Viser at hun ikke har sett en eneste Pride-parade i Kristian­sand

I et debattinnlegg i FVN, datert 20.08.25 leser jeg at Helén Rosvold Andersen skriver «Når voksne opptrer halvnakne i fetisjutstyr foran barn, reagerer folk med rette. Det handler ikke om kjærlighet, men om en kultur som har mistet gangsyn». Som leder av Sørlandet BDSM reagerer jeg på påstandene som stadig fremsettes om at Pride er en «seksualisert kampanje» som trekker barn inn i en radikal kultur. Slike beskrivelser spiller på frykt og stigmatisering, og de gir et feil bilde av både Pride og oss som deltar.

Pride er ikke en fest for seksualisering. Pride er en kamp for likeverd, synlighet og retten til å leve åpne liv uten frykt for hat eller diskriminering. Når skoler og barnehager markerer Pride, er det ikke for å «påvirke barn seksuelt», men for å gi tydelige signaler om at alle barn og familier hører til i fellesskapet. Det er et vern mot mobbing og utenforskap.

Åpen

Og samtidig hevdes det at «halvnakne voksne i fetisjklær» opptrer foran barn i Pride. Dette er rett og slett usant og viser jo bare at hun faktisk ikke har sett en eneste Pride-parade i Kristiansand. For hadde det ikke vært for at vi vaiet med vårt eget Pride-flagg, som består av fargene svart og kongeblå i vekslende horisontale striper med en hvit midtstripe, og i midten en rød sirkel med en hvit triskele, hadde hun knapt sett oss i det hele tatt.

I Sørlandet BDSM går vi nemlig ikke halvnakne i paraden, eller driver med noen som helst form for seksuell aktivitet. Vi vaier med flagget og roper ‘happy Pride’ som alle andre. Noen av våre medlemmer kan ha på seg klær av lakk eller lær, materialer som ofte forbindes med vår kultur. Men dette er klær, ikke nakenhet, og det er heller ikke en seksuell handling å ha dette på seg. Å omtale dette som «seksualisert atferd foran barn» er en bevisst karikatur fra Andersen, og viser tydelig hvem det virkelig er som seksualiserer her.

Vårt bidrag i Pride er å synliggjøre at vi også er en del av det skeive mangfoldet, at vi også går under regnbueparaplyen, at vi har en god del utfordringer i samfunnet fordi vi er som vi er, og samtidig for å stå for verdier som samtykke og ansvarlighet, ikke «grenseløshet» slik som Andersen påstår i sitt innlegg.

Pride er langt mer enn en parade: det er konserter, familiesoner, debatter (blant annet slik som denne), regnbuegudstjenester og kulturarrangementer. Det er også rom for voksne arrangementer som Klubb Syndig, uten at dette påvirker hvordan vi ter oss i paraden, eller hvordan barn oppfatter oss. Å redusere hele bevegelsen til noen få stereotypiske bilder av lakk, lær og med fetisjutstyr er å overse hvorfor Pride finnes; fordi skeive fortsatt møter diskriminering og hatkriminalitet, og det er å redusere en del av befolkningen til noe som er seksuelt ekkelt, og som ikke har plass i samfunnet.