Derfor blir det ekstreme regnværet enda mer ekstremt nå

9 hours ago 3

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

– Jeg ble overrasket over å se hvor tydelig forskjellen mellom værtypene var, sier regnforsker Kjersti Konstali.

På vei inn i regnet. (Foto: Kjersti Konstali)

– Vi måtte stoppe bilen, for vi så ikke veien. Det høljregnet, haglet og lynte hvert tredje sekund, sier Kjersti Konstali.

Regnforskeren fra Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen forteller om en biltur mellom Tønsberg og Drammen i midten av juli.

I en ny studie har hun og kolleger sett på hva som gjør ekstremt kraftig regnvær ikke bare mer ekstremt, men enda mer ekstremt enn annet regnvær.

Regnforsker Kjersti Konstali forsker på værtyper som forårsaker ekstremnedbør.

Det mest ekstreme regnet øker mest ekstremt

Høyere lufttemperatur gjør at det regner mer. At ekstremnedbør øker mer enn svakere nedbør, er velkjent. Perioder med ekstreme nedbørmengder blir relativt sett våtere enn gjennomsnittsnedbøren over dager og år.

Det som fikk Kjersti Konstali og kollegene hennes til å undre, var at heller ikke all ekstremnedbør øker like mye. Værfenomener påvirkes ulikt. Det mest ekstreme regnet forsterkes mest.

Hva kan dette skyldes?

Regnforskerne tok for seg ulike værtyper forbundet med regnvær: Lavtrykk, fronter og atmosfæriske elver, samt kombinasjoner av disse fenomenene. Ved hjelp av en klimamodell studerte de været under sekstimersperioder med ekstremnedbør i årene 1950 til 2100.

– Ekstremnedbør i forbindelse med fronter øker betydelig. Jeg ble overrasket over å se hvor tydelig forskjellen mellom værtypene var, sier Kjersti Konstali.

Kraftig regn som oppstår uten at det ligger fronter i området, vil nemlig ikke forårsake mer nedbør i fremtiden. I noen deler av verden vil det snarere bli mindre.

Fuktig luft er ikke nok

Mye handler om temperatur. For hver grad lufttemperaturen stiger, vil mettet luft inneholde sju prosent mer vanndamp.

Dette er en enkel naturlov som gjør at luften kan skille ut sju prosent mer vann. Av teorien kan man med én grads oppvarming vente sju prosent mer nedbør når det regner.

Når det regner. Altså hvis det tilgjengelige vannet skilles ut og faller ned.

Luften må også stige

For at det skal dannes regndråper, holder det ikke at luften er fuktig. Den må også stige og bli tilstrekkelig avkjølt til at vanndamp kondenserer til vann. Slik oppstigning skjer i lavtrykk og fronter, eller når luften møter fjell.

Det endelige resultatet avhenger av hvor det finnes lavtrykk og fronter, hvor sterke de er og av om luften som stiger, blir avkjølt nok. På denne måten modererer værsystemene effekten av den enkle naturloven om sju prosent mer nedbør.

Ingen enkel naturlov kan fortelle hvordan dette vil slå ut i en varmere verden.

En illustrasjon av den norske syklonmodellen, en teori om hvordan lavtrykk og fronter oppsto og utviklet seg. Fargene er lagt på figuren for å tydeliggjøre skillene mellom varm (rød) og kald (blå) luft.

Mindre enn temperaturen skulle tilsi

– Hvorfor regner det ikke mer?

Kjersti Konstali spør retorisk. Ekstremnedbør som oppstår i fravær av fronter, øker mindre enn de sju prosentene luftens oppvarming skulle tilsi – kanskje bare et par prosent, eller ikke i det hele tatt.

– Frontene er den eneste værtypen som får fullt utbytte av den ekstra fuktigheten. De andre værtypene greier ikke å skvise vannet ut av luften, sier hun.

Uavhengig av værtype, vil luften inneholde mer vanndamp når den er varmere. Men oppstigningen i lavtrykk og atmosfæriske elver øker ikke nok til å omgjøre hele tillegget til vann.

Bare i frontene fant Kjersti Konstali og de andre forskerne en slik økning i regnmengde.

Fronter forsterkes av sitt eget regn

Fronter er skarpe skiller mellom varme og kalde luftmasser. Der varm og kald luft møtes, stiger den varme luften over den kalde, og det dannes skyer og nedbør.

Når vanndamp kondenserer til vann, frigjøres varme. Luften i og rundt skyene blir varmere fordi det dannes dråper. Derfor forsterkes temperaturforskjellen mellom den varme og kalde siden av fronten – selve definisjonen av en front.

Luften er i stadig bevegelse rundt fronten, og i motsetning til i de andre værfenomenene, omdannes all ekstra tilgjengelig vanndamp til vann.

Fronter henger sammen med lavtrykk. Det finnes så langt ingen klare holdepunkter for å si om klimaendringer vil gjøre slike lavtrykk mer eller mindre intense. Men sterke fronter blir sterkere fordi det regner, og sterkere fronter fører til enda mer regn. Effekten er selvforsterkende.

Ekstremvær med fronter er allerede i utgangspunktet det som gir sterkest nedbør i områder som ikke ligger i tropene. At frontnedbøren øker mest, innebærer derfor at det er den mest ekstreme nedbøren som påvirkes aller mest av global oppvarming.

Høsten og vinteren er høysesong for vått vær.

Snart høysesong

Aller våtest blir det når lavtrykk dundrer inn med fronter og en atmosfærisk elv – en mektig troika nå og i fremtiden. Men av de tre står fronten for den største økningen.

Skjønt høsten og vinteren er høysesong for langvarig og omfattende regnvær, kan også tilsynelatende isolerte sommerbyger ha tilknytning til fronter.

Uværet Kjersti Konstali opplevde under kjøreturen en onsdagsettermiddag i juli, var ikke noe lokalt fenomen. Luften var varm og ustabil over store deler av Sør-Norge. Da et frontsystem ga den et ekstra løft, brøt tordenen løs, ikke bare på Sør- og Østlandet, men på Vestlandet, over Skagerrak og i Sør-Sverige.

– Bilen er det tryggeste stedet å sitte i tordenvær. Men vi måtte jo stoppe, sier regnforskeren.

Denne gangen var regnskyllet intenst, men kortvarig. Etter fem-ti minutter var det verste over, og de kunne starte bilen og kjøre ut på veien igjen.

Referanse:

Kjersti Konstali et.al.: Atmospheric Fronts Drive Future Changes in Extratropical Extreme Precipitation. Geophysical Research Letters, 2025. Doi.org/10.1029/2025GL116032