Vil legge elver i rør

Først må hun vinne kampen på landsmøtet i Aps ungdomsorganisasjon AUF i neste uke.

Det kan bli litt av en energikamp: Leder Hoem vil åpne vernede elver Elver som er beskyttet av loven for å bevare naturen og hindre utbygging eller forurensning. for vannkraftutbygging. Hennes nestleder vil bygge atomkraftanlegg.

– Norge og verden trenger ren energi for å nå klimamålene. Vi har i mange år hatt overskudd på kraft, men vi står nå foran en situasjon hvor vi i flere år trolig får kraftunderskudd. Da mener jeg det er på tide å løfte en debatt om vi, for å skaffe mer grønn kraft, bør åpne noen av vassdragene som er vernet i dag, sier Hoem til VG.

Det betyr i realiteten å legge vernede elver i rør, for å få mer strøm.

– Alt har sin tid. Gro Harlem Brundtlands vernelinje siden Alta-saken har tjent landet godt. Men vi står foran år med kraftunderskudd og da må vi gjøre nye vurderinger.

Hun sier at hun har ment dette lenge, uten å få gjennomslag for det.

– Men med kraftunderskuddet vi står foran, mener jeg det virkelig er på tide å gå for løsninger som kan gi oss mer ren kraft.

Hoem gir seg som AUF-leder etter fire år. Foto: Gisle Oddstad / VG

Hun utdyper:

– Motstanden mot vindkraft på land øker. Vindkraft har mange av de samme utfordringene som med de vernede vassdragene. Samiske rettigheter, reinbeiteområder og naturutbygginger. Jeg mener vi plikter å undersøke om det er vernede vassdrag hvor vi ikke møter de samme utfordringene som vindkraften gjør noen steder, eksempelvis på Fosen.

Hun peker på at det er mer moderne teknologi i dag.

– Mer moderne enn da Gro Harlem Brundtland regjerte. Det gjør at vi kan få mindre inngrep i naturen og bevare fossefall, samtidig som vi skaper ny vannkraft.

Ord og uttrykk i denne saken:

Bygging av anlegg som bruker vannets bevegelse til å lage elektrisitet.

En type kraftverk som lager elektrisitet ved å bruke energi som frigjøres fra atomkjerner.

En situasjon der det er mindre elektrisitet tilgjengelig enn det som trengs.

Rettigheter som beskytter den samiske befolkningens kultur, språk og land.

En anbefaling eller mening som ikke er delt av flertallet av en gruppe.

Vindkraftverk som er plassert i havet for å produsere elektrisitet.

Hovedpartiet som en ungdomsorganisasjon er en del av, i dette tilfellet Arbeiderpartiet (Ap) for AUF.

AUF-lederen vil ha flere vannkraftverk. Her er bilder fra Drammensvassdraget ved Gravfoss i Åmot. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Kan du peke på vernede områder som du mener kan åpnes?

– Jeg vil ikke peke på noen konkret. Men jeg mener vi må gjøre en gjennomgang av alle vernede vassdrag, for å se hvilke som vil være mest hensiktsmessig å åpne i dag.

Her er de 390 vernede vassdragene i Norge.

– Du er ikke redd for at det blir like mye bråk knyttet til en slik åpning, som det vindkraft har gitt mange steder?

– Jo, all kraftutbygging blir det stort sett bråk rundt. Norge trenger mer fornybar energi, og da mener jeg at vi plikter å undersøke hvilke prosjekter det vil kunne være mulig å utvikle. Da må vi tørre å ta med vannkraften.

Hoem går av som AUF-leder på landsmøtet 17.–20. oktober.

Hun håper å gå av med en kraftseier, men det skal holde hardt; hennes syn utgjør mindretallsinnstillingen.

RYKENDE UENIGE: Avtroppende AUF-leder Astrid Hoem og trolig påtroppende leder, Gaute Børstad Skjervø. Foto: Gisle Oddstad / VG

Han som ligger an til å overta som AUF-leder, nestleder Gaute Børstad Skjervø, er uenig med henne.

– Jeg mener at vern har en verdi. Det er et norsk politisk kompromiss og seier for naturen jeg mener bør få stå over generasjoner. Skal vi begynne å åpne norske vernede vassdrag, er jeg redd for at vi får lignende demonstrasjoner som vi så i Alta-vassdraget på begynnelsen av 80-tallet.

Det gikk hardt for seg i 1981, under Alta-demonstrasjonene. Hvor politiet her fjerner demonstranter fra anleggsområdet høsten 1981, fra Stilla. Foto: NTB

– Min bekymring

Skjervøs nervøsitet for det, holder ham ikke tilbake for å løfte en minst like provoserende løsning:

– AUF er enige om at vi trenger mer strøm, men det er uenighet om virkemidlene. Vi er enige om havvind som vår hovedsatsing, men jeg er blant dem som er åpen for atomkraft som en mulig alternativ løsning på mellomlang sikt.

AUF-leder Hoem sier nei takk.

– Min bekymring er at atomkraft først vil være tilgjengelig mot 2040, mens kraftunderskuddet kommer lenge før det. Vi har hatt høye strømpriser i noen år og strømprisen kommer til å stige hvis vi ikke greier å produsere mer kraft de neste årene.

Foto: Gisle Oddstad / VG

– Lave skuldre

Mens hun tilhører mindretallet i innstillingen til landsmøtet, når det gjelder åpning av vernede vassdrag, tilhører Skjervø mindretallet når det gjelder å si ja til atomkraft.

350 delegater kommer for å diskutere dette på AUF-landsmøtet.

– Uenighet er et godt utgangspunkt for en god debatt. Kraftdebatten er vanskelig og vi skal vise at vi kan ta den med lave skuldre, sier hun.

I norsk politikk er Frp for å åpne vernede vassdrag. I Høyre har røster begynt å åpne for det, mens i Hoems og Skjervøs moderparti, Ap, har døren vært veldig lukket.