7 millioner fisk døde i 2019. Nå vet forskerne mer om hvordan det skjedde

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Død laks som ble hentet opp av vannet under algeoppblomstringen i 2019. (Foto: Northern Lights Salmon)

Våren 2019 døde over syv millioner oppdrettslaks i Nord-Norge under en stor algeoppblomstring. Nå har forskere identifisert giften som sto bak.

Algeoppblomstringen som i mai 2019 tok livet av flere millioner oppdrettslaks, har gått inn i historien som en katastrofe. 

Totalt anslo forskere at over 13.000 tonn med laks med en verdi på 800 millioner norske kroner kunne ha gått tapt.

– Vi vet fortsatt ikke hvorfor denne mikroalgen blir giftig og tar livet av fisk, fortalte seniorforsker Silvio Uhlig ved Veterinærinstituttet den gang i artikkelen Hvorfor døde flere millioner oppdrettslaks av algegift i 2019?

Nå har de fått svar.

Én alge gikk igjen i flere hendelser

Samtidig som fiskedøden i pågikk i 2019, var det en stor oppblomstring av algen Chrysochromulina leadbeateri i de aktuelle områdene. 

Denne algen har tidligere forårsaket fiskedød både i 1991, 1998 og i 2008. Den ble derfor undersøkt videre som en del av et eget prosjekt, ToxANoWa. 

Det ble startet for å finne hva som den gang gjorde algene giftige og drepte oppdrettslaks.

Det har til nå ikke vært kjent hvorfor algen C. leadbeateri er giftig for fisk. 

Under arbeidet med prosjektet har forskerne identifisert en helt ny familie av kjemiske forbindelser, altså det som er selve giftstoffet. 

De har foreslått å kalle stoffet for leadbeaterin. Leadbeaterinene er i slekt med karlotoksiner. Karlotoksin-2 er et annet tidligere kjent fiskedrepende algetoksin. 

Som del av prosjektet dyrket forskerne opp en stor C. leadbeateri algekultur fra algen isolert fra oppblomstringen. Materiale fra kulturen er nå renset og studert.

Undersøkelsene viser at denne algen er giftig for fiskens gjelleceller. Den kan dermed være ansvarlig for fiskedøden.

Hvorfor dør fisken?

– Vi har greid å identifisere algegiften og vise at den sannsynligvis sto bak gjelleskader og fiskedød i 2019. Men vi har foreløpig ikke kartlagt mekanismen bak gjelleskadene. Vi mangler også kunnskap om hvor store mengder alger som skal til før fisken dør, forteller Ingunn Anita Samdal.

Hun er forsker ved Forskningsgruppe kjemi og toksinologi ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for ToxANoWa. Hun presenterte nylig funnene under konferansen Havbruk 2024 i Tromsø.

Et felles trekk ved mange fiskedrepende arter mikroalger ser ut til å være evnen de har til å produsere polyketider. Dette er naturlige forbindelser som kan ha ulike funksjoner. Noen av dem kan få celler til å sprekke. 

Polyketidet karlotoksin-2 er kjent for å kunne føre til gjelleskader og død hos fisk.

Under oppblomstringen i 2019 ble det også samlet inn en del prøver av sjøvann. De har blitt analysert kjemisk. 

De nye toksinene ble funnet i sjøvannprøver fra Troms fra 2019. Det bekrefter at de kan ha spilt en rolle i fiskedøden.