Ber om bråk. Med god grunn.

5 months ago 89

Det er ikke overraskende at akkrediteringen av Filip Ingebrigtsen vekker reaksjoner. Det betyr ikke at valget er galt.

mandag 29. juli kl. 22:32

Enda en gang er det bråk i den norske friidrettsleiren. Igjen er temaet forskjellsbehandling av Jakob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås.

Per Svela kommer med svært sterke beskyldninger.

Selv om han maler med bred pensel mot forbundet, kan det være lurt å sortere de ulike sidene ved kritikken.

Én ting er at Filip Ingebrigtsen plutselig fikk en akkreditering for å hjelpe Jakob, mens han selv ikke får en tilsvarende mulighet til å støtte Narve. Akkrediteringen gir Filip tilgang til deltagerlandsbyen, treningsbanen og oppvarmingsbanen.

Svela skal ha blitt tilbudt adgang kun til førstnevnte. Forskjellen er stor.

Et annet tema er en mer gjennomgående karakteristikk av hvordan Svela mener treningskompisen er blitt behandlet. Svela påstår at Narve Gilje Nordås er blitt «systematisk motarbeidet, mobbet og diskriminert av ansatte i forbundet og Olympiatoppen». Også utøvere – i flertall – beskyldes for ufin oppførsel.

Når det gjelder akkrediteringsspørsmålet, er det denne gangen enklere å svare ut valgene til friidrettsforbundet enn det har vært ved noen av de tidligere kollisjonene.

Det er ikke enkelt å holde alle fornøyde når familien Ingebrigtsen er så splittet, samtidig som Gjert trener et av de andre OL-håpene.

Ulike hensyn står opp mot hverandre når ledere skal skru sammen et mesterskap. Det er noe «damned if you do, and damned if you don’t» over det hele.

Å gi utøverne like forutsetninger til å maksimalisere et resultat, er en viktig verdi.

Men samtidig er det forskjell på folk.

Da er det ikke unaturlig at den som er høyest rangert blir best ivaretatt, dersom det oppstår en situasjon der det ikke er praktisk mulig å gjøre alt for alle.

I OL er det begrenset tilgang på akkrediteringer.

Situasjonen i lekene skiller seg fra anledninger der forbundet har større handlingsrom rundt hvem som får slippe til hvor.

Slik sett fremstår det sportslig plausibelt at hensynet til Jakobs forberedelser veier tyngst denne gangen.

At han får ha Filip tett på, kan bli viktig i gulljakten.

Forbundet blir neppe overrasket over at en så tydelig forskjellsbehandling vekker reaksjoner i Nordås-leiren, og på mange måter ber de om bråk. Men det er strengt tatt ikke så unaturlig at de landet der de gjorde.

Mer alvorlig er den generelle kritikken av hvordan et system og en ledelse har behandlet Narve Gilje Nordås. Den bør utenforstående være varsomme med å ha for bestemte oppfatninger om, fordi det er så mye vi ikke er kjent med.

Det fremstår åpenbart at kommunikasjonen burde vært bedre, og forbundet kunne nok vært modigere og tydeligere rundt hva de tenker og hvorfor de gjør det. Samtidig skal vi ha respekt for at situasjonen er ekstremt vanskelig for alle parter.

Familien Ingebrigtsens langvarige konflikt ender i retten, og det er ikke enkelt å være leder for en tropp der de kryssende hensynene er så mange og så betente. Narve Gilje Nordås har hatt stor utvikling med Gjert Ingebrigtsen som trener.

Han er ikke en del av familien Ingebrigtsen.

Slik sett er det vondt om han rammes som tredjepart, som en følge av de fastlåste forholdene.

Hva tenker du?Hva synes du om kritikken mot friidrettsforbundet?aDårlig timing og feil fokus. Selvsagt skal Jakob få ha broren på plass i gulljakten.bBehandlingen av Narve Gilje Nordås er kritikkverdig.cNå folk snakke bedre sammen og få slutt på støyen.

Samtidig er oppfatningene åpenbart ulike om Per Svelas tirade.

Fortsatt må vi håpe at ledelsen klarer å samle troppen, og at både Jakob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås ender med å gi maks for Norge når det virkelig gjelder.

Det er sikkert mye som kan vurderes når sesongen skal evalueres. Det kan godt være at ledelsen i forbundet bør ta nye doser med selvkritikk.

Men å prioritere akkrediteringen av Filip Ingebrigtsen fremfor Per Svela fremstår ikke som noe feilgrep.