– Rettssikkerhet går ikke ut på dato, mener støttegruppa for Farida. Ti år etter utkastelsen fra Norge krever de at hun får komme tilbake til vennene sine på Dokka.

Saken oppsummert
For ti år siden ble Farida Khurami og familien hennes tvunget til å forlate Norge, noe som utløste sterke protester i lokalsamfunnet på Dokka. Støttegruppa mener at Farida har en sterk tilknytning til Norge og at familien aldri burde blitt utvist.
På ti-årsdagen for utsendelsen krever støttegruppa at Utlendingsnemnda (UNE) omgjør vedtaket, da situasjonen i Afghanistan har blitt verre, og familien nå lever i limbo i Tyrkia etter å ha flyktet fra Taliban. De mener at UNEs beslutning om internflukt til Kabul var basert på feilaktige forutsetninger.
Støttegruppa har engasjert advokat Arild Humlen for å sende en omgjøringsbegjæring til UNE. De argumenterer for at rettssikkerheten må repareres, da det ikke var trygt i Kabul som UNE hevdet, og familien ble tvunget til å flykte igjen.
Farida har fortsatt støtte fra lokalsamfunnet, som har samlet inn penger til rettssaker og livsopphold. Hun har fullført videregående skole i Tyrkia, men står overfor utfordringer med videre studier. Farida har funnet en kreativ vei gjennom skriving, med støtte fra en lokal forfatter fra Dokka.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Det var sterke protester i lokalsamfunnet da Farida Khurami og familien ble tvunget til å forlate hjemmet sitt på Dokka i Nordre Land på dagen 14. februar for ti år siden.
Den lokale støttegruppa kom raskt på bena fordi de mente ni år gamle Farida hørte hjemme sammen med de andre barna på Dokka, og hadde så sterk tilknytning til Norge at familien ikke kunne utvises.
På ti-årsdagen for utsendelsen krever de at UNE omgjør vedtaket fordi de mener historien har vist at det det slett ikke var trygt å sende familien til Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen gjorde at familien la ut på ny flukt våren før Taliban overtok makten i 2021.
– Det har jo bare blitt verre og verre i Afghanistan, fastslår Kathrine Fossen Rosenberg i støttegruppa.
Støttegruppa gikk til sak mot Utlendingsnemnda (UNE) etter utvisningen og vant helt opp til Høyesterett i første runde, men tapte i den neste i 2018.
– Hvorfor prøver dere å få omgjort saken på nytt nå?
– Vi har en iboende rettferdighetssans overfor de vi bryr oss om, og klarer ikke å la den ligge, sier Rosenberg og fortsetter:
– Vi føler veldig at når man gjør noe feil – og vi mener fortsatt at det er en uriktig avgjørelse – så har man en plikt til å rette opp feilen som er begått.
Trosset FN-advarsel
UNE fikk medhold i Høyesterett at det var trygt å utvise familien til såkalt internflukt i Kabul i 2018, til tross for klare advarsler fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som mente det ikke var mulig med internflukt i Kabul på grunn av sikkerhetssituasjonen.
Familien og støttegruppa har igjen engasjert advokat Arild Humlen, som har oversendt en omgjøringsbegjæring til UNE på ti-års dagen.

– UNE har en plikt til å behandle og rette opp skaden, når Høyesterett la til grunn deres vurdering av at det var stabilt og trygt i Kabul. Det viste seg at det var det overhodet ikke, sier Humlen.
Advokaten viser til at familien ble drevet på flukt på nytt igjen etter utsendelsen.
– Rettssikkerhet går jo ikke ut på dato. Når vi nå kan bevise at det var ikke så trygt som UNE mente, verken i 2018 eller i 2021 under Talibans offensiv, og de måtte flykte på nytt, så må skaden repareres slik at rettsikkerheten blir ivaretatt, sier Rosenberg.
UNE bekrefter at de har mottatt en omgjøringsanmodning i Farids sak.
– Vi er tilbakeholdne med å kommentere en sak som ligger til behandling hos oss. Det jeg kan si er at vi vil behandle den på vanlig måte, på bakgrunn av innholdet i saken og utfra de reglene som gjelder. Advokaten vil få beskjed når den er ferdig behandlet, sier fungerende enhetsleder i Utlendingsnemnda, Ina Fosse, til TV 2.
Har Farida som fadderbarn
Støttegruppa har aksjonert og samlet inn penger til rettssaker og livsopphold til familie i alle år etter at Farida ble skilt fra vennene sine i det trygge nærmiljøet på Dokka.

– Vi har heldigvis fortsatt faste givere og gode støttespillere som bryr seg om Farida, og som setter inn små og store beløp i måneden. Og som liksom har Farida som sitt fadderbarn, og har hatt det lenge, sier Rosenberg.
Men alt er blitt mye dyrere i Tyrkia, og støttegruppa har også samlet inn penger gjennom Spleis og andre aktiviteter.
Farida og foreldrene har midlertidig opphold i Tyrkia, men lever i en uavklart situasjon og har ingen rettigheter og ikke lov til å jobbe.
– Og hva er det for et liv for en 19-åring når man ikke har noen rettigheter i det landet man bor i, sier Rosenberg.
Støttegruppa har hjulpet og motivert Farida gjennom tre års videregående skole i Tyrkia, men videre studier blir for dyrt.
Hun oppholder seg derfor for det meste innendørs med foreldrene sine, men støttegruppa har ikke gitt opp håpet om at hun en dag skal få et bedre liv i Norge.
I gang med bok
Støttespillerne til Farida har satt henne i kontakt med en lokal forfatter, forteller Rosenberg.
– Farida er kreativ. Hun leser veldig mye bøker. Hun tegner og maler. Og hun har begynt å skrive, forteller Rosenberg.
Kanskje blir det en bok av det en dag.
– Sist jeg snakka med henne, var hun litt lysere i stemmen, sier hun.
Kanskje det. Nå er hun i hvert fall godt i gang med det. Og det gir henne noe. Hun har jo en spesiell historie og er flink til å ordlegge seg.

Bakgrunn
Farida var fem år da hun kom til Norge. Hun gikk i fjerde klasse på barneskolen på Dokka og var 9 år gammel da hun ble tvangssendt sammen med foreldrene til deres hjemland Afghanistan, der Farida aldri hadde vært.
Utlendingsnemnda (UNE) mente det ikke lenger var grunnlag for oppholdstillatelse da Faridas far kom til Norge og ble gjenforent med Farida og moren to år etter at de kom.
Det slår støttegruppa seg ikke til ro med, fordi de mener grunnlaget for utvisningen er basert på feil faktum, nemlig at det var trygt å sende dem til såkalt internflukt i Kabul.