Brenna slår alarm om utgiftsbombe: – Nødt til å bremse

Det norske sykefraværet er rekordhøyt. Det bidrar til over 20 milliarder ekstra i utgifter på neste års statsbudsjett.

– Vi er nødt til å få kontroll på utgiftene, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap). Foto: Javad Parsa / NTB

Mandag legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

Det vil vise at utgiftene til sykepenger, arbeidsavklaringspengerarbeidsavklaringspengerArbeidsavklaringspenger (AAP): AAP er penger som folk kan få hvis de er syke eller skadet og trenger hjelp til å finne ut hva slags jobb de kan gjøre. (AAP) og uføretrygd øker med til sammen 20,7 milliarder kroner neste år, får E24 opplyst.

– Jeg er veldig bekymret for utviklingen. Folketrygden er en avgjørende del av vår felles velferd. Vi er nødt til å bremse økningen i utgiftene, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Størst økning i sykepenger

Utgiftsveksten til sykepenger er den største i kroner og øre. Det er ventet at denne øker med 8,2 milliarder kroner neste år, til totalt 64,2 milliarder.

Sykefraværet i Norge har holdt seg rekordhøyt også etter pandemien, og har ikke falt på samme måte som i andre land.

Samtidig anslår regjeringen at det vil fortsette å holde seg på samme nivå i 2025.

– Hva skal dere gjøre for å bremse dette?

– Vi må først og fremst jobbe med det lange sykefraværet. Det er både det som øker mest og er dyrest, men også fordi det er veien ut av arbeidslivet for veldig mange, sier Brenna.

Ministeren mener tiltakene må komme tidligere, oppfølgingen må bli tettere og at det må settes inn økt innsats overfor personer som går på AAP.

– Målet må være at færre kommer helt frem til terskelen for uføretrygd. Vi må i stedet få de tilbake til arbeidslivet.

Høy lønnsvekst bidrar

Det økte sykefraværet påvirker utgiftene i sykepenger, men utviklingen i sysselsetting og lønnsvekst spiller også inn.

Det har lyktes å holde arbeidsledigheten lav i Norge. Samtidig bidrar lønnsveksten med rundt 2,8 milliarder av økningen i sykepenger neste år.

– Er det ikke naturlig at utgiftene til ytelser øker når pris- og lønnsveksten i samfunnet har skutt fart?

– Jo, når vi regulerer trygder og pensjon, følger jo det også kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi er opptatt av at vi skal ha en anstendig inntektssikring for folk, men da er det desto viktigere at systemene våre ikke setter folk på trygd som ikke skal ha det, men heller sørger for å få dem ut i arbeid, sier Brenna.

I tillegg er det ventet at utgiftene til AAP vil øke med 5,9 milliarder og utgiftene til uføretrygd med 6,6 milliarder. Regjeringens eget trygdeoppgjør bidrar med henholdsvis 2,2 og 5,7 milliarder, ifølge anslaget.

– Men er det ikke litt rart at du roper varsku for en utgiftsøkning du selv har bidratt til?

– Jeg roper varsku for den delen av utgiftene som skyldes at sykefraværet øker og at flere er utenfor arbeidslivet. Vi har ikke råd til at denne utviklingen fortsetter. For å utvikle fremtidens velferdsstat trenger vi flere i arbeid og færre på trygd. Dette har jeg nylig lagt frem en stortingsmelding med mange tiltak for å få til.

– Andre utfordringer og forventninger

Brenna mener mye har endret seg i arbeidslivet de siste årene.

– Vi har vært gjennom en pandemi som jeg tror har påvirket oss både helsemessig, men ikke minst sosialt. Nå ser vi en ung befolkning som oppfører seg litt annerledes enn foreldrene deres gjorde i møte med både skolesystem, NAV-system, sykelønnsordning og arbeidsgiver.

– Har de dårligere arbeidsmoral?

– Nei, det har jeg ikke grunnlag for å si. Men jeg tror de har noen andre utfordringer og problemer som vi som er litt eldre, ikke hadde.

Brenna nevner en økning i psykiske plager, men også andre forventninger til arbeidslivet, som mer løpende tilbakemelding.

– Skal man få det fordi man etterlyser det, eller bør man realitetsorientere om hvordan arbeidslivet faktisk er?

– Jeg tror en kombinasjon. Det er ikke sånn at arbeidstagere kan kreve hva som helst av tilrettelegging. Men vi har en sterk tradisjon for samarbeid i Norge, og ledere må forholde seg til at yngre arbeidstagere forventer noe litt annet enn de eldre.

Urolig for todeling

Siden 1978 har lønnstagere i Norge hatt rett til full lønn under sykdom.

– Bidrar verdens beste sykelønnsordning til fraværet?

– Fraværet har gått opp og ned med den samme ordningen. Jeg tror dette handler om flere ting enn bare de utbetalingene folk får mens de er sykemeldte. Så mener jeg vi må rigge oss for fremtiden på en måte som gjør at vi får sykefraværet ned. Det er altfor høyt, sier Brenna.

Hvordan det skal gjøres, er blant annet noe som diskuteres i forhandlingene om ny IA-avtaleIA-avtaleAvtale om inkluderende arbeidsliv. Har som formål å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall, samt bidra til å øke sysselsettingen. , sier statsråden.

– Samtidig gjelder dagens IA-avtale fortsatt. Den ble inngått av en borgerlig regjering med arbeidslivets parter i 2018. Der står det at man ikke skal endre sykelønnsordningen.

– Lavtlønnede er mer sykmeldte. Er vi på vei mot et todelt arbeidsliv?

– Jeg er litt urolig for det. Det er noe av grunnen til at vi har en sykelønnsordning som er en trygghet for arbeidstagere i alle bransjer. En ordning med for eksempel karensdagerkarensdagerKarensdager er dager i starten av en sykdomsperiode hvor man ikke får betalt sykepenger. vil åpenbart ramme alle de som ikke har en jobb hvor man kan ha hjemmekontor. Det vil være usosialt og urettferdig, og ramme mange av dem med lavest lønn, sier Brenna.

Hun mener «flerdelt» er en bedre beskrivelse på norsk arbeidsliv.

– Arbeidsplassene våre er veldig ulike. Jeg vil advare mot å lage systemer hvor det blir større forskjeller mellom arbeidstagere som nærmest vil klare seg uansett, og som samtidig gjør det vanskeligere for de som ikke vil kunne det.