Blar opp 58 mrd. for havvind – kunne vært gratis

2 hours ago 5

Staten vil gi titalls milliarder for kraft som den kunne fått gratis. Bakteppet er striden om vindkraft på land og håpet om et industrieventyr til havs.

Norge blar opp milliarder til havvind i håp om et industrieventyr.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

Norge planlegger å subsidiere havvind med inntil 58 milliarder kroner, selv om vindkraft på land kan bygges ut uten subsidier.
Fagforeninger og politikere mener at havvind kan bidra til å sikre arbeidsplasser og samtidig skåne naturen på land.
Satsingen på havvind sammenlignes med starten av olje- og gassbransjen, og flere politikere tror den kan bli lønnsom på sikt.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Hvorfor skal Norge støtte ulønnsomme prosjekter til havs med titalls milliarder, når vindkraft på land kan bygges ut uten subsidier?

For å bevare arbeidsplasser i verftsindustrien og unngå naturinngrep, mente fagforeningsrepresentanter på en markering utenfor Stortinget denne uken.

– I 2026 er prosjektene fra tiltakspakken levert, og leverandørindustrien må ha oppdrag, sa Ståle Johansen, konserntillitsvalgt i Aker og representant for verftet Aker Verdal i en appell.

– Forsert satsing på havvind kan erstatte den gradvise reduksjonen av aktiviteten innen olje og gass og sikre Norges posisjon innenfor fornybar energiproduksjon, og vil i tillegg minske presset på å bygge ut konfliktfylt landvind, sa John-Peder Denstad i Industriaksjonen.

Ståle Johansen fra Aker Verdal holder appell fremfor Stortinget. Han ønsker norsk havvindsatsing, blant annet for å sikre arbeidsplassene i leverandørindustrien når olje- og gassaktiviteten etter hvert dempes.

– Kan unngå de konfliktene

SV har presset på for en sterk satsing på havvind. Lars Haltbrekken (SV) viser til naturhensyn og leverandørindustriens fremtid.

– Dette er ny teknologi som vil koste penger i starten. Vi har store muligheter og kan unngå de konfliktene vi har sett knyttet til landvind, sier han.

Haltbrekken mener at tiden for store utbygginger av vindkraft i norsk natur bør være forbi.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

– Selv om alternativet koster vanvittig mye?

– Landvind er billig å bygge ut, men da har man ikke med kostnadene for naturen, sier han.

Regjeringen har lovet å redusere nedbyggingen av natur og verne 30 prosent av landarealet i Norge.

– Uendelig mye for null

Vindkraft på land er omstridt, men kan bygges ut uten subsidier.

Det betyr at staten kunne ha spart de 58 milliardene og brukt dem til noe annet.

– Ikke bare hadde man fått landvind gratis, man hadde også lagt igjen penger hos vertskommunene, sier fornybardirektør Lars Ove Skorpen i Pareto Securities til E24.

Fornybardirektør Lars Ove Skorpen i Pareto Securities.

– Hvor mye vindkraft på land kunne vi fått for 58 milliarder?

– Du kunne fått uendelig mye for null. Onshore vind er lønnsomt, det er mer snakk om å få tillatelser. Det går uendelig sakte, sier Skorpen.

Han syns det er rart at Norge sliter med å finne arealer på land som folk oppfatter har litt mindre verdi, hvor det kan bygges ut vindkraft.

– I stedet dunker vi på med 35 milliarder for 500 megawatt flytende havvind, sier han.

– Det er jo dyrt og smått.

Les også

E24 i 2020: Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

– Voldsom ubalanse

– Det er sjokkerende mye penger som kan komme til å gå til havvind, i forhold til alt annet som bevilges i energisektoren, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Han skulle ønske at staten brukte store penger også på energieffektivisering.

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.

– Det er en voldsom ubalanse i hvor mye av statens midler man ønsker bruke på kraftproduksjon og hvor lite man ønsker hjelpe vanlige folk til å oppgradere husene til dagens standard, sier han.

Ferske tall fra NVE viser imidlertid at også energieffektivisering koster.

Et mål om å spare 10 TWh i norsk bygningsmasse innen 2030 kan kreve investeringer på hundrevis av milliarder, ifølge NVE. Bransjefolk har etterlyst kraftig statsstøtte, til et nivå på 4–5 milliarder årlig.

Les også

Strømsparing kan kreve 410 mrd.: – Syns ikke det er avskrekkende dyrt

Tror ikke motstanden dempes

– Når det viser seg å være så mye dyrere til havs, burde det ikke være mulig å bygge noe også på land, hvis det er sånn at man skal ha mye mer kraft?

– Vi tror det er mulig å finne egnede steder på land hvor man kan bygge vindkraft og produsere kraften billigere enn til havs, sier Gulowsen.

– Men det krever også at utbyggerne slutter å lete på de mest forblåste og utsatte stedene, men setter opp turbinene der det allerede er gjort inngrep.

Han tror vindkraftmotstanden vil fortsette. Også selv om strømprisen skulle bli høy og norske industribedrifter stenges, slik LO frykter.

– Motstanden mot naturødeleggende vindkraft på feil sted tror jeg vil fortsette å være sterk.

Les også

Dette er Aps kraftplan: – Skulle ha startet for 8–10 år siden

– Utgjør store muligheter

Leder Ingvild Kjerkol (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité støtter både vindkraft på land og havvind.

– Det blir ikke riktig å stille dette opp mot hverandre, sier hun.

– Dette er litt som da vi utviklet olje- og gassvirksomheten. Jeg tror det er ganske utbredt forståelse for at staten må være med i en tidlig fase på noe som vil bli lønnsomt på sikt. Verdikjeden for havvind utgjør store muligheter for Norge, sier Kjerkol.

Leder Ingvild Kjerkol (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité snakker under havvindmarkeringen utenfor Stortinget denne uken.

– Noen mener dette er veldig dyrt for en kraftkilde som ikke er lønnsom?

– Ja, men jeg er ganske overbevist om at havvind kommer til å bli lønnsomt. Staten var også med å ta risiko i starten av olje- og gasseventyret.

– Havvindsatsingen skal bidra til flere mål, man skal kutte utslippene på sokkelen og utvinne mineraler fra havbunnen. Vi trenger en vital offshorenæring, og havvind er et nytt ben å stå på. De er i gang i Østersjøen og i Storbritannia, og vi har en spennende sokkel med mye vind.

Les også