Dette sier forskningen om Trumps lederstil

9 hours ago 3

Det finnes trekk av Trumps lederstil i Norge også, ifølge forsker.

President Donald Trumps lederstil har blitt et populært tema i ledelsesforskningen. (Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB)

Forskere på organisasjon og ledelse har kastet seg over lederstilen til president Donald Trump.

I ulike studier blir Trumps lederstil beskrevet som karismatisk, populistisk, kaotisk, barnslig eller fascistisk.

I fjor kom en amerikansk studie som sammenlignet Trump og mafia-bosser.

Begge legger mer vekt på lojalitet enn kompetanse. Begge stoler mest på familie og personlig nettverk. De gjør familien og vennene sine rike. De har begge forakt for regler og lover.

Både toppene innenfor organisert kriminalitet og Donald Trump angriper dem som truer dem. De hevner seg på opplevd urett, ifølge denne studien.

Lager kriser for å få gjennom egne løsninger

En ny studie fra University of Edinburgh Business School bruker også Trumps lederstil for å forklare hvorfor han har fått så mye makt og påvirkning på det amerikanske samfunnet.

Det vanligste for en leder når en krise oppstår, er å prøve å løse den. Det kalles krisehåndtering.

Men det finnes en annen type ledere. De som skaper krisene selv. Eller som tolker en pågående krise slik at de får det slik de vil.

Forsker Richard Harrison mener Trump er et godt eksempel på en slik leder.

Noen blir pekt ut

Han kaller Trump en moralsk entreprenør. Det er en leder som overtaler folk til å jobbe etter regler som stemmer overens med lederens egen moral og sterke oppfatninger.

Slike ledere

Skaper og utnytter moralsk panikk rundt utvalgte grupper
Etablerer et «vi» og et «dem».
Fremstiller seg som redningsmenn
Bruker kriser for å rettferdiggjøre sin egen makt og nye tiltak

Moralsk panikk er når deler av befolkningen blir redde for at en bestemt fare skal bryte ned eller ødelegge samfunnet. Faren kan være et fenomen, som videospill, eller en gruppe mennesker, som innvandrerne. De blir pekt på som en stor trussel, uten at de nødvendigvis er det.

Slik fikk Trump stor makt

Harrison mener at tre ting gjorde det mulig for Trump å få så stor innflytelse:

I det amerikanske samfunnet er entreprenøren en helt. Trump brukte sin suksess i næringslivet som kvalifikasjon i politikken. Det lyktes han med til tross for at mange pekte på konkurser og langt lavere suksess enn Trump selv påstår.

For det andre forkastet Trump verdier som sannhet og saklighet, ifølge studien. Han brukte sosiale medier aktivt til å spre udokumenterte påstander. Løgn eller sant var ikke viktig, men effekten påstandene hadde på velgerne.

For det tredje står superheltene sterkt i den amerikanske populærkulturen. Slike helter opererer utenfor samfunnets normer og framstiller seg som alles redningsmenn.

Trump er ikke unik

Forsker Richard Harrison advarer mot konsekvensene av denne typen lederskap.

Ledere som Trump bryter ned etablerte normer i en bedrift eller et samfunn. Det ender med splittelse eller at folk aksepterer den nye virkeligheten, advarer forskeren.

Trump er ikke unik, ifølge Harrison. Lignende lederstil og taktikker finnes i næringslivet og hos populistiske ledere i andre land. Det som gjør Trump så vellykket, er han så godt har klart å utnytte eksisterende myter og forestillinger i det amerikanske samfunnet.

Også i andre studier om Trumps lederstil konkluderer forskerne med at Trump er en trussel mot demokratiet.

Også trekk i Norge

Anders Örtenblad er professor i arbeidslivsvitenskap på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Han har lest den nye studien.

Men han begynner å få nok av all forskningen på ledelse som bruker den amerikanske presidenten som eksempel.

– Det er ganske enkelt å gjøre gode poenger på Trumps lederstil. Det er vi vel alle enige om. Og det er bra at han som har så stor makt, blir gransket kritisk. Men jeg er lei at han brukes så ofte som studieobjekt i ledelsesfaget, sier Örtenblad til forskning.no.

Dessuten er både Trump og situasjonen i USA nå er ganske spesiell, mener han.

Likevel ser Örtenblad spor av krisemaksimerende lederskap også her hjemme.

– Det typiske for en slik lederstil er å mane fram kriser og ytre fiender. Noen politikere gjør det og forteller at bare de har løsningene. Jeg ser spor at dette i innvandrerdebatten, som det har vært mye av i Sverige.

Slike politikere peker på kriser som gjeng-krigene og kriminalitet.

– Samtidig er det jo politikernes rolle å peke på kriser og fortelle oss at dette må vi gjøre noe med, sier Örtenblad.

Kan vi få en slik leder i Norge?

Han tror ikke en slik krisemaksimerende og uforutsigbar lederstil vil fungere verken i Norge eller Sverige, der han kommer fra.

– Vi aksepterer ikke denne typen ledelse. Her er vi mer skeptiske, sier han.

Vi blir derimot forført av andre ting. Ifølge har vi stor tillit til hva lederne våre sier.

– De forteller oss at dette er viktig, og dette skal de ta tak i. Men så skjer det ikke noe. Eller de sier én ting og gjør noe helt annet, sier Örtenblad.

Og vi lar dem slippe unna.

– Vi er nok dårlige på å si fra til våre ledere når de gjør slike ting.