«Plié, tendu, arabesque, piruett»
Med jevne mellomrom runger en fransk frase over pianotonene som fyller det store rommet.
Armer, tær og smilebånd strekkes. Det spinnes, hoppes og vendes.
Bevegelsene er flere hundre år gamle. Kroppene som utfører dem, spenner over flere tiår.
Ungdommer, unge voksne og voksne som har fått samme dilla:
De har blitt hekta på ballett.
NRK har kontaktet en rekke danseskoler i hovedstaden. Alle har sett en endring den siste tiden:
Stadig flere unge og voksne melder seg på ballett. Timene er fulle. Flere av skolene har måttet sette opp ekstra klasser.
Danseskolene drar alle samme konklusjon:
Ballett er i vinden.
En av dem som nå spinner rundt på krummede føtter, er Helene (30):
– Alltid tenkt at det var for sent
To år har gått siden Helene Tungesvik Skogland fant frem ballettskoene for første gang.
En venninne hadde startet med den rundt 600 år gamle dansen.
Da innså hun noe:
Og nå har hun fått fullstendig dilla.
– Jeg gikk fra én klasse i uka til åtte.
Men fascinasjonen er ikke helt ny. Helene sier at hun alltid har hatt en liten ballettdrøm.
Noe som egentlig er litt ukarakteristisk.
– Jeg var egentlig ganske maskulin og guttete som barn, men det var likevel et eller annet med balletten. De tydelige rammene, det vakre.
Og utfordringen, sier hun.
– Ballett kan jo også være toppidrett. Det har vært noe som tiltrekker meg til dansen. At man kan utfordre hele kroppen.
Også balletten i toppklasse blomstrer for tiden.
Det klassiske er tilbake
Ikke så langt unna nivå 2-klassen, på bryggekanten ved Oslofjorden, lever ballettdrømmen på det høyeste nivået.
I Den Norske Opera & Ballett øver de profesjonelle danserne i timevis, hver dag.
Når de inntar scenen er salene nesten alltid fullsatte.
Lorentzen har vært ballettsjef siden 2012. Før det danset hun selv på scenen.
Underveis har noe skjedd.
Hun mener at danseformen, som ofte får en elitistisk merkelapp, har blitt mer folkelig. At de når flere i samfunnet.
Da NRK forteller om fulle danseklasser rundt om i byen, jubler ballettsjefen.
– Det gjør meg skikkelig glad.
Og kanskje er det et uttrykk for en bredere trend.
De siste årene har nemlig store medier, verden over, beskrevet en klassisk renessanse.
Gammel musikk, kunst og kultur slår plutselig an blant flere – særlig internetts barn.
En koreansk nettavis skrev nylig om økt ballett-interesse der, som blant annet skyldes store K-pop artister som driver med dansen.
Og på TikTok er det i skrivende stund 1,8 millioner innlegg med taggen «Ballet».
Faksimile: Skjermdump / TikTokSamtidig er ballettens foretrukne musikk i vinden. Flere nettaviser, blant annet BBC har beskrevet hvordan klassisk musikk blir populært blant flere, og store stjerner som leker med sjangeren.
Og flere medier konkluderer med at de yngre generasjonene er mer nostalgiske enn før.
Yngre generasjoner som oppdager kulturen i sosiale medier, der små gnister blir til større trender.
Hobby-balletten har trolig fått drahjelp fra en av de digitale motetrendene: «Balletcore», der man bruker ballerinaenes plagg og estetikk.
Ballettsjefen tror at kunst og kultur av dette slaget treffer behov vi alle har: Å føle, fordype oss og oppleve fellesskap.
En egen verden
Tilbake i dansesalen på Schous.
Janne Lambertsen (62) tøyer og strekker. Bevegelsene er vante – hun har drevet med dans hele livet.
– Her på kulturskolen har jeg danset ballett så lenge som den har eksistert. Det er vel siden 2008, tror jeg.
Så hva er det med dansen som fenger?
Janne har en lang liste: Treningen gjør dem sterke, gir god balanse, fleksibilitet og nye dansevennskap.
– Og så må man huske mange ting. Så det er bra hjernetrim også.
Hver øvelse repeteres mange ganger. Det gir en nesten meditativ ro og stemning, sier Janne.
Hun glemmer bekymringer, jobb og sjekklister.
Det samme føler Helene Tungesvik Skogland ofte på.
– I balletten er det så mange ting å tenke på. Du rekker ikke å tenke på hva som skjer i Iran. Sånn sett er det veldig meditativt, fordi du er på en måte tvunget til å være veldig til stede.
Og danserne understreker at det ikke er for sent å bli med – selv hvis man ikke er i så god form.
En godtepose for kroppen
Men om man er helt fersk og ganske stiv, gjelder det å trå litt forsiktig.
Det er rådet fra fysioterapeut Marte Charlotte Dobertin Gram.
– I starten bør man være nøye med god oppvarming og ha fokus på grunnteknikken. Etter hvert kan man øke vanskelighetsgraden, bevegelsesutslag og tempo gradvis.
Marte Charlotte Dobertin Gram
- Fysioterapeut og forsker ved Norges Idrettshøgskole
- Forsker blant annet på skadeforebygging og kvinnehelse i estetisk idrett
Men alder burde ikke stanse noen, sier Gram.
– Det er aldri for sent å starte. Dans kan være en svært god trening for folk i alle aldre.
En måte å forbedre både balansen, bevegeligheten, koordinasjonen og styrken. De to første er ekstra viktige når man blir eldre.
– Man blir stivere og stivere og får dårlig balanse jo eldre man blir.
– Men ikke undervurder ballett som treningsform. Hvis du tar i skikkelig, vil du bruke hele kroppen og oppleve store helsegevinster.
Og kanskje finner man også noe som gir et avbrekk i hverdagen.
– Problemet i samfunnet er jo at folk flest, og spesielt unge voksne og voksne, er for lite fysisk aktive. Finner man en aktivitet man trives med, er det større sjanse for at man fortsetter.
– Og det er helt klart et pluss for folkehelsen, legger hun til.
Publisert 22.04.2026, kl. 16.12
English (US)