Amerika først, som sist

Hva har en kanal i Sør-Amerika og det høyeste fjellet i Nord-Amerika til felles?

Svaret er kanskje åpenbart på en dag som denne:

De var begge tema da Donald Trump holdt sin første tale som president i USA, for andre gang.

Panama-kanalen binder Stillehavet og Atlanterhavet sammen, og er en av verdens viktigste strategiske sjøveier.

Den ble bygget av USA for over hundre år siden, siden gitt tilbake til den selvstendige staten Panama slik de var blitt enige om da den ble bygget. Nå vil Trump ta den tilbake.

Det er ikke helt klart hva han mener med dette. Vil han sende soldater? Kjøpe den tilbake? Eller bare ha mer kontroll med hva som skjer der?

Det politiske signalet er likevel tydelig:

USA ønsker mer kontroll i sine nærområder. Han snakket også om å utvide eget territorium.

Da hoppet jeg litt ekstra i stolen. Jeg vil tro de trekker et lettelsens sukk både i Canada og Danmark for at hverken innlemmelse av nabolandet eller innflytelse på Grønland ble tema denne gangen.

Det høyeste fjellet i Nord-Amerika er 6190 meter høyt og ligger i Alaska.

Før het det Mount McKinley etter den tidligere amerikanske presidenten William McKinley. I 2015 ble det omdøpt til Denali, som er urfolkets navn på fjellet.

Det taler kanskje ikke til min fordel, men jeg måtte gjøre et raskt google-søk da Trump i sin innsettelsestale sa at han vil bytte tilbake til navnet som ble skrotet, Mount McKinley.

Slik bølget innsettelsestalen mellom luftige visjoner om en gyllen framtid, dystre beskrivelser av nåtiden og løfter om hvordan han skal rydde opp i et USA der myndighetene har mistet kontrollen, ifølge den nye presidenten.

Talen skuet både framover mot en bedre framtid og mot et USA som en gang var.

Som ventet ble innvandring et sentralt tema. Trump varslet at soldater skal brukes for å få kontroll på grensen og at kriminelle innvandrere skal sendes ut av landet i stor skala.

Mest konkret var han kanskje da han sa at han vil snu 180 grader om på USAs energipolitikk, og avbryte det grønne skiftet til fordel for å bore etter mer olje og gass.

Han vil også stanse støtten til elektriske kjøretøy. Mon tro hva Tesla-grunnlegger Elon Musk tenkte, der han satt på en benk og fulgte talen.

Det hvite hus har etterpå varslet at USA vil trekke seg ut av Paris-avtalen.

Dette kommer til å merkes i resten av verden. Men han snakket egentlig ikke så mye om hva han vil gjøre ellers internasjonalt.

Ukraina ble ikke nevnt i det hele tatt. Han snakket ikke om Nato. Kina ble kun nevnt da han hevdet at de hadde kontroll over Panama-kanalen, noe som ikke stemmer.

Han tok som ventet æren for våpenhvilen i Midtøsten og sa han ville bli husket for krigene han ikke startet.

Hva han konkret vil gjøre framover våpenhvile eller for en varig fred i Midtøsten, sa han ikke noe om.

Dette var en tale som først og fremst var rettet mot egne velgere.

Hadde det ikke vært for omstendighetene, kunne man forvekslet innsettelsestalen med en valgkamptale.

Men det var det ikke.

Det var talen til den 47. presidenten i USA, avholdt inne i Kongressen hvor hans tilhengere prøvde å hindre at Joe Biden ble godkjent som nyvalgt president for fire år siden.

Denne gangen deltok tidligere presidenter og visepresidenter, høyesterettsmedlemmer, mektige og mindre mektig politikere og slående mange veldig rike forretningsfolk.

Seremonien var sånn sett en oppvisning i det demokratiet er aller best på, en fredelig maktovertakelse mellom konkurrende politiske alternativer.

Men det som skjedde før var ikke fullt så bra.

Avtroppende president Biden benådet familiemedlemmer og flere andre, på forhånd og for sikkerhets skyld.

Det gjelder søsknene hans og blant andre forsvarssjef Mark Milley, som ledet tilbaketrekningen fra Afghanistan, i tillegg til Antony Fauci ,som ledet arbeidet mot korona-viruset.

Biden sa at han gjorde det for å beskytte dem mot politisk motiverte rettssaker. Det er et uttrykk for hvor splittet USA er og åpner for at Trump kan gjøre det samme.

Det er vanskelig å ikke se det som en svekkelse av den amerikanske rettsstaten.

Biden måtte deretter sitte rolig å høre på at nesten alt han har gjort og står for, ble angrepet i harde ordelag.

Da Trump forlot Washington D.C. etter å ha tapt valget i 2020 som en slagen mann, sa han at han ville komme tilbake, i en eller annen form.

Nå vet vi litt mer om hva vi har i vente.

Selv om talen sprikte i mange retninger, pekte den i alle fall i retning av radikale endringer i amerikansk poltikk.