Dette er Aps kraftplan: – Skulle ha startet for 8-10 år siden

Nye kraftgrep fra Ap skal unngå krise i industrien. – Energipolitikken har vært et forsømt område, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Fra venstre: LO-sekretær Are Tomasgard, leder Ingvild Kjerkol i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, energiminister Terje Aasland og politisk rådgiver Snorre Erichsen Skjevrak. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

E24 møter leder Ingvild Kjerkol i Stortingets energi- og miljøkomité, energiminister Terje Aasland og LO-sekretær og medlem i Aps programkomité Are Tomasgard ved partikontoret på Youngstorget i Oslo.

De skal fortelle om kraftplanene i utkastet til nytt partiprogram.

Norge har akutt behov for strøm for å unngå krise i industrien, mener de.

– Det akutte behovet kommer fordi energipolitikken har vært et forsømt område i for lang tid. Den omstillingen vi står oppe i nå skulle ha startet for 8-10 år siden, da hadde vi vært på rett spor nå i dag, sier Aasland.

Kjerkol mener at Solberg-regjeringen må ta på seg noe av skylden for at det mangler kraft til klimatiltak og ny industri.

– Det er jo en unnlatelsessynd her. Men denne planen peker fremover, sier Kjerkol.

Høyre har på sin side stilt spørsmål ved realismen i Aps planer.

Dette vil partiet gjøre

E24 omtalte nylig at Ap nå vil sette seg et mål om å frigjøre 20 terawattimer (TWh) innen 2030.

Det skal skje gjennom energieffektivisering og lokal energiproduksjon, som solkraft.

– Det første grepet er massiv energieffektivisering, sier LO-sekretær Are Tomasgard, som sitter i Aps programkomite.

– Vi må gjøre noen flere naturinngrep, men da må vi i hvert fall vise at vi husholderer med den kraften vi allerede har på en god måte.

– Men allerede i 2009 ble det snakket om 10 TWh effektivisering innen 2020?

– Det burde vært gjort mye mer, men det er ikke slik at det ikke er gjort noe.

Ap vil i tillegg ruste opp kraftnettet, oppgradere vannkraften, sikre mer vindkraft på land og fortsette å dele ut områder til havvind (se alle forslagene nederst i saken).

Dette inkluderer en oppgradering av effekten i vannkraften med 6.000 megawatt innen 2035, slik at kraftsystemet bedre skal kunne balansere varierende kraftformer som sol- og vindkraft.

– Trenger å bruke mer

Byggebransjen og miljøvernere mener det trengs statlig milliardstøtte for å få utløst nok energisparing.

– Vi trenger å bruke mer penger på enøk-tiltakenøk-tiltakenergiøkonomisering er et annet ord for energieffektivisering eller energisparing, som for eksempel det å etterisolere hus eller skifte ut gamle dører og vinduer for å bruke mindre strøm, sier Aasland.

– Dere har kommet med flere planer de siste årene, kommer også milliardene?

– I Solberg-regjeringens fire siste år brukte de 1,5 milliarder på energieffektivisering. Vi har brukt om lag fem milliarder på tre år. Det viser den store forskjellen, sier Aasland.

– Det er klart, det krever oppmerksomhet også gjennom støttebidrag.

– Forbanna tull

Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen å satse på ny industri og klimatiltak. Men flere prosjekter utsettes på grunn av mangel på kraft og andre rammevilkår, inkludert Yaras elektrifisering på Herøya i Porsgrunn.

– Det bekymrer oss veldig, sier Tomasgard.

– Hvis man ikke får nok kraft inn i systemet, så er det ikke sykehusene eller helsesektoren eller husholdningene som går ut først, det er industrien som er mest utsatt. Og industrien er lokalisert i hele distrikts-Norge.

Fra venstre: LO-sekretær Are Tomasgard, leder Ingvild Kjerkol i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og energiminister Terje Aasland. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Han frykter nedleggelser.

– Vi har det veldig travelt. Vi må ha mer kraft inn i systemet. Noen påstår at vi ikke trenger mer kraft, og at ny kraft bare blir eksportert. Det er noe forbanna tull. Vi trenger mer og mer kraft i Norge til det grønne skiftet.

Setter havvindmål for 2050

Regjeringen har et mål om å lyse ut havvind tilsvarende en kapasitet på 30 gigawatt i 2040. Aps nye mål er å lyse ut arealer tilsvarende 50 GW havvind innen 2050.

– Vi vet ikke om vi vil ha behov for det, men vi kommer til å ha en enorm etterspørselsvekst etter fornybar energi og behov for å produsere hydrogen som innsatsfaktor til fastlandsindustrien, sier Aasland.

E24 spør hvor det ble av løftet fra Hurdalsplattformen om å sette et havvind-mål også for 2030.

– Vi kommer med et mål for 2030 på hvor mye areal vi skal lyse ut. Nå kommer vi til å lyse ut arealer igjen i 2025. Vi tar sikte på jevnlig tildeling av arealer.

Fra venstre: leder Ingvild Kjerkol i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, energiminister Terje Aasland og LO-sekretær Are Tomasgard. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Hovedutfordringen er nett

LO og NHO har tidligere etterlyst 10 TWh vindkraft innen 2030. Ifølge utkastet til program vil Ap «legge til rette for utbygging av vind på land». Men Statnett venter knapt noe ny vindkraft de neste årene.

– Alle søknader som kommer inn nå kan bli realisert rundt 2030. Men det må være gode prosjekter, hvor alle konsekvensutredninger er klare, sier Aasland.

Energiministeren mener det særlig haster å få bygd kraftlinjer.

– Får du ikke bygd ut nettkapasitet og får en forutsigbarhet som gjør at industrien investerer, så går vi ikke mot kraftunderskudd. Da blir det tap av arbeidsplasser, sier han.

Regjeringen har gitt mer penger til NVE for å få flere saksbehandlere og større fart blant annet på nettsaker.

– Jeg tror at i løpet av et halvt års tid nå, så vil vi se store forskjeller, sier Aasland.

– Koste helvetes mye

Ap vil forsterke samfunnskontrakten slik at kraftproduksjon gir mer igjen lokalt, inkludert tilgang til nett og kraft for lokal industri.

– Vindkraft på land er den billigste og raskeste veien til ny kraft, og vi har også kommuner som sier ja, og ordførere som blir gjenvalgt på å si ja. Vi må ha en ærlig og redelig diskusjon om hva vi trenger fremover, sier Kjerkol.

Det har vært mye motstand mot kraftutbygging.

– Det er mange høylytte stemmer der ute. Men når du snakker med fagforeninger, tillitsvalgte og bedriftsledere så etterspør de trygghet for fremtiden, og tilgang på kraft, sier Aasland.

– Klimagassutslipp kommer til å koste helvetes mye i løpet av kort tid hvis man ikke får vekslet inn fossil energibruk med fornybar energibruk, sier han.