Begravelsene våre har endret seg. Her er de nye trendene

Noen prester og begravelseskonsulenter er bekymret for at statusjaget vårt skal sette preg på begravelsene. Da blir det også mer høye skuldre. – Dette kan gjøre at noen sørgende mister kontakten med egne følelser, mener forsker. (Foto: Shutterstock/NTB)

Nå vil vi vise fram det unike livet til den som ligger i kista. Men utviklingen er først og fremst riktig for dem som har nok penger og ressurser, påpeker forskere.

Når et menneske dør, har prester og begravelsesbyråer i mange år blitt møtt av pårørende som ønsker seg en ganske tradisjonell begravelse. 

Folk ville ha salmesang, bønn og minneord om den avdøde. Presten skulle lese en tekst fra bibelen før jordpåkastelsen. 

Sånn er det ikke lenger, erfarer kirkens og begravelsesbyråenes ansatte. 

Begravelsen skal være unik og uvanlig

Det er ikke lenger det vanlige, men det uvanlige som nå løftes fram i en begravelse.

 Det legges vekt på å vise fram det unike livet til den som ligger i kista. 

Pårørende holder ofte selv minneord. Kanskje har de satt sammen et lysbildeshow over livet til den avdøde. De velger musikken selv. Og de leier gjerne inn en solist. 

Salmer er det jo nesten ingen som kan lenger. 

Flere pårørende uttrykker overfor prest og byrå at de vil ha «mindre kristne» seremonier. 

Da passer det bedre med sanger av Jan Eggum og Evert Taube, framfor «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» og «Fager kveldssol smiler».

Ulla Schmidt og Fredrik Saxegaard har forsket på hvordan begravelsene har forandret seg i Norge og i Danmark de siste årene. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Forhandlinger ved graven

Dette er noen av funnene som en gruppe forskere ved MF Vitenskapelige høyskole har gjort. 

Forskningsrapporten har de kalt «Forhandlinger ved graven».

Tittelen indikerer at begravelsen ikke lenger er noe kirken styrer alene. 

– Pårørende har fått et mye større behov for eierskap til begravelsen. Vi ser tegn til at de i stor grad ser på den som sin egen.

Tre undersøkelser

Dette fortalte førsteamanuensis ved MF, Fredrik Saxegaard, da han nylig presenterte funnene fra forskningen på Litteraturhuset i Oslo.

Saxegaard og kolleger har gjort tre ulike undersøkelser. I en spørreundersøkelse har de spurt 410 av de nærmeste pårørende som har hatt en begravelse siste år. 

I tillegg har forskerne gjort intervjuet med ansatte i kirken og ansatte i begravelsesbyråer. 

Det skal ikke være så dystert

Ansatte hos byråene forteller at de har vært nødt til å tilpasse seg de nye ønskene til de pårørende. 

En begravelseskonsulent fortalte forskerne:

Vi kan se det på kistene. Vi har en som heter «ocean» som er med blå og med kompass på og det hele. Vi har fått hvite bårebiler, og det er veldig uvanlig. Det er mer farger i byråene, ikke sant. Det er rosa og andre har oransje og så videre. Så byråene er litt mer modige. De tør å skille seg ut fra konkurrentene. Før var alt svart og hvitt.

En annen konsulent sier om de pårørende: 

Det er stadig flere som snakker om å feire det livet som har vært, synes jeg, og det er selvfølgelig når noen dør gamle og mette av dage. De vil ikke det skal være så dystert. Feire livet.

Begravelsene er blitt mye mer profesjonelle. Nivået på solistene som synger og spiller er blitt mye høyere en det var tidligere. Dette forteller konsulentene i begravelsesbyråene. 

Flertallet velger kirken

Flertallet av nordmenn ønsker fortsatt en kirkelig gravferd for sine kjære. Mange opplever dette som «helt naturlig» og «selvsagt». 

Det er likevel tegn på at det selvsagte nå svekkes, finner forskerne. 

