– Alle er i helspenn

4 months ago 44

– Det føles som om det er noe veldig alvorlig på gang. Alle er i helspenn.

Det sier Johanna Fränden, den svenske Aftonbladet-kommentatoren som har bodd i Paris siden 2012.

Johanna Fränden

Svensk journalist og kommentator

Nå, under de olympiske lekene, skal egentlig hjembyen hennes vise seg fra sin beste side. I stedet mener mange at OL-byen Paris ser ut som en krigssone. Eller som Fränden sier:

– Når jeg kjører gjennom byen, ser det ut som om vi er i en autoritærstat, og at vi befinner oss i en unntakstilstand.

Sikkerhetstiltakene i OL ligner nemlig ikke noe man har sett før.

45.000 politifolk, 20.000 sikkerhetsvakter og 10.000 soldater er satt ut for å patruljere byen kontinuerlig. Det er hentet inn personell og utstyr fra flere land.

Det har gitt et helt spesielt bybilde, som ikke umiddelbart er lett å assosiere med idrettsglede og jubel.

Politiet står i gatene i store klynger.

På Metro-banen er det gjerne fire, fem bevæpnede betjenter – i hver vogn.

Langs elva Seinen kjører politiet opp og ned i store båter.

De følger med fra vannet.

Seinen går nemlig på tvers gjennom Paris – og svinger seg blant annet gjennom området idrettsutøverne bor i, den såkalte utøverlandsbyen.

I sentrum av Paris er politioppbudet så stort at man ofte må gå i sikksakk.

Ved Eiffeltårnet har soldater tatt oppstilling.

Til og med inne på frokostsalen på VGs hotell er det nå satt inn en egen sikkerhetsvakt.

Soldatene VG har forsøkt å prate med, er imidlertid lite snakkesalige.

– Jeg kan ikke fortelle deg noe om operasjonen, sier én, som heller ikke vil si hva han heter.

Men uansett hvor man snur seg, er det sikkerhetspersoner – og de fleste politibetjentene er utrustet med store automatvåpen.

– Det er veldig uvant for oss å oppleve. Det tar noen dager å venne seg til, du vet jo at det er skarpe våpen, sier Asbjørn Myhre, håndballkommentator i Max.

Asbjørn Myhre

Kommentator i Max/Discovery

Han har vært i Paris i en liten uke og har sett hvordan politioppbudet i byen bare har blitt større.

Det skjer dessuten også mye i det skjulte – noe Myhre selv har observert.

– Vi satt på en kafé og skulle ta en kaffe. Plutselig reiste de to på nabobordet seg og løp ut i veien. Der tok de oppstilling ved en svart bil som kom kjørende. Det viste seg at de var sivilpoliti, og da skjønner man at det er jo enda flere som tar seg av sikkerheten enn de man ser umiddelbart, forteller TV-kommentatoren.

Fränden innrømmer at hun likevel er bekymret for at noe skal skje under OL.

– Litt. Det er jeg faktisk, sier hun.

– Det er en urolig verden, og vi har allerede sett at da det israelske fotballaget kom, ble det urolig. Jeg tror hele Frankrike har holdt pusten, særlig foran åpningsseremonien. Det hele er sånn at man er litt anspent.

Sikkerhetsoperasjonen i Frankrike har fått navnet «Sentinelle», som oversatt til norsk rett og slett betyr «vakt».

Den startet allerede i 2015, etter terrorangrepet i Paris i november det året, der 130 mennesker ble drept.

Men i forbindelse med OL er det blitt mye mer vakthold. Og uendelige lengder med veisperringer, gjerder og sjekkpunkter gjennom byen – og langt mer inngripende tiltak i folks liv.

– Det har vært mye, og det har vært forvirrende, sier Melanie Buzzacaro fra Normandie, som VG møter i Paris sentrum.

Hun og datteren Eléonore er blant de mange som nå må vise frem en QR-kode på mobilen for å få lov til å komme gjennom veisperringer og tilbake der de bor.

