7 hours ago
3
Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
I områder med rask befolkningsvekst trengs flere boliger. Ny forskning viser at utslippene fra byggingen kan reduseres kraftig.
Forskergruppen har undersøkt utslipp fra boligbygging i Vest-Asia og Nord-Afrika. Her fra Baku i Aserbajdsjan. (Foto: Shutterstock / NTB)
Boligbygging krever store mengder energi og materialer. Men det er fullt mulig å spare.
Postdoktor Şahin Akın ved NTNU og forskerkolleger har sett nærmere på behovet for ressurser i boligsektoren i Vest-Asia og Nord-Afrika frem mot 2050.
Resultatene viser at det er mulig å redusere utslippene av klimagasser med opptil 56 prosent i dette området de kommende 25 årene.
Betong er en versting, og bruken av energi til kjøling driver utslippene opp, forteller forsker Şahin Akın ved NTNU. (Foto: NTNU)
– Vi undersøkte ressurseffektiviteten i nærmere tusen forskjellige boligtyper i 19 land i Vest-Asia og Nord-Afrika (WN). Vi så på ulike mulige scenarier de neste 25 årene, sier han.
Dette er et område med store økonomiske forskjeller, og der klimaendringene merkes godt. Det er snakk om store utslipp.
Mye å spare av utslipp
Boligbygging står for 21 prosent av den globale energibruken. Materialer som går med til å bygge boliger utgjør 30 prosent av karbonavtrykket til verdens samlede materialproduksjon.
Karbonavtrykket er den totale mengden klimagasser som direkte og indirekte slippes ut som følge av menneskelig aktivitet.
Akın så spesielt på egenskaper for tre typer boliger: Eneboliger, flerfamiliehus og høyhus/blokker.
Arbeidet inkluderte også det forskerne kaller uformelle hus. Majoriteten av landene i regionene de studerte er relativt fattige, og uformelle bosetninger er en stor del av den totale boligmassen. Dette kan være enkle skur av drivved, plastikk og plankerester. Selv om de ikke bruker mye energi, bruker de også materialer.
Şahin Akın og teamet utviklet en dynamisk modell ved hjelp av dataene fra de fire boligtypene. Med modellen evaluerte forskeren ti fremtidige scenarier.
Land som ikke er undersøkt før
– I vårt tilfelle så vi på regioner i Nord-Afrika og Vest-Asia som ikke hadde blitt studert tidligere, siden det meste av forskningen på denne tematikken stort sett skjer i vestlige land.
Forskerne så på Kaukasus-landene, med Aserbajdsjan, Georgia og Armenia, samt svært ressursrike land på den arabiske halvøy, som De Forente Arabiske Emirater, Kuwait, Bahrain og Oman.
I tillegg undersøkte de land som Egypt, Algerie, Marokko og Tyrkia.
Alle disse er områder der byggemetoder er blitt tilpasset både klima og økonomi gjennom generasjoner. Dette kan sees i bruk av lokale materialer og løsninger som sørger for naturlig kjøling og lufting uten bruk av energi. Men dette er i endring.
Det gjelder spesielt Gulf-landene, med sin økonomiske vekst som påvirker byggestil og levemåte. Dette fører til økt energiforbruk gjennom vestlig byggestil, som økt bruk av betong og air-conditioning.
Betong er en versting, og bruken av energi til kjøling driver utslippene opp.
Hva kan redusere klimagassutslippene?
Akın har undersøkt forskjellige scenarier som kan redusere energibruk, materialforbruk og andre relaterte klimagassutslipp i disse landene.
Resultatene fra modellen viser at en kombinert strategi kan redusere utslippene i bruksfase med 60 prosent. Utslipp fra materialer kan reduseres med 47 prosent. En samlet klimagassreduksjon kan bli 56 prosent innen 2050.
– Dette er overraskende bra, sier Akın.
For å ha et utgangspunkt undersøkte Akın hva som vil skje om boligbyggerne ikke gjør noen endringer. For dette scenariet er resultatene ganske nedslående.
Fortsetter vi som før, vil utslippsnivåene øke. I disse regionene forventes det i tillegg en voldsom befolkningsvekst frem til 2050, og det alene krever flere og større hus, forklarer forskeren.
Legger vi videre til grunn at folk i fremtiden ønsker å leve mye mer komfortabelt, vil de som har råd til det bytte fra uformelle hus til normale hus.
– Dette vil også skape et enormt energi- og materialbehov. De vil sannsynligvis også bytte til elektrisitet med klimaanlegg, da gamle byggetradisjoner med naturlig ventilasjon og materialer som holder husene kalde vil bli valgt bort.
Testet ti forskjellige scenarier
Videre testet Akın ti scenarier for ressurseffektivitet når det gjelder materialer og energi, samt drivstoff og energipreferanser. De kombinerte også alle strategiene på forskjellige måter.
Siden majoriteten av landene er i et ørkenbelte, blir det temmelig varmt. Når det kom til kjøling av hus, testet de reflekterende hvit maling på alle tenkte nybygde hus. Dette vil reflektere solstrålene.
De testet også varmepumper og styrt belysning, samt en mer miljøvennlig betong.
Én test gikk ut på å minske antall kvadratmeter per person, siden husene har økt i størrelse i takt med økonomisk velstand.
Hver og en kombinasjon hadde større eller mindre effekter på energi, materialbruk og klimagassutslipp, avhengig av type og land. En kombinasjon av alle tiltakene ga best effekt for hele regionen, med mulighet for å redusere opptil 56 prosent av utslippene.
Şahin Akın presiserer at dette bare er en øvelse gjort i en modell, men basert på boligtyper som er representative for regionen vi snakker om.
– Men har man kunnskapen kan man også ta valg, sier han.
Få med lokalbefolkningen
Şahin Akın tror det tar tid å få gjennomført nødvendige tiltak, og understreker at det er viktig å få med lokalbefolkningen på alle nivå.
– Jeg tror lokale eksperter må komme opp med noen løsninger som passer til deres bygningsmasse. Jeg mener, de vet bedre enn oss hvordan bygningene deres faktisk er, og de kjenner også sine innbyggere. De er klar over deres byggevaner, levevaner og så videre.
Han tror også at AI vil bli et nyttig verktøy for slike planer i fremtiden.
Forskeren er overrasket over det ser ut til å være mulig å redusere utslippene i såpass stor grad.
– Det hadde jeg ikke forventet, for å være ærlig, sier han.
For befolkningen øker og det vil bygges mange nye hus. I scenariene stoppet forskerne bygging av nye uformelle hus og erstattet dem med eneboliger eller flerfamiliehus. De inkluderte heller ikke renoveringstiltak.
– Mellom 2024 og 2050 estimerte vi bygging av hus i henhold til befolkningsøkningen, og jeg ventet en mindre utslippsreduksjon enn det resultatet vårt viste, sier Akın.
Referanse:
Şahin Akın mfl.: Future resource efficiency scenarios for the Western Asian and Northern African residential buildings: An exploratory study. Sustainable Cities and Society, 2025. Doi.org/10.1016/j.scs.2025.106351
English (US) ·