Den skammelige herjingen

2 hours ago 5

Bildene av gislene utenfor Israels ambassade i Oslo har blitt spyttet på, og forsøkt revet ned. Det er en skam.

Lørdag 18. januar kl. 11:05

Det er slik i mange byer i rundt om i verden. Bilder av gislene som ble kidnappet under Hamas sitt terrorangrep i Israel 7. oktober, får ikke henge i fred. Også i Oslo har de blitt herjet med. Nå henger de bak betongklossene og gjerdene som beskytter ambassaden.

Dersom den skjøre våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas holder, vil noen av gislene komme hjem gjennom de neste ukene. Men mange av dem skal etter planen først slippe fri i den neste fasen - dersom avtalen virkelig varer. Flere gisler er døde.

All grunn til å protestere

Stående foran betongklossene som dekker bildene av gislene, lurer jeg på: Hvordan kan det ha seg at det for mange synes umulig å ha empati med sivile ofre på begge sider? Både med palestinere i Gaza, og med israelere som sitter fanget samme sted?

Hva er det som gjør at noen mener det er riktig å rive ned eller sjikanere bilder av mennesker som sitter kidnappet i tunneler i Gaza - fordi de er opprørte over Israels krigføring?

Det er all grunn til å protestere mot Israels krigføring i Gaza. Den har vært nådeløs og brutal, og den har vart altfor lenge. Også sterke krefter innad i Israel har lenge ønsket en våpenhvile, en avtale om å få gislene hjem, og en slutt på krigen.

Statsminister Benjamin Netanyahu leder den mest ekstreme og ytterliggående regjeringen i Israels historie. Det har gjort situasjonen enda verre at terrorangrepet fra Hamas for halvannet år siden skjedde på hans vakt.

Han har ikke klart å samle israelerne bak seg, det israelske samfunnet er dypt splittet. Han har påført palestinerne i Gaza umenneskelige lidelser. Og han har ikke engang forsøkt å formidle til omverden hvilke dilemmaer landet hans står overfor.

Under radaren

Krig er grusomt. Det foregår krigsforbrytelser i alle kriger. Det gjøres feil. Mennesker mister hodet, det moralske kompasset glipper. Det oppstår situasjoner der menneskets verste sider får fritt spillerom.

Det er mange kriger i verden. Ofte går de under radaren for de fleste av oss. Vi kan se et nyhetsinnslag fra Sudan, eller fra Kongo, kjenne at dette gjør vondt å se på - før vi går videre til neste innslag.

Krigen i Gaza er annerledes. Den har blitt innenrikspolitikk i mange land. Også her i Norge. Debatten er hard. Det er lite rom for nyanser. Eller for forsøk på å se konflikten fra begge sider.

Forsøke å forstå også hvordan den jevne israeler opplever situasjonen, sette seg inn i frykten blant dem som har levd med rakettangrep fra Gaza og Libanon - inn i Israel.

Eller fortvilelsen til familiene som vet at deres barn eller barnebarn, søsken og foreldre, sitter fanget inne på Gaza - uten å vite noe om hvordan de har det. Om de i det hele tatt lever.

Konstant politibeskyttelse

Den harde debatten her hjemme har også fått konsekvenser for våre jødiske landsmenn. De er redde. De føler seg alene. Jødiske barn og ungdommer konfronteres med en krig langt herfra. Mange våger ikke lenger å bære jødiske symboler som David-stjernen rundt halsen.

Jødene er den eneste gruppen i Norge der deres samlingssteder er under konstant politibeskyttelse. Synagogen. Barnehagen og eldrehjemmet. Tenk det - små barn som hver dag må passere væpnet politi, fordi noen hater dem så sterkt at dette er helt nødvendig for at de skal være trygge.

Føler seg sviktet

Jødiske kvinner ble stengt ute fra kvinnetoget 8.mars i fjor. Det var ikke rom for deres plakater mot seksuell vold og overgrep i krig.

Som ved flere andre tilfeller, ble det ropt “ingen sionister i våre gater”. Det de fleste jøder hører da, er “Ingen jøder i våre gater”. For dem betyr sionisme ønsket om et nasjonalt hjem for verdens jøder.

Norske jøder føler seg sviktet, også av vår egen regjering. De ser til Danmark og Sverige, der de mener at lederne har støttet opp under sine jødiske landsmenn på en annen og langt sterkere måte.

Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, har flere ganger rykket ut til forsvar for de danske jødene.

Som da hun under åpningsdebatten i det danske folketinget i fjor høst etterlyste demonstrasjoner til støtte for den jødiske minoriteten.

– Vi må aldri noensinne akseptere antisemittismen, og vi skal bekjempe den alle steder vi møter den, sa hun.

Herjingene med bildene av gislene utenfor den israelske ambassaden, sier sitt om hvor hardt klimaet har blitt. Kanskje forteller det også noe om hvorfor norske jøder nå har blitt enda mer utsatt i vårt samfunn.

Les også: Kan Israel rakne?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article