Bidens siste forsøk på å ta Trump

Joe Biden vil beskytte USA mot typer som Donald Trump. Biden vil endre Høyesterett – og grunnloven. Men hans gode forslag blir det neppe noe av.

Donald Trump lovet å utnevne dommere i Høyesterett som kunne fjerne kvinners rett til selvbestemt abort. Det løftet holdt han. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

tirsdag 30. juli kl. 02:13

Jeg var i Lake Charles, Louisiana, under presidentvalgkampen i 2016. Det var dagen etter publiseringen av videoen der Trump uttalte at han overfor kvinner kunne «Grab them by the pussy» – ta tak i underlivet deres.

På et valgkamparrangement traff jeg flere kvinner som delte ut løpesedler for Trump. De sa til meg at de ikke hadde noen problemer med hans forhold til kvinner. Det avgjørende for dem var at Trump hadde lovet å utnevne dommere som ville få slutt på abort.

Trumps frieri til de kristenkonservative velgerne lønnet seg. Han vant valget. Og kvinnene i Louisiana fikk det de ønsket seg. Høyesterett forkastet Roe v. Wade, kjennelsen fra 1973 som hadde gitt amerikanske kvinner retten til selv å bestemme over sin egen kropp.

Kan sitte livet ut

Trump fikk utnevnt tre høyesterettsdommere mens han var president. Det har gitt amerikanerne det som antagelig er USAs mest konservative høyesterett i moderne tid.

Flere kjennelser gjennom de siste årene har trukket USA i mer konservativ retning. Blant annet når det gjelder våpenlover, valgkampfinansiering og statens mulighet til å regulere næringslivet.

Abortdebatten i USA har vært beinhard. Retten til selvbestemt abort er et viktig valgkamptema også i årets valgkamp. Foto: Thomas Nilsson / VG

I dagens system kan en høyesterettsdommer sitte livet ut. Det innebærer at en president i kraft av sine utnevnelser kan få innflytelse over USAs utvikling langt utover sin egen presidentperiode.

Hvorfor? Fordi USAs høyesterett har en mye mer politisk rolle enn i mange andre land. Det var høyesterett som fikk slutt på rasedelte skoler, som åpnet for likekjønnede ekteskap, og som ga kvinner rett til selvbestemt abort.

Kjenner knapt noen

USAs høyeste domstol har ofte skåret igjennom og avgjort betente spørsmål politikerne ikke klarer å løse. Dermed har utnevnelsen av nye høyesterettsdommere blitt regnet som noe av det viktigste en president gjør.

President Joe Biden foreslår nå at en dommer i Høyesterett bare kan sitte i 18 år. Han vil også innføre rullerende utnevnelser, slik at det blir utnevnt en ny høyesterettsdommer annethvert år. Med en slik ordning vil hver president kunne utnevne to nye dommere i løpet av en presidentperiode.

Kjenner noen henne? Toril Marie Øie er dommer og øverste sjef i vår egen høyesterett. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I Norge kan de færreste nordmenn navnet på en eneste høyesterettsdommer. I USA er dommerne kjente. Amerikanere som er politisk interessert, kan ofte navnet på alle.

Nær umulig å få til

I motsetning til her hjemme, blir mange av Høyesteretts avgjørelser i USA bredt omtalt – og ofte omstridt. Som nå, rett før sommeren. Da kom avgjørelsen som ga Trump beskyttelse mot å bli straffeforfulgt for sine handlinger etter presidentvalget i 2020, da han nektet å godta at han tapte. Et flertall på seks av ni dommere sa at Trump ikke kunne stilles for retten for noe av dette.

Resultatet av denne kjennelsen er at en president ikke kan stilles til ansvar for det han gjør – uansett. Derfor vil Biden ha et tillegg til dagens grunnlov som kan begrense den straffefriheten USAs høyesterett ga Trump.

USAs president Joe Biden ønsker å endre Høyesterett – og få et tillegg til grunnloven som ikke lar presidenter gjøre akkurat som de vil. Foto: Christopher Furlong / Getty Images Pool

Dette er det nær umulig å få til. Det kreves to tredjedels flertall i Kongressen for å endre grunnloven, eller for å vedta nye tillegg til den. Eller at to tredjedeler av delstatene kommer sammen og vedtar endringene, og deretter at tre fjerdedeler av delstatene godkjenner dem.

Tilfeldig

Forslaget om en begrenset periode for høyesterettsdommere, og utnevning av en ny dommer annethvert år, derimot, burde være mulig å få til. Det er ingen grunn til at dommere skal sitte til de er langt oppe i 80-årene, slik vi har sett mange eksempler på.

Begge partier, både demokratene og republikanerne, kan ha nytte av en slik ordning. I dag er det tilfeldig hvor mange høyesterettsdommere en president får utnevne – om noen i det hele tatt.

Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å få flertall for noe som helst i et dypt splittet USA. Selv for forslag som i prinsippet kan tjene begge partier. Og kanskje også styrke tilliten hos folk flest.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.