1 month ago
26
Sju av ti ansatte opplever frykt og enda flere påvirkes negativt av rusbruk i norske fengsler. Innsatte med rus- og psykiske lidelser får ikke hjelp, fastslår fersk rapport.
Publisert 28.08.2024 12:09
Voldshendelser og økte rusproblemer blant innsatte preger arbeidshverdagen i norske fengsler.
Mange ansatte kjenner på frykt og stress som følge av underbemanning.
En fersk rapport varsler om svært alvorlige rus- og helseutfordringer i norske fengsler.
Utrygge på jobb
Sju av ti ansatte svarer i spørreundersøkelse at de har følt seg utrygge på jobb.
– De har følt seg utrygge enten daglig, ukentlig, månedlig eller i perioder. Det er en økning på 13 prosent fra forrige undersøkelse som ble utført i 2020, sier Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) og Actis står bak rapporten, hvor drøyt tusen ansatte fra landets 58 fengsler har deltatt.
Man vet aldri hvordan dagen blir, med selvskading, strangulering, slossing, hyl og skrik.
Ni av ti påvirkes
– Manglende behandling både for rus og psykiatri fører til at de ansattes arbeidshverdag påvirkes negativt i stor grad, sier Aase.
Hele ni av ti ansatte oppgir at innsattes rusbruk har påvirket deres arbeidshverdag negativt én eller flere ganger.
Rapporten «Rus- og helseutfordringer i fengsel»
Undersøkelse ble gjennomført våren 2024.
Tilsammen deltok 1.032 medlemmer av Norsk fengsels- og friomsorgsforbund
52 prosent menn og 48 prosent kvinner.
Av disse hadde 61 prosent jobbet i fengsel i mer enn ti år, og 66 prosent var ansatt i fengsel med høy sikkerhet.
Kilde: Rapporten «Rus- og helseutfordringer i fengsel»
Tidligere undersøkelse i regi av Kriminalomsorgsdirektoratet, viser at underbemanning oppleves som belastning for mange ansatte i arbeidshverdagen.
– Underbemanning fører til mer uro på avdelingen, større utrygghet på jobb, samt at mange fikk dårlig samvittighet fordi de følte at de ikke kunne hjelpe tilstrekkelig, sier Aase til TV 2.
Jeg har jobbet (i Kriminalomsorgen) i 23 år, det har aldri vært så lite penger og så få ansatte, kombinert med så mange psykisk syke innsatte som det er nå.
– Svikt i systemet
– De blir sviktet av systemet, fastslår Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis.
Rapporten forteller at mange innsatte sliter med rus- og psykiske lidelser, men uten å få tilstrekkelig helsehjelp.
– Vi kaller det kriminalomsorg, men det finnes ikke ressurser nok til å møte personer med den omsorgen og oppfølgingen de trenger og har krav på. De innsatte blir sykere, og de ansatte jobber under uholdbare forhold. Nå må politikerne slutte å prate og begynne å handle, sier Hansen til TV 2.
Hun krever at alle innsatte, som trenger det, får helsehjelpen de har rett på.
– Det er uakseptabelt at fengslene ikke følger opp departementets pålegg om å ha helsetjenester med spesialkompetanse på rus og psykiatri på plass.
Generalsekretæren krever flere rusmestringsenheter. Hun forventer at Justisdepartementet bevilger nok penger slik at det ikke rammer bemanningen i fengslene.
Sikkerheten til betjentene blir ikke prioritert, for at det skal spares penger. I tillegg er det dårlig lønn og vi har en veldig dårlig turnus.
Nylig kom beskjeden om at 50 fengselsbetjenter slutter i Agder Fengsel.
– Dette skjer samtidig som regjeringen har lovet en økt satsing på Kriminalomsorgen, som fikk 55 millioner i ekstrabevilgninger i år. Til sammenligning har politiet fått nærmere 1,6 milliarder ekstra i 2024, påpeker Hansen.
Omgås innsatte som er tungt belastet med psykiske lidelser, som er uforutsigbare og aggressive. Likevel dårlig bemannet. Leter etter ny jobb, som mange andre i kriminalomsorgen gjør også. Helt tragisk.
Vil ikke kommentere
På hjemmesiden til Kriminalomsorgen presiseres det at «varetektsfengsling og straffereaksjoner skal gjennomføres på en tillitvekkende måte som forebygger nye kriminelle handlinger».
«Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre det kriminelle handlingsmønsteret sitt», står det videre.
TV 2 oversendte rapporten til direktoratet (KDI) tirsdag, og har bedt om kommentar.
«Kriminalomsorgsdirektoratet har ikke fått mulighet til å gjennomgå denne rapporten, og kan derfor heller ikke kommentere den før vi har gjort det.», er svaret TV 2 får via epost.
Onsdag kommer ny epost fra KDI:
«Kriminalomsorgsdirektoratet skal nå gå gjennom rapporten og vurdere den. Arbeidsmengden i direktoratet er for tiden stor, og dette vil kunne ta noe tid. Vi kan ikke angi noe konkret tidspunkt for når vi kan kommentere den.»
TV 2 forsøker igjen onsdag formiddag, og presiserer i ny henvendelse til KDI at mye av det som kommer frem i rapporten allerede er kjent for direktoratet, og at dette derfor bør kunne kommenteres.
KDI svarer kort: «Som sagt: Direktoratet kan ikke kommentere denne rapporten nå.»
Blir rusavhengig i fengsel
– Nesten halvparten av våre medlemmer kjenner til at innsatte har utviklet avhengighet under soningen, noe jeg selv har erfart, sier Preben S. Klausen, leder for NFF i Bergen fengsel.
I en reportasje tidligere i sommer fortalte TV 2 om at deling av LAR-medisin blant innsatte har vært en utfordring i mange år, og er det fortsatt.
– Økt vold er noe vi også opplever i Bergen fengsel, og jeg er bekymret for mine kollegers arbeidssituasjon og helse, sier Klausen til TV 2.
Han er klar på hva skal til:
– Større medvirkning og økt samarbeid fra helse og spesialisthelsetjenesten vil gjøre arbeidshverdagen tryggere.
Kvinner mest utsatt
Kvinnelige innsatte er spesielt utsatt, med høyere selvmordsrater og dårligere tilgang til rusmestringsenheter.
Kvinnelige innsatte er generelt preget av dårligere psykisk helse enn innsatte menn, og selvmordsraten blant kvinnelige og mannlige innsatte er minst tre ganger høyere enn for den generelle befolkningen, opplyses det i rapporten.
Rapporten peker på at det i perioden 2018–2022 ble det begått 25 selvmord i fengsler med høy sikkerhet. Det ble registrert 287 selvmordsforsøk.
Ifølge straffegjennomføringsloven har innsatte de samme rettighetene til helsehjelp som alle andre.
Men det at man har rett, betyr ikke alltid at man får hjelp. Alt avhenger av økonomi og ressurser, slår rapporten fast.
Uforutsigbarhet, stress, dårlig søvn, mer av psykiatri og aggressive innsatte, og man blir færre og færre betjenter.
Klarer ikke å skrive søknad
Mange innsatte som søker seg til rusmestringsenheter får ikke plass.
Rapporten peker på at «de som ikke får plass får knapt nok et rusfaglig tilbud, til tross for at den innsatte er motivert for endring og ønsker hjelp for sine rusutfordringer».
Det er de ressurssterke og mest motiverte som søker og får plass, mens innsatte med store rus- og psykiske utfordringer (ROP-lidelser) er taperne.
«Noen er så syke at de ikke er i stand til å fylle ut søknadsskjemaet for rusmestring.»
Ansatte i kriminalomsorgen sier de sykeste trenger mye tettere oppfølging enn det fengselshelsetjenesten er i stand til å gi dem i dag.
Actis og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og andre har tatt til orde for at spesialisthelsetjenesten må kobles på i langt større grad.
Fakta: Rus i fengsler
Forskning viser at:
54 prosent brukte narkotika daglig de siste 6 månedene før soning, mens 35 prosent har brukt narkotika i fengsel.
En studie peker på at 92 prosent av innsatte viser tegn til psykiske lidelser i en eller annen form.
En fersk norsk studie fra PriSUD-prosjektet viser en oppsiktsvekkende utvikling i perioden 2010-2019 med en stigning på 80 prosent i andelen innsatte med både ruslidelse og en psykisk lidelse.
Kilde: Rapporten «Rus- og helseutfordringer i fengsel»
English (US)