Flere vitner beskriver panikk og kaos etter at flere tusen personsøkere eksploderte tidligere denne uken. Amnesty mener angrepet var brudd på folkeretten.
– Det var en tilstand av panikk i alle betydninger av ordet. Jeg kan fortsatt ikke fatte det. Det er som om vi ser på en episode av Black Mirror, disse tingene er ikke ment å skje.
Slik beskriver et kvinnelig vitne situasjonen etter at flere personsøkere
eksploderte tirsdag, ifølge Amnesty International.Menneskerettighetsorganisasjonen har snakket med åtte vitner til eksplosjonene, men sier ingen de har snakket med tør stå frem med navn.
Blod som renner i gatene. Skrikende kvinner og barn. Panikk.
Slike beskrivelser er gjentagende blant dem som opplevde marerittet tirsdag denne uken.
Pep før de eksploderte
Personsøkerne skal ha begynt å pipe før de eksploderte, forteller en mekaniker i Sour som Amnesty har snakket med. Han forteller om vennen sin, som løftet personsøkeren til ansiktet da den begynte å lage lyd:
– Han tok den i hendene, jeg så på den, og den sa «feil». Jeg snudde meg for å hente sigarettene mine, og jeg var fortsatt rett ved siden av ham, og så eksploderte personsøkeren. Han mistet hånden og begge øynene, forteller mekanikeren.
Eksplosjonene skjedde i supermarkeder, biler, boligområder og andre travle offentlige steder.
Minst fire av de døde etter eksplosjonene er sivile, to av dem barn.
Bilbatterier skal ha eksplodert
Tirsdag eksploderte flere tusen personsøkere. Men også bilbatterier skal ha eksplodert samme dag, ifølge Amnestys undersøkelser.
Onsdag eksploderte også flere walkie-talkier.
Dette har Amnesty undersøkt etter angrepene
Amnesty International har snakket med åtte vitner, Libanons helseminister, to leger, to psykologer og en sikkerhetskilde.
Organisasjonens Crisis Evidence Lab har analysert 19 bilder og videoer fra eksplosjonene og deres ettervirkninger.
Amnesty har også skrevet til Israels statsminister og utenriksdepartement for å be om svar på anklagene om Israels ansvar.
Peker mot Israel
Eksplosjonene ble raskt antatt å være et målrettet angrep fra Israel mot Hizbollah
.Først søndag kommenterte Israel personsøker-angrepet. Israels president, Isaac Herzog, uttalte seg da i et intervju med Sky News.
Reporteren spurte Herzog om angrepet var et lovlig angrep, ettersom det ikke var noen måte å vite om sivile kom til å bli skadet.
– Jeg avviser på det sterkeste enhver forbindelse til den operasjonen, sa Herzog.
Men etter eksplosjonene har det brutt ut flere angrep mellom Israel og Hizbollah i Libanon.
Israels forsvarsminister Yoav Gallant sa onsdag at Israel har gått inn i en ny fase av krig med Libanon.
Eksplosjonene i Libanon
- Tirsdag eksploderte tusenvis av personsøkere.
- Onsdag eksploderte walke-talkier.
- Til sammen i disse to angrepene har 39 blitt drept og over 3000 blitt skadet, ifølge Reuters.
- Søndag sa Israels president, Isaac Herzog, til Sky News at Israel ikke hadde noe å gjøre med personsøker-angrept.
- Minst 45 er også drept i israelske angrep på Libanon i dagene etter eksplosjonene i de elektroniske enhetene.
- Flere angrep har blitt utvekslet mellom Israel og Hizbollah de siste dagene.
- Israelsk forsvar sa søndag at de vil fortsette angrepene mot Hizbollah til israelere i nord trygt kan komme hjem.
Gallant hyllet samtidig Israels sikkerhets- og etterretningstjenester for sine utmerkede prestasjoner.
Lørdag ble det kjent at Israel hevder å ha utryddet omtrent hele Hizbollah-ledelsen.
– Brudd på folkeretten
Amnesty har siden tirsdag utført undersøkelser av hva som skjedde under eksplosjonene, og mener det er brudd på folkeretten
.Dette begrunner de blant annet med at det ville vært umulig for angriperen å vite hvem som befant seg i nærheten av eksplosjonene da de ble utløst.
– Angrepene ble utført vilkårlig og er derfor ulovlige under internasjonal humanitærrett. De må etterforskes som krigsforbrytelser, skriver organisasjonen i en pressemelding.
Samtidig ber de om en internasjonal etterforskning av masseeksplosjonene.
– Dette forårsaket alvorlige skader, spredte terror og panikk over hele Libanon og overveldet et helsesystem som allerede er rammet av en alvorlig økonomisk krise, skriver Amnesty, som også har vært i kontakt med flere personer i det libanesiske helsesystemet.