Ville la gjengtoppens storebror sitte i varetekt hjemme med fotlenke

Broren er internasjonalt etterlyst etter å ha rømt. Politiet frykter at storebroren kan gjøre det samme. Likevel mener dommeren fra Oslo tingrett at han kan sitte i varetekt hjemme – med fotlenke.

Zakariya Rahali er pekt ut som en av de mektigste bakmennene med tilknytning til Norge. Flere familiemedlemmer er dømt eller tiltalt for narkotikarelatert kriminalitet. Selv har han vært på rømmen siden 2016. Her avbildet med en annen norsk-marokkaner som er etterlyst av norsk politi. Foto: Privat / Aftenposten

I begynnelsen av mai i fjor ble en 32 år gammel norskmarokkaner pågrepet hjemme i Oslo. Norsk politi mener han har vært sentral i hvitvasking av over 70 millioner kroner og salg av narkotika.

Siden da har mannen sittet i varetekt. Nylig så dette ut til å endre seg, selv om flere mener faren er stor for at han vil rømme fra Norge.

Bror rømte – frykter storebror vil gjøre det samme

I midten av oktober i år ble 32-åringen fremstilt for forlenget tid i varetekt. Kripos mener at det fortsatt er fare for at han vil unndra seg straff.

For til tross for at mannen har norsk kone, ett barn og ett til på vei, mener politiet at faren er stor for at han kan rømme fra landet.

Det har nemlig skjedd før i mannens familie. Lillebroren, internasjonalt etterlyste Zakariya Rahali (31), rømte fra Norge i 2016. Siden har han oppholdt seg i Marokko, der han også har statsborgerskap. Derfra har han bygd seg opp til å bli en av de mektigste aktørene i den kriminelle underverdenen.

I flere tidligere kjennelser er det vist til at 32-åringens lillebror har rømt fra Norge. At storebroren kan komme til å gjøre det samme, erkjente også dommeren fra Oslo tingrett.

Dommeren påpekte at det ikke er tvil om at det er fare for at 32-åringen vil kunne rømme. Det ble vist til at han har sterk tilknytning til Marokko. Likevel ville dommeren la ham sitte i varetekt hjemme med fotlenke – en mulighet Stortinget åpnet for i sommer.

Neste uke starter rettssaken mot ham og fem andre menn (se faktaboks). En sak som også knyttes til lillebroren.

Forventer raskt politi

Hadde det vært opp til dommeren fra Oslo tingrett, hadde 32-åringen vært hjemme de siste ukene før rettssaken. Stedet ble beskrevet som «egnet», etter at Oslo friomsorgskontor hadde vurdert 32-åringen som egnet til en slik løsning.

Selv om det var fare for at han kunne komme til å rømme, mente dommeren at før han ville rekke å ta av seg lenken og rømme, ville en patrulje rekke å komme frem til boligen:

«Det må kunne forventes kort responstid fra politiet».

Lagmannsretten: Kan få hjelp til å rømme

Kripos anket avgjørelsen. Lagmannsretten kom frem til at 32-åringen ikke kunne sitte i varetekt hjemme med fotlenke.

«Det organiserte kriminelle nettverket som tiltalte mest sannsynlig er en del av, vil mest sannsynlig også kunne bistå med unndragelse, også om han underlegges elektronisk kontroll», skrev dommerne fra Borgarting.

32-åringens forsvarer, advokat Abdelilah Saeme, anket avgjørelsen til Høyesterett. Han sa at 32-åringen føler seg forhåndsdømt på grunn av brorens historikk.

– Mye av argumentasjonen er at han har en bror som er sånn og sånn. Men man klarer ikke å bevise at han tilhører noe nettverk som tilhører broren, sa Saeme.

Han viste til at 32-åringen flere ganger er blitt løslatt av tingretten i løpet av tiden i varetekt, men at det hver gang er blitt omgjort av lagmannsretten.

– Vi mener at faren for at han skal unndra seg ikke er så sterk som man vil ha det til. Han er norsk statsborger, født og oppvokst her.

32-åringen og hans forsvarer anket lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett. Foto: Frederik Ringnes / NTB

Får støtte av Høyesterett

Høyesterett landet denne uken på at lagmannsrettens avgjørelse var riktig. Rett24 omtalte avgjørelsen først.

Dommerne fra Høyesterett mener at hvis det er en fare for at den fengslede kan stikke av, så er de mindre egnet for å sitte i varetekt hjemme med fotlenke.

«Dette blir et særlig tungtveiende hensyn der siktede kan tenkes å få profesjonell bistand til å gjennomføre unndragelsen», påpeker dommerne.

De viser til at kort utrykningstid er av liten interesse:

«Det vil være nærliggende at flukten allerede er startet idet en fotlenke tas av eller deaktiveres».

– Undergraver tilliten til rettsstaten

Mahmoud Farahmand (H) fra Stortingets justiskomité vil ikke kommentere en pågående sak i rettsvesenet, men sier på generelt grunnlag at det norske samfunnet må erkjenne hva slags tid vi lever i.

– Når vi vet at personer i disse gjengene og nettverkene er forbundet med organisasjoner, nasjoner og entiteter som kan hjelpe dem, må vi ta det inn over oss. Vi kan ikke være naive, sier han til Aftenposten.

Han peker på at Norge må ta lærdom av Sveriges erfaringer. Han viser til at flere der har sluppet unna ved å kjøpe seg statsborgerskap i andre land – blant annet FoxtrotFoxtrotEt svensk kriminelt nettverk som er kjent for omfattende narkotikavirksomhet og bruk av ungdommer til å utføre vold. Rawa Majid, også kjent som Den kurdiske reven, er pekt ut som nettverkets leder. -leder Rawa Majid.

– Det bidrar til å undergrave tilliten til rettsstaten og statens evne til å beskytte lovlydige borgere.

Høyre vil at personer som har dobbelt statsborgerskap, og som begår alvorlig kriminalitet, bør miste det norske statsborgerskapet. Farahmand frykter også effekten av at skikkelsene i kriminelle miljøer rømmer og unndrar seg straff.

– De ender opp som forbilder og får heltestatus. Da blir det også vanskeligere å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Det må straffe seg å gjøre Norge utrygt, og det må få konsekvenser.