De færreste selskaper har grunn til å stresse over nytt bærekraftsdirektiv

Foto: Shutterstock

EUs nye bærekraftsdirektiv, CSRD, har fått en del til å sette kaffen i halsen. Men frykten for et nytt og storstilt rapporteringsregime er stort sett ubegrunnet.

Dette er en kronikk

Ina Vedde-Fjærestad skriver i en kommentar i E24 i forrige uke at de nye kravene vil gjelde for nesten hele Norges næringsliv innen 2026. Dette stemmer ikke, det er kun store selskaper i tillegg til børsnoterte SMB som blir truffet av lovverket direkte, hvor de børsnoterte SMB-ene vil få mildere rapporteringskrav enn de store. 

Kun 1.500 selskaper

Det nye direktivet – Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) – pålegger enkelte selskaper å rapportere på en lang rekke punkter innen miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold («ESG»). For selskapene som omfattes av direktivet, er dette en betydelig, men overkommelig prosess, gitt at man begynner tidlig og stykker opp arbeidet.

Det kun 0,01 prosent eller ca. 1.500 av Norges 650.000 bedrifter som må rapportere etter dette regelverket i 2024–2026. Som hovedregel er direktivet ment å omfatte store, børsnoterte selskaper.

Det er riktig nok over 1.100 datapunkter i rapporteringsstandarden, men selskaper skal kun rapportere på de punktene som er vesentlige. Dette avdekkes i den doble vesentlighetsanalysen, hvor man skal vurdere selskapets påvirking, risikoer og muligheter.

Det er i tillegg verdt å påpeke at dette er informasjon som f. Eks Finans Norge og NHO også ønsker og åpent applauderer introduksjonen av standarder til. 

Resultatet av en slik analyse er også svært nyttig i strategiarbeid og videre planer for et selskap, ikke kun for rapporteringens del.

Nyttig også for de små

Det er per i dag ingen pålagte krav for små og mellom store selskaper, men det mange fordeler ved å frivillig rapportere på bærekraft:

• Det kan gi bedre lånevilkår/finansiering
• Det er enklere å tiltrekke seg og beholde ansatt 
• Det kan øke konkurransekraft i salgsprosesser og anbud. Offentlige anbud skal for eksempel vekte klima og miljøhensyn med minst 30 prosent. 

Det finnes mange ulike nivå å legge seg på alt etter størrelse og behov, men vi ser at de aller fleste har god nytte av å gjøre noe. Bare med for eksempel et grunnleggende klimaregnskap som tar utgangspunkt i årsregnskapet er bedriften allerede godt i gang med bærekraftsarbeidet.