– Vi bor nært Eiffeltårnet, men vi vet aldri når vi får lov til å gå hjem. Om to timer? Vi vet ingenting. Det forandrer seg hver time, så det er veldig vanskelig. Til og med når vi spør politiet, så vet de ikke om vi kan gå hjem, sier Eléonore.

Men ifølge Frankrikes sikkerhetsminister Gérald Darmanin, er det ingen konkrete trusler mot OL i Paris.

Så hva er egentlig grunnen til de ekstreme tiltakene?

Frankrike-ekspert Kjerstin Aukrust forklarer at styresmaktene i Frankrike har bestemt seg for en såkalt «zero risk»-strategi – det skal være null risiko for angrep og bråk under OL.

Kjerstin Aukrust

Førsteamanuensis i fransk litteratur og kulturkunnskap ved UIO

De ti siste årene har Frankrike opplevd flere terrorangrep. Landet preges dessuten av en stadig økende politisk uro.

– Det er veldig komplekst sammensatte forklaringer på hvorfor Frankrike har vært et spesielt utsatt land, sier Aukrust.

Dessuten er det ikke bare én, men mange forskjellige grupper som skaper stor bekymring.

– Det handler om at Frankrike har hatt en ganske intervensjonistisk utenrikspolitikk i flere muslimske land, og de har lenge hatt militante islamistiske nettverk på fransk jord. Det er også en del polarisering knyttet til innvandring og islam. Frankrike har i tillegg vært engasjert i krigen mot terror, og det har gjort landet til et mål for mange islamistiske terrorister. Det er det ene.

– Så er det også trusler knyttet til utenrikssituasjonen, sier Aukrust, og sikter til at Frankrike er i høy beredskap.

Både på grunn av Russland og på grunn av frykten for at protester i forbindelse med krigen i Gaza kan bli voldelige.

– I tillegg bekymrer både det ekstreme høyre og at grupper fra ytre venstre kan bli voldelige.

Da Johanna Fränden flyttet fra Sverige til Paris, var det for å dekke Zlatan Ibrahimovic for Aftonbladet mens han spilte i Paris Saint Gairmaint.

Hun ble boende, og forteller om et Frankrike som har blitt stadig mer urolig i tiden etterpå.

– 2015 var et forferdelig år for Frankrike, og etter det har det vært veldig spesielt. Det har vært gule vester, demonstrasjoner ... Det er en by som blir veldig fort anspent.

– Men OL er noe helt annet. Jeg har ikke sett noe som ligner. Byen har aldri stoppet helt og holdent opp som dette for noe annet, sier hun.

En fersk måling viste at 37 prosent av befolkningen i Frankrike er negative til hele OL, mens 40 prosent bryr seg ikke.

– Det er mye å stusse over. Pengebruken, sikkerhetstiltakene, hvilket klimaavtrykk er det OL setter? Har vi ikke bedre ting å bruke pengene på? Og så videre, sier Aukrust.

– Men samtidig er franskmenn generelt veldig glade i å få vist frem kulturarven og det aspektet. Så det kan godt hende at hvis det blir suksess både sportslig og «imagemessig», får pipa en annen lyd.

For utøverne i OL, er livet uansett stille og rolig.

Håndballagets kaptein Stine Bredal Oftedal er klar over alt som foregår, men sier hun ikke har lagt merke til noe spesielt.

– Vi har ikke møtt på politiet selv, faktisk, sier hun.

OL-deltagerne bor nemlig innenfor høye gjerder.

– Vi bor inne i en leir, setter oss på en buss og har ikke merket det, sier Oftedal, som selv har bodd og spilt i Paris tidligere.

Nå er målet OL-gull. Og at lekene går fint for seg.

– Jeg tenker at sikkerheten er det viktigste når et OL arrangeres midt i en storby, og i den franske hovedstaden er det nødt til være sånn.

– På en måte er jeg glad for det, sier Oftedal.

Fränden nekter å la frykten ta overhånd.

– Man skal ikke la uroen vinne. Så jeg drar overalt, også nå under OL, sier den svenske journalisten.

Vil du lese mer om de olympiske leker? VGs magasin Sommer-OL tar for seg norske høydepunkter og prestasjoner gjennom historien, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt!)