Blir det høyere rente av å øke oljepengebruken?

Mandag 7.oktober skal finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger frem statsbudsjettet for 2025. Foto: Terje Pedersen / NTB

Fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025 nærmer seg. Oljefondet er rekordstort. Vil norsk økonomi gå over styr hvis man bruker mer oljepenger?

Dette er en kronikk

Ifølge handlingsregelen skal oljepengebruken tilpasses slik at realverdien av oljefondet opprettholdes. Det innebærer at oljepengebruken i normale tider ligger litt under 3 prosent av oljefondets verdi. Men, ettersom oljefondets verdi har økt med rundt 2.800 milliarder kroner så langt i år, blir også handlingsrommet i finanspolitikken betydelig større fremover. 

I SSBs siste konjunkturrapport har vi lagt til grunn at oljepengebruken blir liggende rundt 2,5 prosent av oljefondets verdi i årene fremover, godt under handlingsregelens krittstrek. Hva vil skje med renten hvis mer av det kortsiktige handlingsrommet blir brukt?

Finanspolitiske tiltak virker ulikt

I SSBs konjunkturrapport har vi analysert effekten på norsk økonomi av å øke offentlig pengebruk gjennom fire ulike finanspolitiske tiltak: 1) økt statlig konsum, 2) økte statlige investeringer, 3) personskattelette og 4) økt bistand. Vi har sett på tilfellet der oljepengebruken fra og med neste år blir 30 milliarder kroner høyere hvert år fra 2025 til 2027, enn det vi har lagt til grunn i prognosene.

Hvis den økte oljepengebruken på 30 milliarder kroner går til statlige investeringer eller statlig konsum, påvirkes etterspørselen direkte og gir et press i økonomien som sentralbanken motvirker ved å heve renten. Analysen viser at renten etter tre år vil heves med 0,3 prosentpoeng ved økte statlige investeringer og 0,5 prosentpoeng ved økt statlig konsum. 

Hvis den økte oljepengebruken på 30 milliarder kroner går til personskattelette eller økt bistand, vil renten knapt endres. Det skyldes at det tar tid før skatteletten påvirker etterspørselen: husholdningene bruker ikke all inntektsøkningen til konsum, men sparer noe, og av det de bruker på konsum blir nær 1/3 importert. I tilfellet med økt bistand, har vi lagt til grunn at disse midlene overføres uavkortet til multilaterale organisasjoner, og tiltaket vil dermed ikke påvirke den økonomiske aktiviteten på fastlandet eller renten. 

Langsiktige hensyn i finanspolitikken er styrende

Effekten av økt oljepengebruk vil altså avhenge av hvordan pengene anvendes. Selv om det er mulig å øke oljepengebruken uten at renten heves, legger vil likevel til grunn i våre prognoser at oljepengebruken holder seg på rundt 2,5 prosent av oljefondets verdi fram mot 2027. Dette skyldes at handlingsregelen skal ivareta flere hensyn. Den skal bidra til å jevne ut svingninger i økonomien og den skal sikre fordeling av oljepengene over flere generasjoner. 

Staten har et fremtidig inndekningsbehov som følge av en aldrende befolkning. Det betyr at utgiftene vil vokse mer enn inntektene hvis det ikke tas grep. Ved å ikke bruke det kortsiktige handlingsrommet fullt ut de nærmeste årene, blir det fremtidige inndekningsbehovet mindre. 

Det er altså hensynet til den langsiktige bærekraften i statsfinansene og ønsket om en mer stabil utvikling i skatter og offentlige utgifter, som taler for at oljepengebruken holdes igjen de nærmeste årene, ikke at ulike finanspolitiske tiltak nødvendigvis skaper så stort press på renten.