Arif-utstilling lokket rekordmange unge til Munchmuseet

Munchmuseets storsatsing for å nå unge, «Arif på Munch», har hatt 120.000 besøkende i løpet av tre måneder.

Unge besøkende i alderen 18 til 25 år har gått kraftig oppover i denne perioden.

Økningen er på 23 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Mens utstillingen har stått, har de også hatt ukentlige arrangementer for unge.

– Utstillingen er en måte å få gata inn på Munch-museet på, sier programleder Sandeep Singh.

– Det ser ut som en del i 20-årene, som kanskje Munchmuseet har slitt med å treffe før, har dratt. Og en del flerkulturelle kids.

– Moren min og lillesøsteren min har vært der sammen. Søsteren min syntes det var veldig kult. Selv skal jeg dit på grunn av Arif.

– Vi var der på onsdag sist uke. Det var ekstra kult at Arif var der.

– Jeg har tenkt at Munch ikke helt var min stil. Men jeg ble inspirert!

– Jeg blir veldig inspirert av Arif sin utstilling på Munch. Jeg har sett litt bilder og videoer fra utstillingen, selv om jeg ikke har vært der.

– Et godt bilde på hva Oslo er i dag

Sandeep tror ikke Munchmuseet ville tatt et slik grep for ti år siden.

– Aldri i livet. Men det skal sies at Munchmuseet har åpna opp for flerkulturelle perspektiver, sier Sandeep.

Han peker blant annet på utstillingen «Gi meg et navn», om Sultan Abdul Karim, som sto på det gamle Munchmuseet på Tøyen.

– Sånn sett så har det jo skjedd noe de siste ti åra, men jeg tror ikke at dette ville vært aktuelt på gamle Munchmuseet på Tøyen, selv om det var på Tøyen.

– Hvorfor har Munchmuseet tatt et slikt grep?

– Hvis Munchmuseet bare titter bakover, så mister det på en måte relevans i hva det kan si om vår samtid. Museer og artefakter er en del av historien, men det sier også noe om oss som mennesker i dag, sier Sandeep.

Derfor mener han det er viktig at museet inkluderer og speiler dagens samfunn og kunstnere.

– Og Arif er et godt bilde på hva Oslo er i dag.

– Kan ha langsiktig effekt

– Det er kjempebra at Munch har lyst til å samarbeide med norske artister som Arif og Satyricon, istedenfor å gå til utlandet, sier Mathias Østrem.

Han er konservator ved Rockheim, Norges nasjonale museum for populærmusikk.

Han tror en utstilling som «Arif på Munch» gjør at kan unge kan få et annet forhold til Munch og museet, enn de ville fått igjennom for eksempel obligatoriske besøk med skolen.

– Hvis man kan gjøre at unge mennesker går på museum og får et annet syn på hva det kan være og hvilke opplevelser det kan tilby, synes jeg det er kjempepositivt.

En slik utstilling kan også kan ha en langsiktig effekt, mener han.

– Effektene av å gjøre gode ting, som når et stort og nytt publikum, tror jeg absolutt er til stede. Da kan interessen også videreføres til nye generasjoner.

Å tilpasse seg et nytt og yngre publikum er også en nødvendighet for museer, mener Østrem.

– Vi er nødt til å være aktuelle for publikum for at vi skal ha en plass. Hvis vi ikke er relevante, så tror jeg vi mister posisjonen.

Ville ufarliggjøre Munch

Arif sier at han gjennom utstillingen ville vise et annet uttrykk enn folk hadde hørt og sett tidligere.

Han husker godt at institusjoner som Munchmuseet fremsto som litt skumle da han var yngre.

– Vi vil prøve å ufarliggjøre det, ufarliggjøre musikken vår og vise at kunst kan være så mangt. Det kan være et bilde på veggen, det kan være en film, det kan også være musikk, sier Arif.

– Mange i Oslo besøker aldri kunstmuseer, så vi gjorde dette prosjektet for å åpne museet mot yngre målgrupper. Særlig de som vanligvis ikke går på museum.

Det sier Munchmuseets direktør Tone Hansen.

– Det å blande kunst og musikk, digitalt innhold, arrangementer med rot i ulike kulturer sammen i ett prosjekt har vært spennende for å se om vi klarte å skape noe som engasjerer mange ulike målgrupper og særlig unge.

– Det viser tallene våre at vi har klart, fastslår Hansen.