flere av de skeive ungdommene beskrev erfaringer med å føle seg ekskludert under seksualitetsundervisningen.

En jente sa: «Først og fremst skulle jeg ønske at jeg hadde lært at det er greit å være skeiv, noe så enkelt.»

Internett og porno som kilde til informasjon

Mange av ungdommene nevnte nettet og sosiale medier som en kunnskapskilde, særlig skeive og ungdom som ikke identifiserer seg med sitt tildelte kjønn.

En jente sa hun følte hun måtte gjøre «sin egen research». Hun snakket om det slik:

«Vi hører at ved samleie kan du bli smitta, men hva hvis jeg har samleie med en jente? (…) Så da begynte jeg å søke etter informasjon, spesielt på Skeiv Ungdom. Jeg husker jeg leste hvordan man lager og bruker sånne slikkelapper. Jeg var sånn, se hvor lett det var. Kunne dere ikke bare fortalt meg det?»

Flere sa de så på porno for å finne ut mer om sex. De fleste var klar over at det gir et urealistisk bilde av sex, men at det likevel bidrar til misoppfatninger og usikkerhet.

Kontrasten til virkeligheten blir stor

En gutt sa det sånn: «Man ser jo på pornostjerner som har den perfekte kroppen, stor tiss, for eksempel, og blir usikker på seg selv.»

Tokle mener seksualitetsundervisningen har en særlig viktig oppgave i å nyansere bildet unge får av sex via nettet, og i å hjelpe dem til å utvikle et språk for seksualitet som de opplever treffer dem.

– I porno er kropp og handling i fokus, ikke følelser, trygghet og kommunikasjon. Kroppene er perfekte, sexen er gjerne «rett på», røff og avansert. Kontrasten til virkeligheten er stor for mange, sier forskeren.

– Altfor mange unge opplever at grenser krysses

– Hovedbildet er at seksualitetsundervisningen ikke treffer ungdommene helt, sier forsker Kari Stefansen.

– Ikke at de nødvendigvis er negative til det de lærer om reproduksjon, prevensjon og kjønnssykdommer, men de ønsker seg noe mer, utdyper hun.

Forskerne mener det er viktig å formidle at sex kan være mange andre ting enn penetrasjon. Fordi sex er noe vi må lære gjennom prøving og feiling, bør ungdom også lære hvordan en gjenkjenner og anerkjenner grenser.

Ikke nok å lære om samtykke

– Begrepet etisk sex kan være nyttig, sier Tokle.

– Altfor mange unge opplever at grenser krysses. Vi mener ungdom trenger en seksuell grunnkompetanse. De må forstå egne og andres grenser og lære seg å kommunisere rundt dette. Det er når denne grunnkompetansen mangler, det blir trøblete, sier hun.

Referanse:

Rikke Tokle og Kari Stefansen: «Det handler om å passe inn»: kjønns- og seksualitetsmangfold i ungdomskulturen. NOVA Rapport 2/26, 2026.

Datagrunnlag og hovedtemaer

På oppdrag fra Redd Barna har NOVA-forskere ved OsloMet skrevet rapporten «Det handler om å passe inn»: kjønns- og seksualitetsmangfold i ungdomskulturen.
Rapporten belyser det forskerne kaller kollektive koder for kjønn og seksualitet i ungdomstida med søkelys på hvor åpne de er for mangfold.
Andre hovedtemaer er erfaringene til unge som bryter med majoritetsnormer for kjønn og seksualitet, og hvordan unge opplever seksualitetsundervisningen i skolen.
Datagrunnlaget er kvalitative intervjuer med et sosiodemografisk variert utvalg unge i alderen 17–19 år.
Kvalitativ metode er en vitenskapelig metode hvor data samles inn gjennom intervjuer, observasjoner eller tekstanalyse, og ikke gjennom måling, telling eller spørreundersøkelser som i kvantitativ metode.
I alt er 153 ungdommer intervjuet – flest unge som definerte seg som heteroseksuelle, men også ganske mange unge som faller inn under det skeive paraplybegrepet, og unge som har en annen kjønnsidentitet enn den de ble tildelt ved fødsel.