– Barna våre synes det er veldig kleint at vi gjør dette

Klokken er 06.45, og i et av lokalene på Salt på Langkaia, løper Øyunn Bryn Iversen (35) rundt med en kaffekopp i hånden.

Hun henger opp fargerike vimpler og plasserer ut nedbrytbart glitter. Høylytt tekno dunker sporadisk ut av stereoanlegget – ektemannen og DJ-en Étienne Sarrazin (36) foretar en lydsjekk.

Øyunn tar en slurk av morgenkaffen mens hun henger opp vimpler i taket.

Iversen er arrangøren bak Morning Beat, et konsept som bryter med de flestes idé om hva et rave er.

Om et kvarter åpner dørene for en gjeng som slapper av om kvelden, og våkner opp mens andre ennå sover – for å danse i edru tilstand med fremmede.

Drinker og partydop har de byttet ut med svart kaffe og appelsinbåter.

Selv møttes Iversen og ektemannen Sarrazin på et skogsrave.

Hun har jobbet med Morning Beat i åtte år, men ikke for pengenes skyld.

– Du kan ikke bli rik på å selge rusfri, vegansk dansefest, ler hun.

Arrangørene er bak skjema, men det viser seg å gå fint. For litt som på en tradisjonell nattklubb, møter de færreste opp med en gang det åpner.

De fleste siger innover litt utpå morgenkvisten, men Ida Sofia Vaa (47) og Andreas Moxnes (48) er tidlig ute.

De stiller seg opp ved glitterstasjonen i inngangsdøren med en gang, hvor Mari Torvanger (28) smører glitter i ansiktet på alle som ønsker det.

Vaa er kommunikasjonsrådgiver og Moxnes er forsker. Men på morgenkvisten er de ravere.

– Vi har danset i mange år, og var mye på klubbscenen på 90-tallet. Men nå er vi gamle og orker ikke å være oppe hele natten, så det er deilig å danse før jobb i stedet, ler Vaa.

I dag har Vaa hjemmekontor, men som oftest må de dra tidligere fra festen for å rekke morgenmøter.

– Det ligger ofte litt glitterrester på møtebordet, forteller Moxnes med en latter.

Glitterrester i ansiktet gir noen ganger rare blikk.

– Men jeg tror mange synes det er veldig gøy. Barna våre synes det er veldig kleint! fortsetter Vaa.

Remikser av velkjente pop- og teknolåter overdøver lyden av alt annet, bortsett fra når høydepunktet i låten nærmer seg, og DJ-paret og deltagerne bryter ut i jubel.

Omgitt av strobelys og med glitrende ansikt, finner vi folk i alle aldre på dansegulvet.

Noen danser i badetøy, andre i vide linplagg, nesten alle går barbeint.

Etter klokken ni, lever de vidt forskjellige liv. Noen er akademikere, andre jobber med finans, noen studerer og andre pensjonerte seg for lengst.

Men på dansegulvet er de et fellesskap.

Helene Wille Lund (30) og Anette Kronstad Sørum (30) er til stede for første gang.

Venninnene har kledd seg i svart, litt som de ville gått kledd på en vanlig nattklubb.

– Jeg elsker å danse om natten, og, ja, jeg tror jeg elsker dette òg, forteller Sørum.

– Det er litt uvant å danse sånn her uten å ha drukket alkohol, men det er overraskende lett! sier Lund.

Glitteransvarlig Mari Torvanger har forståelse for at edru morgendans ikke er noe alle er komfortabel med.

– Men jeg synes også det er litt dumt at det er sånn. Jo flere som utfordrer seg selv jo bedre!

– Jeg blir utrolig glad av det, jeg føler meg gjennomtrent og full av energi. På jobb merker alle det på humøret mitt, fortsetter hun.

Arrangementet er kombinert med badstu og bading.

I en badstu møter vi venninnene Charlotte Molnar (30) og Aurora Mårds (30). De ble faktisk bedre venner etter at de begynte å danse sammen om morgenen.

– Jeg tok Charlotte med på dette for første gang i 2017, og da kjente vi ikke hverandre så godt, men nå er vi bestevenner, meddeler Mårds.

– Hvordan går det når man inviterer folk man nesten ikke kjenner på edru rave klokken syv om morgenen?

– Godt spørsmål, jeg har gjort det med ganske mange faktisk! sier hun og bryter ut i latter.

– Alle er skeptiske i starten, men de som har blitt med har likt det veldig godt.

– Det er også en veldig fin unnskyldning til å ha glitter i ansiktet, sier Molnar.

Andre ser seg nødt til å kjøle seg ned i den kalde vannstampen som står på plassen.

– Temperaturen er frisk og god, forteller Kristian Gunder Kramås (28), mildt anstrengt.

Musikken bærer gjennom veggene, noe som tillater de spesielt interesserte å danse i morgenregnet.

Etter hvert nærmer klokken seg ni, noe som betyr at festen snart er over, og hverdagen kaller. Noen skal på jobb, mens andre skal nyte ferien, men med litt ekstra serotonin og dopamin i blodet.

På vei ut fra Salt, får vi øye på tre menn som nærmer seg kaien, åpenbart klare for å ta nedkjølingen steget videre, og hoppe uti Oslofjorden.

– Eller, nei, jeg orker ikke, utbryter en av dem.

De snur og går tilbake mot lokalet, hvor teknoen får dunke ut av høyttalerne i noen minutter til.