Blant annet fordi begravelsesbyråene presenterer en meny av ulike valgmuligheter. Også andre alternativer enn å la kirken stå for begravelsen. 

– Det er ikke alltid at ønskene fra de pårørende kan rommes innen kirken. Da blir løsningen å velge en annen ordning. De siste årene har det blitt flere som velger såkalte livssynsåpne gravferder, forteller Saxegaard.

– I disse seremoniene kan alt dreie seg om den avdøde. En gravferdskonsulent fortalte forskerne at de etter alle slike seremonier, hører noen si «Slik vil jeg også ha det!» når de er på vei ut. 

Hva tenker prestene om dette?

Hva tenker de som jobber med begravelser i det daglige om denne utviklingen? Det var også forskerne interessert i å finne ut av. 

Blant prestene var det ulike holdninger, forteller Saxegaard. 

– Noen blir provosert av pårørende som for eksempel ønsker en «mindre kristen» begravelse. 

Andre tar slike ønsker som utgangspunkt for en åpen samtale, forteller han. De finner av og til ut at familien er redd for forkynnelse og mye snakk om helvete og fortapelse.

En prest sier at hun ikke vet om det er verdt å ta fighten med pårørende. Det er bedre å svelge en kamel, enn at noen skal sitte og være irritert på presten gjennom hele begravelsen, sa hun til forskerne. 

Mer forskjell på folk i døden

Selv om mange prester og begravelseskonsulenter ser verdien av at gravferder blir mer personlige og at det blir mer rom for mangfold, er noen også bekymret.

Noen prester sier i intervjuene at de også ser verdien av gravferder som er mer lik for alle. Tidligere var begravelsene mer demokratiske, mener de.

Noen er bekymret for at statusjaget vårt skal sette preg på begravelsene. Da blir det også mer høye skuldre. 

– Dette kan gjøre at noen sørgende mister kontakten med egne følelser. De klarer ikke å være helt til stede og la ritualet virke på dem, sier Saxegaard.

Noen går sjeldnere i begravelser enn andre

Ulla Schmidt er lektor ved Aarhus Universitet. Hun har ledet et forskningsprosjekt som har studert begravelser i Danmark. 

Her har hun blant annet funnet ut at det er store forskjeller på hvem som deltar i begravelser. I gjennomsnitt har danskene i undersøkelsen vært i en begravelse annethvert år. Men det er store forskjeller. 

Selvsagt er det slik at eldre oftere går i begravelser enn andre. 

– Men om vi holder eldre utenfor, så gjenstår det noen interessante ting. På tvers av aldersgrupper, så finner vi at de som hører hjemme i en lavinntektsgruppe går merkbart sjeldnere i begravelser. 

I en undersøkelse blant prester spurte de danske forskerne hvilken sosial klasse de antok at deres seneste avdøde hadde og hvor mange deltakere det var i begravelsen. 

– Der viste det samme mønsteret seg. Om presten antok at avdøde tilhørte den laveste sosiale klassen, var det tydelig færre deltakere, forteller Schmidt.

Det krever ressurser å bli begravet

Undersøkelser der dansker har blitt spurt om hva de selv ønsker for sin egen begravelse, viser at en større andel av dem med lavest inntekt ikke ønsker seg en begravelsesseremoni. 

– Dette henger sannsynligvis sammen med at det er svakere sosiale forbindelser generelt i denne sosialgruppen, sier Schmidt. 

Den danske forskeren synes disse funnene fra Danmark er interessante i lys av det den norske undersøkelsen viser, nemlig at begravelsene nå blir mer formet av de nærmeste pårørende.

Det å forberede og gjennomføre en begravelse i dag krever ressurser, både økonomiske, sosiale og kulturelle ressurser, mener Schmidt.

Kilder: 

Fredrik Saxegaard m.fl: Forhandlinger ved graven, MF-rapport 1:2003 

Ulla Schmidt: Begravelse, deltakelse og deltakere. Tidsskrift for praktisk teologi, Aarhus Universitet 2024

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på