Villrein, tamrein – fakta og feil om kvalitetsnormen

Det later til at mange tror reinsdyra i Setesdal er en truet bestand per i dag. Dette stemmer ikke. Bestanden i dag er akkurat så stor som forvaltningen har bestemt den skal være. Dvs ca 900 dyr på Setesdal Austhei og ca 1800 i Setesdal-Ryfylke. Villreinforskere sier det er enkelt å øke bestand (to år uten jakt kan øke bestand med over 50 prosent). Om dette er klokt, er en annen debatt.

Denne teksten handler om Setesdal Austhei. Reinsdyra er klassifisert som kvalitet gul. Dvs middels bra. Denne klassifiseringen kommer via noe som heter kvalitetsnormen for villrein. Reinsdyrene ble første gang «taksert» i 2022. Normen er nasjonalt delt inn i tre delnormer med underpunkter til vurdering som får farge rød = dårlig, gul = middels og grønn = god. Den dårligste vurderingen blir den gjeldende for hele området.

Delnorm 1 går på dyrenes tilstand. På Setesdal Austhei er denne angitt som gul. Dette skyldes at slaktevekten på kalv er for lav. Den skal være på minst 18 kg for god kvalitet. Takseringen sier den er på 17,9 kg, altså 100 g avvik. Dette tallet er usikkert, da de ikke har tilstrekkelig data. På alle øvrige punkter er reinsdyra i god stand.

Delnorm 2 krever mer enn 200 g lav/kvadratmeter for grønn status – likt i hele Norge. Lav vokser best over 900 moh, men Setesdal Austhei har kun ca 30 prosent av arealet over 900 moh. NINA rapport 2372 (2023) viser at klimaendringer gir netto tap på 5 g/m2/år (10 g vekst - 15 g tap) – selv uten reinsdyr. Med 900 dyr er prognosen for beitet rødt innen 2030. Tiltak hjelper ikke mot tørre somre og mildere vintre. Vi er evig dømt til gul/rød – ikke pga. forvaltning, men natur og nasjonale krav.

Delnorm 3 er delt i to underpunkter, funksjonell arealutnyttelse og funksjonelle trekkpassasjer. Begge disse blir klassifisert med gul farge – middels. Funksjonell utnyttelse av området, altså hvor dyrene faktisk oppholder seg, må være over 50 prosent for at det skal bli grønt (litt forenklet, men prinsipielt korrekt). Som nevnt har Austheia kun 30 prosent areal med lavbeite til reinsdyra, og da i nordre del. Litt upresist kan vi si at dette er det området reinsdyra normalt holder seg til, altså deres egentlige habitat. Det må skje noe dramatisk med klimaet for at vi skal komme opp på grønn på arealutnyttelse. Kanskje om Golfstrømmen opphører...

Andre underpunkt er grad av funksjonelle trekkpassasjer. Denne får og farge gul – middels. Trekket nord/sør blir delt av rv 450 over til Tokke. Øst/vest blir delt av rv 9 til Haukeli. Disse påvirker naturligvis trekket i noen grad, men er vanskelig å håndtere lokalt. Det som trolig påvirker mest av alt er stammens størrelse.

Da tamreinen i 1978 ble omdefinert til villrein, var det ca 3000 dyr. Da måtte reinen bruke store deler av terrenget til sommerbeite, og de ble som tamrein gjetet sørover for å kunne utnytte beitet. Nå er stammen redusert til ca 900 dyr. Er stammen så liten at reinen ikke har behov for å trekke utover sitt naturlige habitat i nord?

Uansett, størstedelen av Setesdal Austhei er ikke, har ikke vært og vil trolig aldri bli et naturlig område for reinsdyra. Med disse faktiske forhold og ikke minst klimaendringene vi alt opplever, må vi ta diskusjonen om Setesdal Austhei er feilkategorisert. Skal vi virkelig båndlegge ca 2000 kvadratkilometer for noe som aldri har vært eller vil bli naturlig område for reinsdyr? Om tiltaksplanen for villrein blir vedtatt, vil ca 97 prosent av Valle kommune sitt areal være båndlagt og fullstendig overstyrt av staten. Vi vil da ha ca 3 prosent areal ledig til regulering (ned fra «hele» 11 prosent før eventuell tiltaksplan). Til sammenligning har de fleste byer på Sørlandet over 60 prosent av arealet fritt til egen regulering (KI-analyse med samme forutsetninger som for Valle kommune). Vi snakker ikke om en liten heftelse for Valle kommune, dette er faktisk en rasering av vår frihet.

Rovdyrpolitikken er heller ikke nevnt som trussel for reinsdyra. Det finnes både jerv, gaupe, ørn og streifende ulv. Alle disse rovdyrene tar reinsdyrkalv. I Setesdal Ryfylke ble stammen rød pga. for få kalver. Etter at det ble felt jerv vinteren 2025, steg kalveprosenten.

Med lite respekt å melde, er det fagfolk som har skrevet kvalitetsnormen og tiltaksplanen, eller er de faktiske fagfolkene blitt politisk/byråkratisk sensurerte?

Hele denne prosessen fremstår for meg som en fullstendig overstyring av lokaldemokratiet, og resultatet bommer på målet. Staten tar ikke tak i det som virkelig er en trussel for reinsdyra i de faktiske villreinområdene. Jeg tenker da spesielt på klima, rovdyr og masseturisme. Hva med flommen av utlendinger som er ventet å komme?

Jeg gjentar fra tidligere kronikk og leserinnlegg: Om tiltaksplanen for villrein blir vedtatt slik den fremstår nå, er det ren tvang, tilsidesettelse av demokratiske spilleregler og trolig brudd på Stortingets mandat.

Kilder: Kvalitetsnorm for villrein (2020), NINA-rapport 2022 & 2372 (2023), Rovdata, SNO, Kartverket, tiltaksplanutkast 2025.